Det norske regnskogproblem

Norges omstridte regnskogsatsing omtales som «julenissepolitikk» i en ny rapport fra urfolk. Regnskogfondet mener rapporten er for pessimistisk.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Klima. 9. desember avsluttes FNs 17. Klimatoppmøte (COP17) i den sørafrikanske havnebyen Durban.

12.000 utsendte fra 1400 NGOer og 86 mellomstatlige organisasjoner fra 200 land prøvde å finne en løsning på klimautfordringene, etter at Kyoto-protokollen går ut i 2012. Kinas myndigheter sier de utfordrer de rikere land, som har hatt .

Samtidig viser en ny global klimaindeks, fra WWF, at Norge faller fra 6. til 15. plass blant industrialiserte land på grunn av økte klimagassutslipp. Sverige topper, mens Norge slås av land som både Storbritannia og Tyskland.

Norge faller mest på klimarankingen. Årsaken til den norske jumboutviklingen er blant annet den økte veksten i oljevirksomhet.

Faksimile: Ny Tid 09.12 cover.

Siden 2007 har den rødgrønne regjeringen og Norge til gjengjeld satset stort på regnskogsatsingen REDD (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Investeringer for milliarder til regnskogbevaring i Sør, skal kompensere for oljeutslippene i nord. Men nå viser det seg at en rekke. I forrige ukes Ny Tid kom det fra at sentrale krefter i Guyana nå vil få slutt på at Norge «får kontrollen over skogene våre og dikterer hva vi skal gjøre med dem».

Og i rapporten No REDD Papers Volume One, lansert i slutten av november og i forkant av Klimatoppmøtet, får den norske regnskogsatsingen spesielt hard medfart. Det er grupperingen «The No Redd Platform», og redaktør Hallie Boas, som står bak rapporten – der spesielt perspektivet til amerikanske og sørafrikanske urbefolkninger representeres. Og det står:

«Norge ser ut til å ha tatt på seg en REDD-julenissedrakt, der de flyr verden rundt i karbonfrie doninger for å dele ut store finansielle gaver til de som skal starte med REDD-prosjekter (altså donasjoner på mange millioner dollar til Amazonas-fondet, Indonesia og REDD+).

Men det er tydelig, tross sin helgenaktige interesse for regnskog, at Norge ikke ser til å bry seg om de tydelige motsetningene til Amazonas-fondets administrasjon, som sponser nedkutting av den samme regnskogen som fondet påstår å bevare…»

Grønnvasking

Tirsdag denne uka ble det klart at Senatet i Brasil stemte for et forslag som åpner for økt regnskognedhogging. I rapporten fra «The No Redd Platform» påpekes det at Norge ikke har kastet bort noe tid med å kalkulere inn at CO2-potensialet i Amazonas utgjør ti ganger Norges årlige utslipp av CO2:

TALER: 7. desember gikk statminister Jens Stoltenberg på talerstolen til Klimatoppmøtet (COP17) i Durban. Men ny rapport anklager Norge for å grønnvaske seg med skogbevaringen. Foto: Statsministerenskontor

«Norges første donasjon har allerede tjent som en grønnvasking av det norske statsoljeselskapet Statoils partnerskap med Petrobras, for aggressivt å øke bruken av biodrivstoff – en beryktet kilde for regnskoghogst – og plyndre Brasils enorme offshore-oljereserver, som risikerer å ødelegge det biologiske mangfoldet og lokalsamfunnenes næringsgrunnlag ved Brasils fantastiske kyst.»

Grupperingen består av forskere, aktivister, urfolkorganisasjoner og bevegelser fra Sør. De påpeker urettferdighet i regnskogprosjektene, hvordan REDD kan ende opp med å påvirke urfolk som er avhengig av skog i sitt dagligliv. De ser på REDD som «den største trusselen mot en bærekraftig framtid for Afrikas skogøkosystemer og dets skogavhengige lokalsamfunn». Spesielt påpeker de urfolk som de beskriver «har levd i harmoni med naturen i utallige generasjoner».

Dette fokuset er i sterk kontrast til norske myndigheters versjon av sine milliardsatsinger i Brasil, Guyana og Indonesia. Regjeringen skriver på sine nettsider kun om fordelene: «I tillegg til reduserte utslipp av klimagasser er det mulig å oppnå positive effekter for biodiversitet, og bærekraftig utvikling inkludert fattigdomsbekjempelse og sikring av urfolks rettigheter».

Dette blir ifølge norske myndigheter en «trippel gevinst» for klima, biodiversitet og bærekraftig utvikling. Dette perspektivet ser ut til å skape forvirring i REDD-landskapet.

– Dårlig rapport

Men mange aktører i sør er også positive til REDD og de norske regnskogmilliardene som er gitt og lovet. Det samme er norske miljøorganisasjoner som Regnskogfondet, som selv var fødselshjelper til satsingen tilbake i 2007.

– For oss er dette en kvalitetsmessig dårlig rapport, uttaler leder for Regnskogfondet, Lars Løvold, til Ny Tid. Han er i Durban denne uka.

– Perspektivet til de som har skrevet rapporten, er at alt som kan gå galt, vil gå galt. De ser heller ingen gode hensikter i REDD-prosjektet. Vi er enige i mange av bekymringene, men mener at ved å være en del av prosessen, kan man påvirke den i riktig retning. Vi har allerede opplevd at REDD har gått betydelig i vår retning. Det hadde vi ikke fått til ved å stå på utsiden.

Løvold mener de som står bak rapporten ikke er representative stemmer fra Sør. Han påpeker at de største REDD-skeptikerne er enkeltstående nord-amerikanske urfolkaktører, og en del organisasjoner fra Latin-Amerika. Han viser til at et flertall av Regnskogfondets samarbeidspartnere også er kritisk til REDD på flere punkter, men at de ønsker å være med å påvirke.

Frykten for karbonmarkedet

Mye av motstanden mot REDD er bunnet i hva ordningen kan utvikle seg til. På det amerikanske kontinent fremstilles REDD i stor grad som om systemet uunngåelig er knyttet til såkalte «offset-prosjekter», der store oljeselskaper «kjøper seg fri» ved å betale store summer til skogbevaringtiltak andre steder på kontinentet.

Dette har ført til store konflikter lokalt der folk har blitt kastet ut fra sine leveområder. Det er slike prosjekter REDD-motstanderne har i bakhodet når de nå viser sin motstand mot REDD.

– Regnskogfondet er også i mot en slik offset-versjon av REDD. At forurensere skal kunne betale seg fri med å bevare skog og at skogbevaring skal bli en del av karbonkvotemarkedet, sier Løvold.

– Men er ikke det flere mektige aktører som vil at REDD nettopp skal bli slik som disse motstanderne påpeker og frykter?

– Jo, det finnes mektige aktører og enkeltland som USA, Australia og Japan, som ønsker seg en slik REDD-ordning. Men det er ikke sannsynlig at det vil skje med det første. Det er også derfor det er viktig å være med på å styre prosessen i riktig retning.

– Kan man se for seg at Regnskogfondet trekker seg ut av prosessen, hvis REDD går i motsatt retning av det dere ønsker?

– Det er absolutt helt klart mulig en gang i framtiden. Men ikke veldig sannsynlig slik ting utvikler seg nå, svarer Løvold. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 09.12.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL