Det kunstige Irak

Både sjia-regjeringens strategi og USAs politikk har ført til ISILs framvekst, samt til en splittelse av Irak i tre deler. Bagdad-regjeringen går ut mot Kurdistan-regionens selvstendighetskrav. Nå blander Israel og Iran seg.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Konsekvensen. Det irakiske parlamentet i Bagdad skulle møtes tirsdag 1. juli, men både de kurdiske og sunni-muslimske arabiske parlamentarikere bestemte seg for å boikotte samlingen.

Ikke uten grunn. Samtidig jobber nemlig regjeringen i irakisk Kurdistan (Kurdistan Regional Government, KRG), del av den irakiske føderasjonen, for en løsrivelse. 2. juli gikk statsminister Nour al-Maliki ut og advarte mot en avstemning om løsrivelse, noe KRG sier de vil prøve få gjennomført med FN-støtte.

Her i Suleimania merker vi allerede hvordan også tusener av sunni-arabere daglig flykter hit til Kurdistan, på flukt fra ekstremistene i den framrykkende Islamske staten Irak og Levanten (ISIL).

Den historiske konteksten er her viktig. Den moderne staten Irak ble dannet av Storbritannia i 1921, den het Mesopotamia før – og regionen var før britene under ottomansk styre. Det var Faisal I som ble den første kongen i Irak samme år, etter å ha blitt utpekt av den britiske høykommissæren. Monarkiet fortsatte til Irak ble republikansk 14. juli 1958.

Irak ble så styrt av sunni-arabere til 2003, da Saddam Hussein falt og rømte til Tikrit, som ISIL nå har gjenerobret. Hussein gjemte seg der til han ble arrestert av amerikanerne. Så fikk han dødsstraff av den irakiske retten, for så senere å bli henrettet i Bagdad.

Minoritetsundertrykkelse. Sjia-arabere begynte så å styre Irak ved hjelp av kurdere, da de dannet regjeringen sammen. La meg peke på den økende rollen til Iran i Irak etter at sjia-arabere fikk makt fra 2003 og fremover. Vi kan ikke skjule hvor brutalt de irakiske regjeringene behandlet alle minoritetene i Irak, uten unntak, men særlig kurdere, som alltid har vært et offer for brutaliteten fra Bagdad.

Saddam Hussein begynte etter kort tid å slakte folk fra opposisjonen når det var folk med en annen etnisk bakgrunn, som sjia-arabere i sør-Irak og kurdere i nord. Dette er hovedgrunnen som har ført til den nåværende situasjonen i Irak. Nå ser vi at statsministeren i Bagdad, Nouri al-Maliki, fortsatt fører samme politikk – lignende den til Saddam Hussein, med etnisk undertrykkelse.

Vi har hørt om misbruk av kvinner i irakiske fengsler og at mange irakere blir utsatt for tortur kun fordi de er sunnier, i Bagdad og andre byer i Irak. Det fører selvfølgelig til mer segregasjon og uro, og det reiser spørsmål om det nye Irak. Slikt har ført til vold og motstand fra sunni-arabere i midten av Irak og i Bagdad, og fra de som deler grense med kurdere i nord-Irak, i Mosul og Kirkuk.

Ventet. Det er derfor ingen overraskelse for meg at de fleste sunni-arabere støtter ISIL, på grunn av den situasjonen de har vært i siden 2003 med undertrykkelse. De mener at den nåværende regjeringen ikke representerer alle irakere: At den er sjia-dominert og uten at man jobber for andre som ikke er sjiaer, slik som kurdere, sunni-arabere og alle andre minoriteter.

Dette er en politikk som ikke fungerer for hele Irak. Og dessverre ser det ikke ut som om at alle irakere har forstått at det kan ikke oppnås demokrati uten å respektere alle, uansett hvilken tilhørighet eller etniske eller sekteriske bakgrunn man har.

Derfor reises nå et viktig spørsmål om framtiden til Irak: Kan kurdere, sjia og sunni leve sammen, eller er det bare en drøm? Er den eneste løsningen å dele Irak i tre stater, etter en sekterisk bakgrunn? Selv om det kan skape sterk motstand fra nabolandene – særlig Iran, Syria og muligens Tyrkia, som kan trues av en slik utvikling i Irak?

Jeg opplevde det personlig, da jeg var i Bagdad i 2006, at Irak i realiteten er ferdig. Jeg ville jobbe som tolk for amerikanerne under rettssaken mot Saddam Hussein. Og da så jeg hvordan de behandler folk i Bagdad, kun fordi de ikke er sjia. Heldigvis hadde jeg beskyttelse fra amerikanske styrker, for hele Bagdad virket da truende for slike som meg.

Bagdad-flukten. De siste ukene har det hver dag kommet rundt tusen flyktninger fra Bagdad til Suleimania, mange med fly. Dette kan føre til boligkrise, manglende vann og mat, og mange andre problemer for oss kurdere, som har bodd her i fred siden 1991.

Dessverre får den kurdiske regjeringen hele belastningen av disse sunni-flyktningene som flykter til oss. Dette er på grunn av frykt fra noen grupper av sjia-arabere i Bagdad, eller kanskje en slags hevn fra irakiske styrker der. Noen andre sivile frykter krig.

Derfor rømmer de fra krigsområder, som folk i Mosul og noen andre områder. Det er mange som kommer til de tre kurdiske byene Erbil, Suleimania og Duhok, men problemet er at de ikke har noe sted å bo eller noe penger. Og det kan være tørt med høye temperaturer nå på grunn av sommeren, så derfor er dette en veldig vanskelig situasjon. Det virker som kurdiske myndigheter ikke kan håndtere denne saken alene og at de kan ha behov for internasjonale hjelp, fra FN.

Det er nå blitt skapt ekstreme grupper som ISIL og andre som ikke tror på noe politiske arbeid med andre. De bruker vold til å få makt igjen i Irak. Men det er den sentrale regjeringen i Bagdad som er ansvarlig for den farlige situasjonen, som nå kan spre seg til andre land i hele regionen og skape mer ødeleggelse.

Påvirkningen. La meg også peke på amerikanerne, som også har ført feil politikk. I tillegg til nabolandene til Irak, som er hovedansvarlige for situasjonen ikke bare her, men i hele regionen. Iran og Saudi-Arabia har stor innflytelse over hele Irak og Syria, på hver sin side.

Iran påvirker sjiaene og Saudi-Arabia påvirker sunniene. Og derfor blir både Irak og Syria et sted hvor Iran og Saudi-Arabia kriger om sine interesser, ved å bruke det sekteriske kortet.

Vi har lest i mediene her at både Saudi-Arabia og Qatar støtter ISIL, og det kan være sant, når de ikke har noen gjensidige interesser med den nåværende sjia-regjeringen i Bagdad. Samtidig støtter Iran så Syrias Bashar al-Assad kun fordi hans folk er sjia. Iran kan slik bruke det sekteriske kortet til å dominere hele regionen – fra Irak via Syria til Libanon. Det betyr at både Iran og Saudi-Arabia kan spille en stor rolle for å finne en fredelig løsning for den eskalerende situasjonen i Irak og Syria. Hvis de vil.

Får ikke penger. Kurderne på den annen side: De sliter med å få enighet med Bagdad om oljeinntekter, som skulle være 17 prosent av oljeinntektene, men det ble mindre. Og Bagdad har ikke sendt penger til selvstyreområdet i nord-Irak, noe som skaper mer avstand mellom Erbil og Bagdad.

De fleste av kurderne krever nå selvstendighet. Flertallet her mener at det nå er på tide å erklære Den kurdiske staten, men dette kan være komplisert så lenge det er mange land som kan spille en stor rolle overfor det ønsket.

Den 1. juli sa Israels statsminister at de støtter kurderne i ønsket om å ha sin egen stat. Også utenriksministeren bekreftet at Israel støtter kurderne dersom de erklærer seg uavhengige. Han mente at kurdere er et folk som ikke ekstreme og at de da kan ha gode forhold med Israel.

Men samtidig går Iran mot en eventuell selvstendighet av kurdere i Irak. Iranske aviser skriver denne uka at kurdere vil gjøre det vanskelig for dem, og at Iran skal stå imot selvstendighet. Dette kom som et svar fra Iran på israelske myndigheters uttalelser.

Tyrkia har på sin side gode forhold med kurderne, særlig økonomisk. Iraks Kurdistan selger olje til Tyrkia, og det er tusenvis av tyrkiske selskaper som jobber i Erbil, Suleimania og Duhok.

Delingen. Og her dukker det opp et viktig spørsmål om framtiden for Irak med denne utviklingen: Er det ikke bedre for alle irakere hvis Irak blir delt i tre for irakere? Dette med tanke på at jeg aldri tror det blir fred i dagens Irak. Sekterismen fører til uro i Irak, og det vil nok aldri bli stabilt. Det er et land med masse olje og andre viktige naturressurser.

I løpet av den siste uka ble folk i Suleimania og resten av Kurdistan mer opptatt av manglende bensin, noe som påvirker transporten. Priser på matvarer stiger, i tillegg til at folk som jobber i staten ikke har fått lønna si – fordi irakiske myndigheter ikke har sendt penger til selvstyreområdene siden januar.

Kurdere utgjør 17 prosent av hele befolkningen i Irak og de bor mest i nord. De fleste av dem er sunni-muslimer, men det finnes flere andre religioner i Kurdistan – og alle er frie til å praktisere den religionen de ønsker. Det finnes her også et slags demokrati, som er bra i forhold til hele Midtøsten bortsett fra Israel. Som i Europa blir det avholdt reelle valg hvert fjerde år. Avisene kan skrive hva de vil, selv om fem journalister ble drept i fjor av ukjente personer.

Ikke irakere. Kurdistan har masse olje og andre naturressurser, og det er omlag seks millioner som bor den nordlige delen av Kurdistan, i dagens Irak. Kurdere betrakter seg som kurdere, og de sier aldri at de er «iraker», men kurder. Og de mener at den kurdiske staten skal opprettes en dag, uansett hva andre land gjør.

Kurdere peker på at det har aldri vært stabilt i Irak, og at det alltid har vært sekteriske krangler – som har ført til krig og ødeleggelse. Derfor er det lurt å dele Irak i tre.

2. juli ba også sunni-arabere om en selvstendig sunni-region, styrt av dem og ikke av sjia-arabere i Bagdad. Dette er et tegn på at grupper av arabere, både sjia og sunni, er overbevist om en splittelse av Irak er den beste måten for å skape samling og fred i regionen.

Halwest Qadir er oppvokst i Kurdistan. Qadir har skrevet bok, er oversetter og skribent. Han var i 2006 tolk for USA i Bagdad. Qadir har siden 2010 vært oversetter for Ny Tid. Han fikk i vinter beskjed fra UNE om at han ikke får opphold Norge. Han bor for tiden i Suleimania, i Iraks Kurdistan-region.


---
DEL