ZERO og nobelprisvinnerne

Er du en av dem som synes formaninger om miljø-ødeleggelser er vel overdrevet, bør du ikke lese videre.
Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.
Email: truls@nytid.no
Publisert: 01.11.2018

(For English version, click here)

Eventuelt hopp over avisens artikler om økosystemer og om en ny «Dark Age», Norge som miljøsinke, miljøprofeter og økofilosofer, CO2, teknologioptimister, behovet for en grønn hersker, veksttvang og drivhuseffekter.

Grunnen til at jeg påfører deg dette ubehaget, er Zerokonferansen som holdes 7–8. november, et par nobelprisvinnere og den nylig publiserte IPCC-rapporten som resultat av miljøkonferansen i Paris 2015.

Jeg skal være kort, så la oss starte med fakta. Rundt 1200 personer var på plass i Oslo for å høre om slikt som grønt lederskap, fornybar energi, neste generasjons solceller, plastjungelen, grønn transport, sirkulær bioøkonomi og utslippsfrie reiser. Norges største møteplass for klima, energi og grønn vekst ble innledet av styreleder Hoesung Lee i IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change). Deres nye rapport på 1200 sider er skrevet av 91 forskere fra 44 land. De har siden Paris-konferansen gjennomgått rundt 6000 undersøkelser, ifølge The Economist. Grundig arbeid – og skal man tro Glen Peters hos CICERO i Oslo, er det bare uenighet om 10 prosent av undersøkelsene – de resterende 90 faktisk skal ha 100 prosent tilslutning.

Så, la oss komme til temaet her – nemlig taket på 1,5 fremfor 2,0 graders opp- varming (siden industrialderen begynte). Den halve graden for mye kan mer enn halvere virkeområdet for mange insekter, planter og virveldyr – eller sagt mer komplisert: Henholdsvis 18 prosent, 16 prosent og 8 prosent av disse små skapningene vil kjempe med å overleve, avhengig av temperaturstigningen. Den halve graden forverrer også situasjonen med 50 prosent for deler av jordens overflate – eksempelvis savanner som blir ørken. Og koraller? 99 prosent av dem vil forsvinne om ikke kommende miljøprogram holder taket på 1,5 grader, hvor da 10–30 prosent fremdeles vil overleve. Nevnes bør også de millioner av mennesker som må flytte på grunn av økt vannstand, eller 420 millioner som vil måtte leve med nye perioder av hete og noen hundre millioner til som vil rammes av klimaskapt fattigdom.

Forbruk og vekst

To personer delte nettopp nobelprisen i økonomi: Amerikaneren Paul Romer fikk prisen for å ha forsket på hva vitenskap og teknologi betyr for langsiktig makroøkonomisk vekst. Til Die Zeit understreker han at industrialiseringen har gitt størst vekst, og nå er han optimistisk med hensyn til urbanisering – slik den finnes i USA og Europa. Miljømessig sparer man mye reising, og byenes tetthet gir besparelser på grunn av kortreist energi eller elektrisitet. Vel, han ser også at økende rikdom ved urbanisering skaper mer forbruk, som igjen slipper ut mer CO2. – Jada, både Zero, IPCC og Ny Tid vet at det årlig allerede slippes 30 000 000 000 tonn CO2 ut i atmosfæren. Vekstøkonomien Romer avslutter med at finanssektoren har skadet færre mennesker enn atomenergi.

En konferansestol «støpt» av plastflasker, brus-/ølbokser, matinnpakning og skosåler?

Jeg lar deg tenke på det, og går over til prisvinner William Nordhaus – i dag økonomiprofessor på Yale – som faktisk var den første som allerede på 70-tallet advarte om en 2-graders grense for oppvarming. Hans forskningsmodeller beregner komplekse sammenhenger mellom både utslipp av CO2, verdens globale temperatur og økonomisk vekst. De fleste av dagens analyser baserer seg på hans modeller for økonomisk optimale utslippsmodeller. Han har samtidig vist at det er vanskelig å anslå hvor mye utslipp fører til temperaturforandringen. Dessuten er det vanskelig å beregne hvor raskt vi tilpasser oss tidens kraftige forandringer.

Norge forsøker å bidra med dagens elbilutvikling – nettopp kommentert i danske Weekendavisen. Frede Vestergård nevner Norge i sammenheng med Paris-avtalen: CO2-utslippene skal jo ned. Norge hadde i 2017 fått nær 210 000 el- og hybridbiler på veiene – men kritiseres samtidig for uhemmet utvinning og gass- og oljeleting.

Flere klarer ikke å begrense seg: Nye olje- og gassfelt er også funnet i Middelhavet, Guyana, Bahrain, Australia, Oman og på Madagaskar. Det fossile energiforbruket stiger kontinuerlig til tross for stadige erklæringer, og flere hundre millioner mennesker på vei ut av fattigdom vil ha sitt. 2 prosent-målets krav om bare å ta ut en tredjedel av funnene, ser ikke ut til å holde. Rike Norge mener også hyklersk at forbrukeren har ansvaret – som om man skulle bebreide barn for å spise godteri, om vi skal si det med Vestergaard.

Og dette bringer meg til bedre nyheter. Ifølge The Economists rapport «A load of rubbish» (29.8.18) var Taiwan tidligere en miljøversting. Men i dag er vekstøko-nomiens «take, make, dispose» på dette store øylandet erstattet med «reduce, reuse, recycle». Neste gang du tar deg en tur, vil du kanskje sitte på en konferansestol «støpt» av plastflasker, brus-/ølbokser, mat- innpakning og sko-såler. Eller få servert kaffe i glasskopper laget av knuste iPhone-skjermer. Taiwan leder an i gjenbrukskampen: 52 prosent av landets husholdningsavfall samt 77 prosent av industriavfallet gjenvinnes. Sør-Korea og Tyskland følger like etter, mens USA ligger på lave 26 og 44 prosent.

Vel, du som forbruker er også med på å skape alt dette søppelet, som globalt utgjorde 2 000 000 000 tonn i 2016, og som forventes doblet innen 2050. Til forskjell fra industriavfall klarer man i dag bare å gjenvinne 10 prosent av forbruksplast. Og får du med deg foredraget om plastjungelen på Zerokonferansen 8.11., bør du vite at hadde du tatt deg en tur til stranden i Mumbai et par dager i sommer, kunne du vært med på å plukke opp 12 000 tonn av verdens søppel og skrot som var skylt i land der.

Gjenvinning

Så er det i det hele tatt noe positivt å si til slutt? Hvem vil vre med på å senke vestlig forbruk med 10–30 prosent? Da vil mange også miste jobbene sine. Eksempelvis innen oljesektor, jordbruk og annen råvareutvinning. FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår også at hadde man tatt vekk produksjon av mat som ødelegges og kastes, ville det påført matprodusenter et årlig tap oppimot det norske oljefondet.

Likevel, nå som Kina i år har stoppet  Vesten i fortsatt å kunne sende avfallet sitt dit, er Vesten nødt til å tenke gjenvinning. Dessuten vil en slik satsing muligens gi arbeid til 20 ganger så mange som verdens søppelarbeidere i dag. Og såkalt e-avfall, som gull i tv-apparater og annet – gir store økonomiske inntekter.

Til slutt: Det norske stortinget har vedtatt at vi skal følge EUs miljøregler. Over halvparten av EUs miljøministre har etter IPCCs rapport vedtatt 1,5-gradersmålet. Enhver i Vesten som klarer å tenke og handle langsiktig – vil nå forstå at de må redusere, gjenbruke og resirkulere det de forbruker.

Se også ZERO-konferansen.

Kommentarer