Det glemte mordet

Ett år er gått siden drapet på min venn Natalia Estemirova, men etterforskningen står på stedet hvil. President Medvedev holder sin beskyttende hånd over gjerningsmennene.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Moskva, Russland. 15. juli var det ett år siden drapet på den kjente tsjetsjenske menneskerettighetsforkjemperen Natalia Estemirova. Drapet skjedde dagen etter at jeg hadde kommet tilbake fra en av mine reiser i Tsjetsjenia. Mellom 9. og 14. juli 2009 jobbet jeg sammen med Natasja, og bodde hjemme hos henne. Natasja var i mange år min betrodde venn og veileder, og hennes hjem var sentralt for meg i Tsjetsjenia.

Den 15. juli klokka 07.30 dro hun hjemmefra, men nådde aldri bussholdeplassen. Hun ble dratt inn i en bil av personer i kamuflasjeuniformer, uten maske. Dette skjedde i mange vitners nærvær, praktisk talt midt i sentrum av Groznyj. Omtrent klokka 16.00 samme dag fant de Natasja død i veikanten langs den føderale motorveien i Ingusjetia, naborepublikken til Tsjetsjenia. Hun hadde fem skuddskader i kroppen – tre i brystet og to i hodet.

Dette var ikke bare et bestilt mord. Det var en karakteristisk henrettelse av en «samfunnsfiende».

«Fiender av staten»

For kort tid siden gjorde en av de statlige tv-stasjonene et intervju med den Kreml-oppnevnte tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov. Han kalte menneskerettighetsorganisasjonene som jobber i Tsjetsjenia for «fiender av folket, fiender av loven, fiender av staten». Samtidig hersker det fullstendig taushet fra offisielt hold om etterforskningen av mordet på Natalia Estemirova. I løpet av året som er gått siden hennes død, har verken etterforskningsorganene, makthaverne eller russiske politikere ytret et eneste ord til hennes minne. Kun takket være tyske journalister har vi fått vite at Russlands president Dimitri Medvedev husker noe som helst om den myrdede menneskerettighetsaktivisten.

Det skjedde under den andre russisk-tyske næringslivskonferansen (15. juli i Jekaterinburg, overs. anm). For andre gang gjorde utenlandske journalister det russiske journalister lenge har vært ute av stand til å gjøre. Akkurat som i fjor valgte de ikke å spørre Angela Merkel og Dimitri Medvedev om tyske investeringer i Russland, men om Natalia Estemirova. Og akkurat som i fjor ble Medvedev nødt til å avlegge rapport om drapet.

Med en tydelig irritasjon som han verken kunne eller ville skjule, fortalte den russiske presidenten at «etterforskningen går som normalt», og at «morderen er identifisert og ettersøkes internasjonalt». «Dere må huske», sa Medvedev, «at slike kompliserte saker vanligvis tar lang tid å løse».

DNA-spor

Fordi jeg fulgte Natasja Estemirova i hennes siste dager, ble jeg ansett som vitne og fikk derved en viss kjennskap til dem som etterforsket mordet på henne. Både for meg og for mange andre av Natasjas kolleger ble løsningen på dette mordet en personlig sak. Det er kanskje nettopp derfor både jeg og alle som aktivt har samarbeidet i etterforskningen, vet mer enn president Medvedev. For makthavernes oppførsel i året etter mordet har tydelig vitnet om at dette ikke er et prinsippspørsmål for dem. Det er snarere et meget ubehagelig spørsmål.

Fra en moderne kriminaletterforskers synspunkt, er ikke mordet på Natalia Estemirova en særlig komplisert affære. Allerede i etterforskningens første etappe, under obduksjonen av liket, ble det funnet tre ulike DNA-spor. Det ble dermed klart at det måtte være tre personer som var direkte knyttet til mordet.

Det er meget sjelden at etterforskere finner mordernes DNA etter et bestillingsmord. Slike mord foregår som regel uten noen direkte fysisk kontakt mellom morderen og offeret. Men Natasja ble jo først bortført! På Natasjas kropp fant etterforskerne flere blåmerker. Nettopp på grunn av disse blåmerkene kunne en finne DNA fra tre ulike gjerningsmenn.

Allerede i de første dagene av etterforskningen, dukket det opp tre navngitte tsjetsjenske polititjenestemenn i etterforskernes søkelys. De var alle ansatt i Kurtsjaloje-provinsens ROVD (regional avdeling av innenriksministeriet): Sultan Bilajev, Musa Samilajev og sjefen for avdelingen, en av president Ramzan Kadyrovs nærmeste allierte: Khamzat Edelgirev.

Den siste uka i sitt liv hadde Natasja aktivt etterforsket flere tilfeller av bortføring og summariske henrettelser hvor øyenvitner hadde utpekt politimenn fra Kurtsjaloje-avdelingen som gjerningsmenn.

Menneskerettighetsaktivister trues

Alle internasjonale medier meldte om mordet på Natasja Estemirova og om henrettelsen i Akhkintsju-Barzo. Det er viktig å følge begivenhetene kronologisk etter dato.

7. juli 2009 bortføres Rizvan Albekov og hans mindreårige sønn Aziz av politifolk fra Kurtsjaloje-avdelingen. Rizvan blir skutt samme dag. Innbyggere fra hjembygda hans, Akhkintsju-Barzoj, er til stede under henrettelsen.

9. juli gir Natasja et intervju der hun forteller om en ny voldsbølge i Tsjetsjenia. Hun navngir enkelte tsjetsjenske politimenn som beviselig har deltatt i mordet på Rizvan Albekov.

10. juli krever president Kadyrov at kommisæren for menneskerettigheter i Tsjetsjenia tar seg av menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, der Natasja jobber. Den tsjetsjenske ombudsmannen beskylder Memorial for å «sverte tsjetsjenske myndigheter», og uttaler advarende: «Om Anna Politkovskaja (russisk journalist, drept i 2006, red.anm.) hadde vært forsiktigere, ville hun vært i live enda».

15. juli dør Natalia Estemirova.

Medvedev blander seg inn

I et halvt år var det kun én versjon om mordet som gjaldt i etterforskningen – politimennenes. Etterforskerne hadde DNA-spor av tre gjerningsmenn. De hadde informasjon fra øyenvitner som hadde sett Natasja bli bortført, og som hadde sett gjerningsmennene. De hadde helt konkrete mistenkte – polititjenestemenn fra Kurtsjaloe-avdelingen.

For å kunne bekrefte eller avkrefte politimennenes innblanding i saken, var etterforskerne nødt til å få tak i DNA-prøver fra disse personene, og teste det mot sporene som var funnet. Dette ble aldri gjort.

Etterforskerne lette heller ikke etter øyenvitnene til bortførelsen av Natalia Estemirova, selv om deres forklaringer kunne ha blitt brukt som underbyggende bevis for å identifisere gjerningsmennene.

Hvorfor var etterforskningsorganene så passive? Kanskje fordi alle disse «Kurtsjalovene» var lydige mot den som hadde bestilt mordet på Natalia Estemirova?

Det som er synd, er at de høyeste lag i Russlands maktelite har gitt tydelige signaler. To dager etter mordet, kunngjorde president Medvedev at han nekter for at Ramzan Kadyrov hadde noe med forbrytelsen å gjøre. Medvedev sa at Kadyrovs fiender brukte mordet til å «ødelegge Kadyrovs omdømme».

Medvedevs kunngjøring ble brukt til å koke sammen en ny versjon, som ble brukt av påtalemyndighetene og FSB – landets ledende hemmelige tjeneste.

Ifølge denne versjonen ble Natalia Estemirova drept av tsjetsjenske opprørere «med den hensikt å ødelegge omdømmet til Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov». Den eneste som er blitt siktet for mordet, er opprøreren Alkhazur Basjajev.

Død mistenkt

Da president Medvedev fortalte de tyske journalistene at «morderen ettersøkes internasjonalt», fortalte han ikke sannheten. Basjakev er nemlig en død opprører. Han ble drept under en spesialoperasjon i Tsjetsjenia i fjor høst. Og da hjelper det ikke en gang å tilkalle Interpol.

Tok Medvedev feil? Det tror jeg ikke. Det er denne metoden russiske myndigheter benytter for å skjule bestillingsmord. Det er viktig å trekke ut tiden. Det kommer til å gå enda et år. Og hvis en eller annen utenlandsk journalist husker på mordet på Natasja Estemirova under neste årlige tysk-russiske pressekonferanse, kommer Medvedev til å si til det vestlige publikum: «Morderen fikk som fortjent».

Men russerne kommer til å tie, for de husker det ikke.

Det er gått ett år siden mordet på Natasja Estemirova. Det kom 30 personer til minnemarkeringen i Moskva sentrum. ■

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen

Elena Milashina er tidligere kollega av Anne Politkovskaja og journalist i Novaja Gazeta, en av de få uavhengige avisene i Russland. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL