Det landskapet gir


Naturen går i dialog med poesien i Karin Hauganes siste diktsamling, der selve tiden er viktigste byggestein.

Novelist & book reviewer.
Email: gregnidaros@hotmail.com
Publisert: 3. januar 2018
Nye sonetter fra innsjøen
Forfatter: Karin Haugane
Forlag: Gyldendal, Norge

Natur personifiserer seg i poesi. Eller sagt på en annen måte: Poeter slipper inn denne dimensjonen som i virkelighetens kontekst er språkløs. Karin Haugane bruker grepet nokså ofte i sin siste utgivelse Nye sonetter fra innsjøen: Hun gir ikke fugler eller planter stemme, men stemmen i diktene snakker både til fauna og flora (og klimaet), og oppretter en slags dialog med den delen av verden som er sperret ute fra språket. Hun signaliserer ofte i diktene hvorfor dette skjer, og hvordan det skaper poesi for henne. I sonett 62 skriver hun i de to siste strofene:

Naturen lindrer med en menneskehånd / Trærne og vannet og fjell og planter / Lukt av gran, det sildrer, jeg …

Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn under om du har abonnement.

Innlogging

Abonnement kr 195 kvartal