Joe Biden gikk seirende ut av duellen med Donald Trump. Et skjebnevalg kaller vi det. Alle puster lettet ut. Men seieren er ingenting å rope hurra for. Sannheten er at nesten halvparten av dette rekordhøye elektoratet støtter Trump med alle hans løgner og alle hans antidemokratiske utfall fordi han, av alle, har gitt dem, den hvite underklassen, som under Nixon og Reagan yndet å beskrive seg selv som den tause majoritet, en overordnet stemme i amerikansk politikk.
Det burde ikke overraske noen: Den politiske avmakten sentraliseringen av makt og penger på stadig færre hender har forårsaket overalt i den vestlige verden, og nyfattigdommen den fører med seg, løfter nå som en direkte konsekvens av dette politiske forfalletfascismen opp til de fattige massenes ideologi.
Den fascistiske ideologien bryter ikke bare med prinsippene som ligger til grunn for det sivile samfunn, den gjenskaper kampen for tilværelsen og gir det fortapte mennesket rett til å legitimere sin plass i verden med vold – som i Tyskland i mellomkrigstiden.
Og fordi demokratiet selv har skapt den materielle fattigdommen fascismen ernærer seg på, blir fienden i dette nye spillet om makten alle dem som har tjent på det – demokratene selv.
Normalt ville et slikt proletært opprør omfavnet de sosialdemokratiske verdiene som danner utgangspunktet for den kollektive enheten i vårt demokrati, men fordi demokratene i USA selv har avvist en slik fornyelse opp gjennom hele etterkrigstiden, for til slutt å avvise Bernie Sanders varsku her! to ganger på rad, vist ryggen til de fattige massenes rop på rettferdighet.
Ofrene som er et resultat av det politiske systemet, har derfor ingen annen mulighet enn å alliere seg med oligarkene som i første omgang skapte dem, for med kapitalen i ryggen å ta kontrollen over de demokratiske institusjonene.
Løgnaktig spill
Antidemokratibevegelsen i USA kjennetegnes på sitt religiøse rammeverk. I bytte med Guds velsignelse leder de utvalgte rettroende korstoget mot de frafalne og syndige demokratene med profetiene til profetene i Det gamle testamente som referanse til dommens dag.
Når de i vår fornuftsstyrte verden påkaller Gud, er det fordi han gir dem rett til å stille seg over den demokratiske helheten med en høyere form for moral. Og det spiller ingen rolle om det religiøse spillet er aldri så sykt og overtroisk. Den rasjonelle forståelsen av rettferdighet folkestyret bygger på, er i deres øyne falsk fordi rettferdigheten demokratene skryter av å forsvare, faktisk sett ikke holder vann. Tallet på fattige er troens bevis. En større sannhet finnes ikke.
Den demokratiske virkeligheten vi som støtter systemet, forholder oss til, mister i tilsvarende grad sin troverdighet i takt med at urettferdigheten i samfunnet bare vokser og vokser.
Slik oppstår det fascistiske paradoks. Sannheten vi forholder oss til fordi den har gitt oss friheten og velferden vi krever, er for alle dem som betaler prisen for vår frihet, altså ikke sann. Snarere tvert imot, den er bildet på et løgnaktig spill med deres liv som innsats. Et spill de har tapt, med den naturlige konsekvens at det politiske apparatet som legger livet deres i grus, har gjort stemmesedlene deres verdiløse. Derfor må de styrte demokratiet for å få den delen av godene de har krav på.
Ideelle uinnfridde løfter
Alle ser seg mer eller mindre sjokkert over at Trump og det antidemokratiske folket som støtter ham, kan lyve verden rett opp i ansiktet. For å forstå det må vi se på tingenes natur.
Et eple er som fysisk objekt alltid et eple. Men i samme øyeblikk det politiseres, skifter det natur. Har du for eksempel lovet bort et eple uten å holde ord, blir det lovede eplet et symbol på din uredelighet. Som symbol på dette sviket blir da eplet falskt, siden du ikke holder det du lover. Moralsk sett mister eplet sin fysiske eksistens fordi du bedrar din neste.
Når så CNN, for å forklare oss hva virkelige falske nyheter er, viser oss et bilde av et eple og skriver at et eple er et eple, uansett hva Trump måtte si og mene om det, svarer Trump at det er CNN som ikke snakker sant. I hans øyne er det nemlig et ideelt eple de viser frem, et lovet eple som forsvant på veien, med andre ord et eple noen ble snytt for – altså et eple som ikke er sant. Kort sagt, siden løftet om eple til alle ikke er innfridd, mister eplet CNN viser frem, sin sanne natur og blir falskt.
Og siden rekken av ideelle uinnfridde løfter om goder ingen har sett, er blitt uendelig for de nyfattige massene CNN ikke tar med i sitt regnestykke, bryter den politiske virkeligheten CNN bygger sin demokratiske virkelighetsforståelse på, sammen. Slik kan Trump snu moralen på hodet med beskyldningen om at de sprer falske nyheter.
Tallet på fattige er troens bevis. En større sannhet finnes ikke.
Tomrommet dette moralpolitiske sammenbruddet skaper, fyller i sin tur antidemokratene med fordommer som for dem, om de enn er aldri så usanne, fremstår som sanne fordi de legimiterer kravet om at løftet om eplet nå virkelig skal innfris – den politiske forutsetningen for at virkeligheten igjen skal bli hel.
For det er nemlig saken – først når dette løftet om virkelig rettferdighet er innfridd, blir det ideelle eplet seg selv igjen i kraft av at rettferdigheten rekker til alle.
Når så Trump fortsatt påstår at valget var rigget, snakker han altså ikke om den virkelige opptellingen som for lengst har vist oss at Biden vant, men om det demokratiske systemet som de siste tretti årene har brukt flertallet til å frata de amerikanske massene drømmen om et anstendig liv. Slik får han i tråd med fascismens bibelske natur moralsk rett: Demokratiet er råttent fordi det hvitvasker urettferdighet med stemmesedler.
Spørsmålet ved valgdagens slutt er om Biden har vunnet uten å forstå at han har vært med i feil løp. For skal han redde Amerika, må han først og fremst frelse alle dem som ikke stemte på ham. Klarer han ikke det, vil det antidemokratiske opprøret bare vokse. Da vil ingen kunne stanse fascismen – hverken i USA eller andre steder.
Mer USA? Les omtalen av Why we’re Polarized
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
