Det eksperimentelt virkelige

Det var en forsiktig tilbakevending til nøkkelspørsmål ved Den internasjonale kortfilmfestivalen i Oberhausen nylig.

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.
Email: dieter@gmail.com
Publisert: 12.10.2017

Termen eksperimentell dokumentar antyder en viss nøling, om ikke tvil, overfor begrepet virkelighet. Hvordan kan selve virkeligheten bli fanget inn og representert? Hva er de rette strukturene, begrepene og mønstrene når virkeligheten skal vises frem? Termen dokumentar refererer til en «virkelig» hendelse som undersøkes. Så i én forstand stiller eksperimentell dokumentar spørsmål ved våre tradisjonelt aksepterte virkelighetsmønstre, presentert i logiske, homogene og narrative strukturer som er i stand til å gripe og representere en virkelighet. I en annen forstand kan den eksperimentelle dokumentaren ses på som en illusjon, en antydning, og – i de beste tilfellene – en forminskning, styrt av forenklede intensjoner.

Hvordan kan dokumentarer behandle hendelser som for eksempel aldri har vært offisielt dokumentert, hverken skriftlig eller ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler? Er dette grensen for sannferdig representasjon?

Eksperimentelle narrativer. Den sørafrikanske filmskaperen Simon Gush utfordrer en slik grense i Invasion. Filmen hans gjenskaper øyenvitneutsagn på en enkel og forsiktig måte: Skuespillere sitter på stoler i et tomt, ukomfortabelt rom og leser beretningene til de som ønsker å være anonyme. Et bilde av et landskap som omgir en kunstig innsjø vises på skjermen. Landskapet selv er uviktig og vanskelig å lokalisere. Tekstene handler om et angrep fra det sørafrikanske militæret på et feriested ved en innsjø i Lesotho, det vesle kongedømmet som er omgitt av Sør-Afrika på alle kanter. Hvem som har bruksrett til vannet i innsjøen det er snakk om, er resultatet av en avtale undertegnet tolv år tidligere av representanter for både Sør-Afrika og Lesotho og stemt over under tvilsomme omstendigheter. Befolkningen i Lesotho ønsket ikke å miste vannressursene sine til et sørafrikansk industrikonsern, og den fredelige motstanden deres ble besvart med brutale væpnede angrep. I forhold til andre «verdensnyheter» ble denne imidlertid vurdert som marginal.

Å insistere på å fortelle denne spesifikke historien er i seg selv nokså «eksperimentelt», og viser grensene for følsomheten til en internasjonal offentlighet som allerede er overveldet av vold og daglige grusomheter. Ved å insistere på en detalj, blir det stilt spørsmål ved marginaliteten.

Eksperimentell dokumentarfilm kan åpne opp for fabrikkering av virkeligheter.

Å rekonstruere virkeligheten. Den eksperimentelle rekonstruksjonen av virkeligheten kan bestå av rett og slett en samling følelser og spredte detaljer uten noen påtvungne forslag. Fokus kan ganske enkelt reduseres til navnløse stemmer som forteller sine historier hinsides spesifikke beskrivelser som av tid og sted.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer