Bestill sommerutgaven her

Det lekes med drager, med snø, med en grønn greinkvast, med knuste speilbiter eller en pinjata

Avatar photo
Hanne Ramsdal
Ramsdal er forfatter.
LEK / Utstillingen til Francis Alÿs ved Copenhagen Contemporary verken forklarer eller definerer hva lek betyr. Den er snarere et arkiv over leker og danner forbindelseslinjer mellom mennesker på tvers av stedene vi kommer fra.

Videoinnstallasjon: Copenhagen Contemporary
Kunstner Francis Alÿs
Children’s Games 1999-2022

Det var tidlig morgen i oktober på hotellet ved Hovedbanegården i København, og jeg satt på en ergometersykkel på trimrommet. Skjermen ved styret tilbød meg å la sykkelturen gå langs en liten vei som snodde seg mellom nesten sorte lavendelåkre i Frankrike. Men filmen hengte seg opp på grunn av dårlig dekning. Jeg så opp og la merke til noen sprekker i en flis på veggen foran meg og oppdaget at sprekkene lignet et ansikt. Jeg måtte selv legge til nese og munn, men sprekken «tegnet opp» en hodeform, og håret og noe som kunne antyde et øye. Jeg så på ansiktet mens jeg tråkket på sykkelen, et «levende ansikt» som jeg fikk lyst til å snakke med. Jeg glemte filmen med veien langs lavendelåkrene som hadde hengt seg opp – og kjente på følelsen fra dagen før da jeg besøkte utstillingen til den belgiske kunstneren Francis Alÿs, Children’s Games 1999-2022, ved Copenhagen Contemporary. Både denne utstillingen og nå synet av sprekken i flisen vakte en fornemmelse av glede over spontan oppfinnsomhet.

Children’s Games 1999-2022

I to svære haller nærmest svever det skjermer hengende fra taket, med over tredve videoverk av barn som leker i ulike deler av verden – Mexico, Hongkong, Nepal, Sveits, Kongo, Irak, Jordan, Danmark, Afghanistan, Venezuela, Frankrike, Belgia, Marokko og Ecuador.

Barn som leker i ulike deler av verden: Mexico, Hong Kong, Nepal, Sveits, Kongo, Irak, Jordan, Danmark, Afghanistan, Venezuela, Frankrike, Belgia, Marokko og Ecuador.

Prosjektet har blitt til over tredve år på Alÿs’ reiser. Noen av filmene er fra krigsherjede land og flyktningleirer. Disse gir en annen inngang til stedene vi kjenner fra nyhetsreportasjer. De påminner oss om menneskets samarbeidsevne innenfor en felles ramme med fastsatte regler, som leken ofte er.

Barna venter på tur, følger med på hverandre og lytter oppmerksomt, det være seg i lek med en stein som skal kastes nærmest mulig en strek i sanden, eller i konkurransen der det er om å gjøre å treffe bruskorker med en planke. I andre filmer lekes det med drager, med snø, med en grønn greinkvast, med knuste speilbiter eller en pinjata. Ingen telefoner, ingen nettbrett. Bare barn i lek, ofte med andre barn. De bruker kroppen aktivt, til å hoppe strikk, ake, balansere, sparke en ball, holde dragen flyvende, løpe rundt og rundt i stolleken, slå ut handa som stein, saks eller papir.

Lyden fra de tredve skjermene

Noen av verkene er tidligere vist ved biennalen i Venezia, men dette er første gang alle verkene er samlet på et sted. Det høres. Lyden fra de tredve skjermene fyller de to hallene med latterhvin fra barn som aker, av føtter som løper, hopper, baller som treffer bakken, roping, og jeg tenkte først at jeg ikke kom til å klare å være der så lenge. Men snart glemte jeg lyden og forsvant langt inne i filmen om gutten i Kongo som dytter et hjul oppover restene fra et dagbrudd. Han jobber hardt med å skyve bildekket oppover grus og jord, og da han når toppen, legger han seg inn i dekket og ruller ned. Vel nede begynner han på nytt med det tunge arbeidet med å få dekket opp igjen. Den samme tålmodige investeringen av oppmerksomhet vises også i filmen med barna som arrangerer sneglekappløp. Sneglene får ulike krittfarger på huset, og da en av sneglene endelig kommer i mål, begynner det å regne, og krittfargene vaskes av sneglehusene. Natur møter kultur.

Videoinnstallasjon: Copenhagen
Contemporary
Kunstner Francis Alÿs
Children’s Games 1999-2022

Homo Ludens

I boken Homo Ludens: A Study of the Play- Element in Culture fra 1971 skriver den nederlandske filosofen Johan Huizinga om karakteristikkene ved lek. Det er gratis. Det er noe annet enn det vanlige livet. Det skaper orden. Det er ikke knyttet til materielle interesser. Og det er non-profitt. Han beskriver leken som en viktig aktivitet i levende kulturer, men han påpeker også at lek er eldre enn kulturen. Dessuten at dyrene ikke ventet på menneskene for å begynne å leke. Dyr inviterer hverandre til å leke via visse seremonier, de følger heller regler og har det gøy. Selv i den enkleste form for lek finnes det en mening, skriver Huizinga. I leken er noe «i spill». All lek betyr noe.

Arkiv over leker

Utstillingen til Alÿs ved Copenhagen Contemporary verken forklarer eller definerer hva lek betyr. Den er snarere et arkiv over leker og danner forbindelseslinjer mellom mennesker på tvers av stedene vi kommer fra.

Barn som aker, roper, føtter som løper, hopper, baller som treffer bakken …

Utstillingen påminner også om friheten som ligger i å fordype seg i noe utenfor seg selv, alene eller sammen med andre – som samsvarer med Huizingas tanker om lek.

Nedfelt i utstillingen ligger det en sterk humanisme og optimisme. Men mengden barn og omrisset som tegnes av livet de lever i det lille utsnittet vi ser på filmene, danner en subtil undertekst og reiser en sterk ansvarsfølelse hos meg som voksen tilskuer. Dypest sett vekker utstillingen, på lekent vis, alvorlige spørsmål om ansvar – for barna er fremtiden, og alle valg vi tar nå, påvirker deres liv.

 Ustillingen varer til 10.04.2023. Passer for barn og voksne i alle aldre. https://copenhagencontemporary.org/en/

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Ikoniske malerier og fotografier

Forbilleder: I offentlighedens Latinamerika blir uafhængighedsheltene Bolívar og San Martin eller Che Guevara og Evita, gjennom malerier og fotografier enten forgudet eller satanisert. Denne bogen ser nærmere på hvorfor.

Permanent undtagelsestilstand

ESSAY: Strømmen går, valutakurser fluktuerer, brødpriser eksploderer, brændstof forsvinder. Det er også stadige spor efter eksplosjonen. Alligevel formår Beiruts hårdtprøvede borgere gang på gang at finde fodfæste i kaos. Og kaosset er medvirkende til Beirut aldrig bliver en pusse-nusse-by.

Muslimske eliter, maktutøvelse og terror

AFRIKA: Hva kan en bok si om Boko Haram eller den porøse grensen mellom dagens Kamerun og dagens Tsjad? Eller om det førkoloniale kongedømmet Kanem-Bornu?

Grænserne for vores levemåde

FREMTID: Miljøkatastrofer, global opvarmning, civilisationskrise og planetær apokalypse har givet anledning til forestillinger om jordens undergang og tidens afslutning. Gennem en radikal antropologi gjør et par forfattere et forsøg på at genrejse vores tro på verden.

Agamben: Et brennende hus

FILOSOFI: Italienske Giorgio Agamben beskriver og tenker andre forløp for vår tenkning enn dagens mer teknologisk nihilistiske viljedrevne produksjonsparadigme. To bøker søker inn i andre muligheter enn den 'brannen' han mener vi befinner oss i. I dette essayet forsøker Astrid Nordang å bringe frem noe av dette kompliserte materialet.

Et godt liv uten stadig mer av alt

GRØNN VEKST: NY TID har her valgt å trykke et utdrag av boken Grønt manifest av vår faste kritiker. «Livskvalitet framfor veksttvang»: Tre små, men kraftfulle ord, som gir en nøkkel til endret retning på samfunnsutviklingen, der vår evige streben etter 'mest mulig' heller justeres til verdsettelse av 'tilstrekkelig'.

Endetidstanker

FILOSOFI: Mens postmodernismen innebar en eksplosjon, innebærer dagens posthume tilstand ifølge Marina Garcés en avvikling av alle muligheter – en implodering. Ja, er de håp vi i dag klamrer oss til, bare markedstilpassede behov for håp?

Camille, Hannah, Lisa, Pauline og Flora

KVINNER: Kunst som er utført av menn, vies rett og slett mer oppmerksomhet: i samlinger, i utstillingsprogrammer, i kunstlitteraturen, i kunstmarkedet. Men hva med den store mengden kvinnelige kunstnere gjennom de siste 500 årene?

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.