Det nordiske problem

«Tilregnelig.» Ordet kan gjøre debatten etter 22. juli mer etterrettelig. Det mener den svenske forfatteren Mattias Gardell, som står på terroristens vitneliste. Gardell sier til Ny Tid at han vil reise til Norge og tingretten for forklare hvorfor terroristens ideologi er bare litt mer ekstrem enn det som er vanlig.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Terroren. «Tilregnelig.» Dét var konklusjonen som tirsdag 10. april klokka 11 ble overlevert fra rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, i den andre sakkyndige erklæringen som ble overlevert Oslo tingrett.

De to rettspsykiaterne konkluderte med at de «finner tiltalte ikke psykotisk på gjerningstidspunktet». Det var stikk motsatt den konklusjon de første rettssakskyndige kom til. Rettsaken mot den 33 år gamle terroristen starter mandag 16. april, og den skal vare i 10 uker. Terroristen er tiltalt for drapene på 77 mennesker 22. juli i fjor: 8 i Oslo. 69 på Utøya.

Den 22. juli var dagen «som rystet det rolige skandinaviske landet til sin kjerne», oppsummerte den indiske storavisa The India Express mandag denne uka. Men hvor rystet ble Norge egentlig? Hva er annerledes nå sammenlignet med tiden før 22. juli? Har nordmenn flest og Den norske debatt egentlig forstått dybden i terrorens motiver? På jakt etter et svar, ser vi ut av landet.

Fram til den første sakkyndige erklæringen den 29. november erklærte tiltalte utilregnelig, fantes det en viss debatt rundt ideologien og verdenssynet til den tiltalte. Og om hvordan dette var påvirket av samfunnet rundt. Den erklærte utilregneligheten gjorde imidlertid at terroristen fikk merkelappen «paranoid schizofren». Han ble dermed for mange frakoblet det normale samfunnet og det politiske liv. Den svenske professoren i religionshistorie ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, er blant de som mener at terroristens «nye» tilregnelighet gjør det lettere å starte debatten igjen.

GARDELL: Den svenske professoren Mattias Gardell skrev boka Islamofobi, som kom på norsk våren 2011. Nå vil han komme til Norge og vitne. FOTO: SPARTACUS

Gardell er forfatter av boka Islamofobi (Spartacus 2011), som kom ut i Norge kun få måneder før terroren 22. juli. Nå står han på vitnelisten til forsvarerne, som ønsker å få fastslått at terroristen er tilregnelig og skal idømmes fengselsstraff, ikke psykiatrisk behandling. Gardell ønsker å komme til Oslo for å fortelle dommerne og Norge hvilken utbredt ideologi den tiltalte er del av.

– Ja, jeg tenker å stille i rettssaken. Min oppgave blir å fortelle akkurat det samme jeg forteller deg her i dag, nemlig at Breiviks ideologi ikke er hans egen, og at han er ikke alene med sine tanker og ideer, sier Gardell til Ny Tid.

BOK: Islamofobi (Spartacus)

– Kunne du ikke like godt vært innkalt av aktoratet?

– Jo, det hele er jo så merkelig som det kan få blitt. Jeg kunne like godt blitt kalt inn av både aktoratet og bistandsadvokatene.

– Men står du ikke nå i fare for å virke inn i terroristens uttenkte plan, ved å si det enig med han i at han er tilregnelig?

– Jo, det er det som gjør at jeg har veiet for og imot. Men jeg skriver det jeg skriver, og jeg kommer ikke til å si noe annet enn det. Jeg er ikke et vitne som var til stede på Utøya, men en som kan si noe om det ideologiske og den politiske historien, sier Gardell.

Muligheten som forsvant

Gardell var selv på grillfest den våte og grufulle sommerdagen da 33-åringens terrorangrep rammet Skandinavia og verden. Han ble etter hvert oppringt av journalister som fortalte om det som hadde skjedd.

– Helt i begynnelsen var det antydninger til at man både i Norge og Sverige begynte å stille spørsmålstegn ved hvordan den offentlige samtalen om innvandring hadde fått utvikle seg. Partier på ytterste høyre som Sverigedemokraterna snakket om å modere språket sitt, sier Gardell til Ny Tid.

Gardell skriver i et nytt etterord i pocketutgaven av boka om den umiddelbare tiden etter angrepet: Hvordan reaksjonen både i Norge, Sverige og resten av verdenssamfunnet endret seg i takt med erkjennelsen av at angrepet kom innenfra, fra det rasistiske og høyreekstreme miljøet. Men mens muslimske nordmenn opplevde angrep da man i timene etter bomben mistenkte Al-Qaida, som dokumentert i en ny rapport av Antirasistisk Senter, ble ingen hvite etniske nordmenn eller svensker angrepet, eller bedt om å «ta avstand fra sin kultur». Ingen terroreksperter kunne uttale seg om den høyreekstreme delen av terrorfaren. Og støtten til Norge fra Obama, Cameron og NATO stilnet.

SVENSK: Den svenske forfatteren og Aftonbladet-redaktøren Katrine Kielos mener man i Norge ikke har våget snakket om terrorideologiens utbredthet. FOTO: KIELOS

«Nå skulle det ikke lenger dras politiske veksler på terrorangrepet», skriver Gardell. Kontrasten er der også i forhold til hvordan Frankrikes Nicolas Sarkozy nå bruker terrorangrepet i Toulouse i sin valgkamo.

– Det rommet som først åpnet seg, lukket seg imidlertid igjen veldig raskt. Når så den første diagnosen til Breivik forelå, forsvant det politiske fullstendig, sier Gardell.

– Er det mulig at dette rommet nå åpnes igjen, med den nye diagnosen?

– Ja, det gjenstår å se. Foreløpig virker det ikke som de store aktørene i mediebildet har forstått at vi står overfor et alvorlig samfunnsproblem. Vi vil ikke ta den store diskusjonen, svarer Gardell.

«Nesten normal»

Han påpeker at et parti som Sverigedemokraterna slipper unna. Riksdagsmedlemmers kobling til militante «kontrajihadistiske» bevegelser ikke ser ut til å vekke oppsikt. Partiet ble for første gang valgt inn i den svenske riksdagen i 2010, med hele 20 mandater.

– Hadde de vært koblet til lignende antisemittiske grupper, eller til Al-Qaida, hadde det blitt skandale, sier Gardell.

Forfatter og frilansjournalist Kjersti Dybvig intervjuet i fjor høst den danske historikeren Bernard Eric Jensen (se eget intervju, red. anm.). Hans betraktninger rundt terroristen var den gang, før den første diagnosen forelå, at 33-åringens verdensbilde «bare er litt mer ytterliggående enn det tankegods som ofte er knyttet til den tradisjonelle kulturarvforståelsen». Intervjuet om det politiske bakteppet skulle vært trykket i Morgenbladet, men det ble avlyst etter at psykiatri-diagnosen ble kjent, får Ny Tid opplyst.

– Har 22. juli hatt noen konsekvenser for dansk innvandringsdebatt?

– I juli måned hadde vi en borgerlig regjering med Dansk Folkeparti som støtteparti. Valget i høst førte til at vi har en regjering som har et mer liberalt syn på innvandring. Om det er 22. juli eller regjeringsskiftet som har ført til en mer åpen debatt om innvandring, og mer positivitet rundt de kulturmøter den skaper, er derfor vanskelig å si, svarer Jensen.

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 14. 13.04.2012. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL