Det glemte valget

Mens alle snakker om stortingsvalget, kjemper for første gang to kvinner om å bli president på Sametinget. Aps gruveutspill splitter dem. Likevel er sametingsvalget glemt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tvekamp. Det er ikke bare på Stortinget i Oslo at Arbeiderpartiet sliter med å sikre posisjonen som det største partiet. Det samme skjer nå på Sametinget i Karasjok.

I skyggen av stortingsvalget foregår det nå en dramatisk innspurt i sametingsvalgkampen fram mot valgdagen 9. september. Ved valget i 2009 ble Arbeiderpartiet største parti med 27 prosent oppslutning, mens Norske Samers Riksforbund (NSR) fikk 21 prosent.

Dermed fikk Ap hele 14 av de 39 mandatene i Sametingssalen i Karasjok, inkludert sametingspresidenten, Egil Olli.

Men også blant de stemmeberettigede til Sametinget sliter Ap. På augustmålingen var Norske Samers Riksforbund blitt jevnstor med Ap. Og på siste måling nå i september har NSR steget til 28 prosent, mens Ap er nede på 24 prosent. Ingenting er sikkert i det samiske valget i år.

Tor Kjetil Kristoffersen, nyhetsredaktør i den største samiske avisa, norskspråklige Ságat, tror det blir et spennende valg.

– De to store partiene, Ap og NSR, har tradisjonelt ligget tett på meningsmålingene, slik de gjør nå. De vil ikke får rent flertall på Sametinget ved valget. Småpartiene er derfor jokere, som kan danne koalisjon med én av de store for å danne «regjering» på Sametinget. Det er derfor umulig nå å si nå hvem som kommer til å få makten mandag, sier Kristoffersen.

Ved sist valg ble Frp for første gang valgt inn på Sametinget, med tre mandater – det samme som det nye samiske partiet Árja. Høyre og Nordkalottfolket fikk én politiker inn hver, noe verken SV eller Venstre klarte med under én prosent oppslutning.

Kvinneduellen

Nytt i 2013 er det at to kvinner for første gang kjemper om tronen på Sametinget.

Sametingspresidenten Egil Olli stiller ikke til gjenvalg, og dermed er NSRs Aili Keskitalo og Arbeiderpartiets Vibeke Larsen de to store favorittene før høstens valg. En Sentio-meningsmåling viste tirsdag at Aili Keskitalo, som var sametingspresident fra 2005 til 2007, er den presidentkandidaten velgerne har mest tillit til.

Samtidig gjorde Ap et godt skolevalg onsdag og holdt stand med 17 prosent oppslutning, mens NSR sank ned til 20 prosent – selv om det vel å merke fortsatt er det største partiet blant unge.

Stadig flere skriver seg inn i samevalgmanntallet. Siden 2001 har valgmanntallet økt med rundt 5000 personer, og det ligger nå på 15019. Veksten har vært størst i Sør-Norge, altså utenfor de tradisjonelle kjerneområdene i nord.

VALGBAR II: Arbeiderpartiets Vibeke Larsen har sittet på Sametinget siden 2004. Nå er hun en av to kandidater til å bli ny sametingspresident etter partikollega Egil Olli. FOTO: Sametinget

– Grunnen kan være at man gjennom kampanjer og informasjonsarbeid har forsøkt å bevisstgjøre velgere. Unge samer er stolte av sin identitet. Det er den eldre generasjonene som kvier seg for å melde seg inn i valgmanntallet, sier Kristoffersen.

Gruvesaken splitter

En av årets viktigste saker er spørsmålet om man skal åpne Finnmark for gruvedrift eller ikke. Aps næringsminister, Trond Giske, ønsker å gjøre Norge til et attraktivt land for mineralindustri, og han vil åpne opp for internasjonale gruveselskaper i Nord-Norge.

NSR er på sin side imot utvikling av gruvedrift som kan ødelegge for samisk naturbruk og næringsvirksomhet. Partiet mener at Mineralloven, slik den er nå, ikke oppfyller statens folkerettslige forpliktelser ovenfor samene.

Aili Keskitalo har uttalt til NRK Sápmi at Giske «kaster alle prinsipper over bord når han vil overkjøre lokaldemokratiet, reindrifta og miljøhensyn for i full fart å sette i gang det såkalte nordnorske mineraleventyret». Hun anklager det samiske Arbeiderpartiet for å være for vage i gruvespørsmålet.

Glemt valg

Alle de sju store partiene på Stortinget stiller også til valg i Sametinget, med sine respektive underpartier. I tillegg har ti samiske partier valglister, de største Árja og NSR. Bare rundt halvparten av alle stemmene går til stortingspartiene.

For velgerne ved sametingsvalget følger ikke bare de norske trendene, konkluderte den første sametingsvalgundersøkelsen, etter valget i 2009. Jo Saglie og en gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, Norut Alta og Samisk høgskole viderefører nå valgprosjektet.

Ifølge Saglie er sametingsvalget et glemt valg i den norske mediehverdagen. NRK Sápmi følger valget på kloss hold. Det gjør også de få samiske avisene og lokale medier i Nord-Norge. Men i riksdekkende medier skviser stortingsvalget ut sametingsvalget. I norsk rikspresse nevnes ikke sametingsvalget i månedene før valget. I mediearkivet Atekst gir «sametingsvalget» kun to treff i riksdekkende presse i 2013.

– I Nord-Norge og særlig i Finnmark har sametingvalget en helt annen plass i folks bevissthet, sier Saglie.

– Mangelen på informasjonskanaler er et problem, særlig for de velgerne som bor i Sør-Norge og som ikke har et samisk miljø, avslutter Saglie i Ságat. ■

Ingen hjemmesitter

Sarakka Gaup (22) bor i Oslo og spiller teater i Nordic Black. Hun følger nøye med på sametingsvalgkampen. Mandag stemmer hun.

AURORA HANNISDAL


Bevisst. – Min hjertesak er bevaring av det samisk kunst- og kulturuttrykket, gjerne i samspill med det moderne.

Det sier Sarakka Gaup, Oslo-kvinnen som mandag stemmer ved sametingsvalget, før hun tilføyer:

– Gruvesaken er også viktig.

Gaup har familierøtter i Kautokeino, og hun har familie nordpå som hun besøker ofte.

– Mange i familien min driver med reindrift. Jeg vet at gruvedrift skaper arbeidsplasser, men samer livnærer seg også av naturen, gjennom reindrift og fiske. Faren er at miljøet ikke blir spart, og at gruvedriften ødelegger for reindriften og fisket. Jeg vil bevare kulturlandskapet urørt, sier hun. Saken preger nå også kampen mellom Ap og Norske Samers Riksforbund (NSR).

Sarakka Gaup har alltid vært stolt av sin samiske identitet. Hun gikk i samisk barnehage og fikk samisk språkopplæring på grunnskolen.

– På videregående fikk jeg ikke lære samisk. Rett til språkopplæring er en sak som opptar meg, forteller Gaup.

For samer sørpå kan valgkampen om Sametinget virke fjern. Likevel skal de fleste av Sarakka Gaups samiske venner i sør stemme.

– Hjemmesitterne er ikke min generasjon. Det er de eldste som ikke stemmer.

Sarakka Gaup har forhørt seg om sametingsvalget i partibodene i Oslo. Mange av stemmefiskerne har ikke kunnet svare.

– Det er mange som glemmer sametingsvalget, sukker Gaup. ■

Skjebnevalget

Ikke bare SV står mandag overfor et skjebnevalg. Det samme gjør velferdsstaten, sier Manifest Analyse og Audun Lysbakken.

AV TIKA SOFIA LEÓN tips@nytid.no


Svenskesuget. Mens de rødgrønne partiene i Sverige – arbeiderpartiet Socialdemokraterna, Miljöpartiet de gröna og SVs søsterparti Vänsterpartiet – opplever en økende oppslutning om deres prosjekt under den borgerlige Reinfeldt-regjeringen, møter de rødgrønne regjeringspartiene i Norge en tilsvarende oppoverbakke.

På nettsiden Poll of Polls har SV den siste uka nærmet seg 5 prosent oppslutning i snitt på målingene, spesielt hos de byråene som sammenligner svarene med 2009-valget. Men sperregrensen er faretruende nær, og SV-leder Audun Lysbakken manglet på en måling tirsdag ennå 1200 stemmer på å bli valgt inn på Stortinget fra Hordaland.

Da Ny Tid rett før sluttspurten spurte Lysbakken om hva som nå er den viktigste saken som står på spill, svarte han at det er Norges velferdspolitikk.

– En av de sakene som er viktigst nå, er det store veivalget vi står overfor, mellom et sterkt fellesskap og økt privatisering. Dette er betydningsfulle motsetninger som bør vektlegges, sier SV-leder Lysbakken til Ny Tid.

Ebba Boye, utreder i Manifest Analyse – Senter for samfunnsanalyse, er enig med SV-lederen. Hun påpeker at det skal ikke så mye til for å rive ned den norske velferdsstaten, og at konsekvensene av et borgerlig-regjeringsskifte kan få nær irreversible konsekvenser:

– Når man først åpner opp for store private aktører, er det vanskelig å reversere. De får mye makt og kan true med å legge ned på dagen dersom framtidige politikere prøver å regulere dem strengere, sier Boye til Ny Tid.

Svensk politikk på norsk

Høyre har under høstens valgkamp gått til valg på «nye ideer og bedre løsninger innenfor skole, helse, samferdsel og trygge arbeidsplasser». Men forfatteren av en av årets mest omtale valgbøker mener at mange av disse «nye ideene» er inspirert av den borgerlige regjeringen i Sverige, som siden 2006 har sittet på makten og privatisert store deler av velferdssektoren.

«De siste sju årene har det svenske samfunnet endret seg dramatisk. Vi har fått en massiv privatisering, vi har fått en dramatisk økning av forskjeller og ikke minst en gigantisk arbeidsledighet, og da særlig blant ungdom.»

Det sier Wegard Harsvik, leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet og forfatter av boka Blåkopi – Høyres svenske strategi (Manifest), i kortfilmen av samme navn.

Venstresiden i Norge har ved flere anledninger pekt på likheter og å vist til erfaringer fra «söta bror», men dette har blitt avfeid av høyresiden som skremselspropaganda. Kato Nykvist, kommentator i Nationen, skrev 31. juli at «en skulle nesten tro at det står en slags transformator langs grensa, der nabolandenes høyrepolitikk med uheldige utslag veksles om til norsk høyrepolitikk med fantastiske resultater». Det er særlig innenfor områder som skolepolitikk, velferdspolitikk og arbeidslivspolitikk at Nykvist mener likheten er slående.

Tydelige motsetninger

I løpet av valgkampen har utenrikspolitiske spørsmål og asylbarna vært så å si fraværende. Dette er typisk for norske valgkamper, mener Lysbakken, som synes at et annet tema som også har fått for lite oppmerksomhet, nemlig skolepolitikken:

– Det har vært mindre debatt om skolen enn det burde være. Motsetningene mellom høyre- og venstresiden er faktisk ganske tydelige motsetninger, både når det gjelder privatskoler og karakterer i barneskolen. Men også i behovet for flere lærere som vi mener er det viktigste, sier Lysbakken til Ny Tid.

Mens SV ønsker å forsvare og styrke fellesskolen, har Høyre gått til valg på at dersom de kommer i regjering, så vil de sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte «friskoler», som et alternativ til den offentlige skolen. «Friskoler» er private skoler eid av store internasjonale konsern med høye profittkrav.

– Vi kan forvente en økning i antallet privatskoler, dersom det blir et regjeringsskifte, forteller Boye Ny Tid.

SV-lederen mener noe av det viktigste man kan lære av Sverige, er at privatisering og konkurranse vil ikke gi mer kvalitet – verken når det gjelder skole eller helse.

– Sverige er et veldig tydelig eksempel på at høyrepolitikk fører til større forskjeller og en negativ utvikling. Eksempler på dette kan blant annet hentes fra den omfattende privatiseringen av skole- og helsesektoren. Mens den økonomiske ulikheten har gått ned under den rødgrønne regjeringen i Norge, har forskjellssamfunnet i Sverige økt raskt de siste årene, sier Lysbakken.

Lettere å rive ned

I SVs arbeidsprogram står det at et av partiets prinsipper for offentlig velferd er at «velferdsstaten er et spleiselag, der skattepengene brukes på velferd til alle».

I en kommentar av Ingrid Wergeland, vikarierende forlagssjef i Forlaget Manifest, kommer det frem at svekkelsen av sykelønnsordningen i Sverige har ført til at «færre svensker enn før føler seg trygge på velferdsordningene som sikkerhetsnett om de blir syke». I Norge sier Høyre at de ikke skal endre sykelønnsordningen, men samtidig ønsker de å kutte 523 millioner til sykelønn i sine alternative statsbudsjetter. Istedenfor ønsker de å innføre normert sykemelding, hvor hver diagnose knyttes til et gitt antall dager sykemelding.

– I de kommunene der de borgerlige-partiene har makten, ser man allerede en privatisering av sykehjem, hjemmehjelp og barnehage.

Høyre og Frp har varslet at de ønsker flere private helsetjenester, noe som vil føre til at vi blant annet vil se mange private sykehus dersom vi får en borgerlig regjering, sier Boye til Ny Tid.

Reklamelokking

– Nordmenn vil få en rekke kommersielle helse- og omsorgsselskaper å velge mellom. Allerede i dag er utfordringene at ideelle aktører blir utkonkurrert av kommersielle konserner i anbudsrunder, sier Boye.

Hun viser til Sverige, hvor konsekvensene har vært at store konserner har tiltrukket seg mange brukere ved hjelp av reklame, men hvor tilbudet de leverer er av lav kvalitet.

– Det har vist seg å være veldig vanskelig for den gjengse svenske å vite hvilket av de mange selskapene som leverer best kvalitet. På den måten har konsernene kunnet kutte i bemanning og kvalitet, mens eierne har hentet ut enorme profitter. Det er ingenting som tyder på at ikke det samme vil skjer i Norge, påpeker Boye. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 06.09.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL