Bestill sommerutgaven her

Det er håp om bedre tider for fortiden

Hva er globalhistorie
HISTORIE / Nasjonal-dyrkende historieskrivning har preget Norge i flere tiår, men Leidulf Melve og Eivind Heldaas Seland viser vei ut av uføret.

Debatten om Marte Michelets bøker om jøder og holocaust har vist hvor følelsesmessig tilknyttet mange norske historikere har vært til én større nasjonal fortidsfremstilling. I Den største forbrytelsen (2014) og Hva visste hjemmefronten? (2018) utfordret Michelet de siste tiårenes historieskrivning, der norske jøder og deres opplevelser i praksis er blitt skrevet ut av historien.

Hjemmefronten hadde blitt varslet om jøde-utryddelsen tre måneder i forkant av pågripelsene fra oktober 1942.

Oskar Mendelsohn, som var tilknyttet Det Mosaiske Trossamfund, måtte selv skrive Jødenes historie i Norge (1969/1986). Men Michelet var den første som grep tak i Gunnar Sønstebys uttalelse i 1970, tatt opp på lydbånd av Ragnar Ulstein, om at hjemmefronten hadde blitt varslet om jødeutryddelsen tre måneder i forkant av pågripelsene fra oktober 1942. Argumentet fra historikerne Bjarte Bruland, Mats Tangestuen og Elise B. Berggren er at Sønsteby «må» ha husket feil. Han uttalte jo dette 28 år etter hendelsene, «noko som . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Avatar photo
Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Du vil kanskje også like