Ill.: Ramses www .libex.euSe
Ill.: Ramses, se www .libex.eu

Det kommende teknologiske tiåret


Vil økt kontroll eller overvåkning i dette tiåret etter hvert overlates mer til algoritmer som selv gjennomfører handlinger basert på såkalt «actionable intelligence»?

Avatar
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2020-01-01

Kunstig intelligens (KI) og bioteknologi vil forandre hva det vil si å være menneske – både vår frihet, hverdag og moral. Skal vi tro Yuval Noah Harari (Sapiens og Homo Deus), vil forandringen være større i vårt århundre enn i hele menneskehetens historie.

Mitt tema her er dette nye tiåret fra 2020 – og hvordan vi vil leve med forskjellige former for overvåkning og tingenesinternett (IOT). På mikroplanet, din egen verden, vil tingene du eier, bli mer og mer kontrollert utenfra via tingenes internett. Eksempelvis kan din billige Tesla reguleres via et tastetrykk fra Musk & Co i Palo Alto – de kan eksempelvis bestemme hvor langt batteriet skal rekke. Når Tesla sitter med slike kontrollmuligheter, eier du da egentlig bilen, eller har du bare en lisens? Og hva med Fiat Chrysler, som tilbakekalte 1,4 millioner biler da det viste seg at en ekstern hacker klarte å fjernstyre en av bilene deres – stereoanlegg, vindusviskere, motor, bremser og styring?

Og hvor lenge eier du en smartphone om den ikke garanteres å være oppdaterbar lenger enn to år (Android) eller fem (iPhone)? Konsumet av nye ting er så frenetisk [se garantitid i sak på side 11] at vi vel i dette tiåret heller må venne oss til at vi bare eier en lisens.

I dette nye tiåret vil hjemmet ditt kunne utstyres med smarte tv-er, smart belysning og nettoppkoblede høyttalere (Google Home). Hva med en mer «levende» hverdag der skrekkfilmen kombineres med stuens lamper som flimrer og skifter farge, lyder som høres fra andre rom, og du kjenner vibrasjoner du ikke vet hvor kommer fra? Du får fremdeles i dagens hverdag kameraovervåkede kjøleskap som hjelper deg med innkjøpet. Fjernstyrt oppvarming sørger for varm hjemlig velkomst. Dørklokken din med kamera og automatikk kan slippe inn dem du vil, selv om du ikke er hjemme. I dag følger – i det minste i Italia – overvåkningskameraer automatisk med når du installerer internett.

Men hva med denne oppkoblede verdens hackere? Er du en av dem med sykehus-kontrollert pacemaker eller insulinpumpe? Da kan du en dag kanskje bli utsatt for en ny drapsmetode om noen vil stoppe deg.

Vi vil nok også se en økning av kriminelle hackere som forlanger en løsesum for å gi deg tilbake kontrollen over datamaskinen din etter å ha infisert den med såkalt ransomware; truer med å spre offentlig hva du har lagret privat; lar lyset i stuen stå og blinke; eller truer med å la deg kjenne pacemakeren fuske – helt til du har overført et beløp til en kryptokonto. Og driver du en av Starbucks kaffebarer med internettstyrte kaffemaskiner – hva gjør du når en hacker får dem alle til kontinuerlig å spy ut damp?

Algoritmene

I dette kommende tiåret vil nyere teknologi ta fra mange noe av kontrollen. Men også kontrollen over deg selv: Med kunstig intelligens som behandler innsamlede stordata, om det er via Facebook, Google eller annen overvåkning av hva du gjør på internett. Vi snakker da ikke bare om tilpassede annonser eller anbefalte bokkjøp på Amazon, men også hvor du beveger deg med bilen din, smartphonen din og hvem du snakker med – om ikke også hva du sier og skriver via amerikanske NSAs XKEYSCORE.

Noen vil nok i dette kommende tiåret mene at algoritmene vil kjenne deg bedre enn du gjør selv. Kanskje hjulpet av din smarte madrass som måler hjerterytmen mens du sover, eller din Apple Watch som registrerer («watch») din daglige rytme og kroppsbevegelser. Og dete hele lagret i en data-cloud. Forsikringsselskapet ditt vil jo så gjerne tjene bedre ved å tilby «individtilpassede» bil- og livsforsikringer ut fra hva de får tak i av slike stordata.

Overvåkning

La meg skifte perspektiv. Hvem hjelper til med mer «politisk» overvåkning?

Jo, det er eksempelvis selskaper med navn som NSO Group, Gamma Group (deres FinSpy) eller Memento Labs. Førstnevnte er i dag saksøkt for å ha lisensiert Pegasus, en spionvare som antatt overvåket Jamal Khashoggi, journalisten som ble drept i den saudiarabiske ambassaden i Istanbul. Vel, dette israelske selskapet ble i oktober ifølge The Economist også saksøkt av Whatsapp for at programvaren ble brukt til å hacke kontoen til 1400 Whatsapp-brukere. Og i november tok igjen en del av NGO Groups medarbeidere ut søksmål mot Facebook for å ha blokkert deres Facebook-profiler.

Med overvåkningens mentalitet følger sanksjonering spesielt overfor avvikende atferd.

Nevnte firmaer selger også data eller programvare til maktfulle myndigheter som ønsker å overvåke sine borgere. Memento Labs har eksempelvis FBI og et saudiarabisk spionfirma som kunder.

På den annen side er argumentene for overvåkning en bekjempelse av kriminalitet som allestedsnærværende «terrorisme» eller narkosmugling.

Et eksempel på utstrakt statlig overvåkning er der USA i 2011 – ifølge The Economist – skaffet seg rundt 327 000 timer (37 år) med overvåkningsmateriale fra sine rundt 11 000 droner. Man har i dag  kunstig intelligens for å tolke materialet av big data. Det amerikanske forsvarsdepartementet har nå uttalt at kunstig intelligens er «poised to change the character of the future battlefield». Det betyr en enorm satsing på krigføring i vår tids oppkoblete  «cyberspace».

Kina har dessuten tatt mål av seg til å bli ledende innen kunstig intelligens innen dette tiåret er omme – deres statlige overvåkning av borgernes atferd når som kjent stadig nye høyder nå med straff og premiering. Og Putin uttaler at «den som blir ledende innen dette området, vil bli verdens hersker».

Der kampene ble utkjempet fysisk før i tiden, vil man med dette tiåret se «krigshandlinger» intensiveres på mer indirekte lammende områder. Her kan nevnes strømutkobling i byer (som 14 steder i Venezuela sist sommer?) eller bruk av droner og «innbrudd» i andre lands datasystemer. Eksempelvis har kunstig intelligens med hell blitt brukt for koordinering av seks amerikanske droner som interagerte selvstendig mens de utførte et angrep.

Spørsmålet blir om økt kontroll eller overvåkning, vil etter hvert overlates mer til algoritmer som selv gjennomfører handlinger basert på såkalt actionable intelligence.

Og med overvåkningens mentalitet følger sanksjonering – spesielt overfor avvikende atferd. Beveger du deg utenfor hva som er normalt, er du utsatt.

Frihet

I tiåret vi så vidt er inne i, vil vi også se et større skille mellom «minoriteten», som bruker og behersker teknologi optimalt, og «majoriteten», som i økende grad får automatisert dagens jobber og må ta til takke med mer lavtlønnede yrker – eller få statsstøtte som «ubrukelige» så lenge det varer.

På én måte utvider hjelpende teknologi, kunstig intelligens, bioteknologi og forskjellige tekniske proteser menneskets virkefelt. Dette gir frihet for noen.

Spørsmålet er om denne «minoriteten» av selvstendig tenkende er av en sosialliberal eller anarkistisk legning og tenker både internasjonal frihet og solidaritet – til forskjell fra «majoriteten» av nyliberalister, nasjonalister og populister, som egoistisk tenker mest på seg selv.

Velkommen til 20-tallet!

Abonnement kr 195 kvartal