Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Det moderne samfunnets biopolitiske grunnlag

Common Immunity: Biopolitics in the Age of the Pandemic
Forfatter: Roberto Esposito
Forlag: Polity, (Storbritannia)
FILOSOFI / En immun kropp forstås som beskyttet mot inntrengere utenfra. Men som Esposito har vært inne på, har biologisk immunitet også hatt en politisk og militærhistorisk betydning.

Roberto Espositos siste bok, Common Immunity: Biopolitics in the Age of the Pandemic, tar opp igjen argumentene han presenterte i sitt banebrytende verk Immunitas: The Protection and Negation of Life (2011), som opprinnelig ble utgitt på italiensk for to tiår siden. Den gangen reflekterte Esposito over immunsystemets betydning for å definere begrepet ‘biopolitikk’, og forsøkte dermed å fylle tomrommet mellom ‘liv’ og ‘politikk’ som Michel Foucault etterlot seg. I sin nye bok tar Esposito opp igjen argumentet om det moderne samfunnets biopolitiske grunnlag i kjølvannet av covid-19-pandemien.

Immunisering

Immunisering er et sentralt tema i vår samtid, særlig i kjølvannet av to år med global pandemi. Fra sammensmeltingen av medisin og politikk til reguleringen av individuell atferd, og fra iverksettelsen av nedstengninger til utrullingen av massevaksinasjonskampanjer, har begrepet ‘immunitet’ gjennomsyret ulike aspekter av vårt liv. Som svar på covid-19-pandemien iverksatte mange land en rekke tiltak som sosial distansering og omfattende vaksinasjonskampanjer i et forsøk på å kontrollere spredningen av viruset og oppnå immunitet. For Esposito er sosial distansering et negativt biopolitisk tiltak siden det sikrer sosial beskyttelse gjennom . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement

Patricia Sequeira Brás
Patricia Sequeira Brás
Patricia Sequeira Brás teaches Portuguese Modern Cultures. The relationship between politics and cinema that motivated her doctoral work continues to shape her new research projects. Her current interests include representations of crises in cinema and video; explorations on film viewership and political and ethical engagements; communicative and affect capitalism. These interrogations are informed by work from an array of disciplinary fields within the humanities: film theory, philosophy, political theory and recent research in neuroscience.

Du vil kanskje også like