Bestill sommerutgaven her

Det animatiske paradigmet

The Animatic Apparatus
Forfatter: Deborah Levitt
Forlag: ZERO Books (UK/USA)
TEKNOLOGI / Hva kan vi si om den stadig tiltakende teknologiske og høymoderne sfæren vi lever i? Animasjoner og simulasjoner fremstår mer og mer som «levende organismer», mens biologisk liv i økende grad har blitt «kunstig».

(THIS ARTICLE IS ONLY MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)

Filosofen Walter Benjamin skriver skriver om Mikke Mus’ tegnefilmunivers i essayet Armut und Erfahrung: «Natur og teknikk, primitivitet og komfort har gått fullstendig over i hverandre.» I dette animerte universet «veier en bil ikke mer enn en stråhatt, og frukten på treet runder seg like raskt som (…) en luftballong».

Kultur- og medieviteren Deborah Levitts bok The Animatic Apparatus (2018) kan leses i forlengelse av Benjamins skildring av tegnefilmenes ontologiske forvirring, forårsaket av oppløsningen av tidligere fast etablerte hierarkier av liv og bilde i vår samtid. I boken undersøker Levitt forholdet mellom allestedsnærværende «kunstige» bilder i form av animasjon, CGI-effekter, kunstig intelligens, multimediale avatarer og simulasjoner og svimlende utvikling innen «livsvitenskapene» biologi, medisin og genetikk – der kloning, DNA-modifisering og CRISPR-teknologi gjør det mulig å konstruere, forandre og optimalisere, ja, skape organisk liv.

Når datagenererte «bilder» begynner å oppføre seg mer og mer som «levende organismer», og moderne genteknologi evner å produsere «liv» etter forhåndsbestemte parametere og forestillinger, understreker Levitt, blir det å være «levende» ikke lenger noe man er, noe gitt, men et felt for intervensjon, produksjon og poiesis. Istedenfor at det utelukkende frembringes bilder av levende vesener, kan det nå produseres «levende vesener» ut fra «bilder».

«Kunstig» og «autentisk», «original» og «kopi», eller «levende» og «livløs» er snudd på hodet.

Men hvordan skal man nærme seg det at animasjoner og simulasjoner mer og mer fremstår som «levende organismer», mens biologisk liv i økende grad har blitt «kunstig»?. Begrepshierarkier som «kunstig» og «autentisk», «original» og «kopi» eller «levende» og «livløs» er snudd på hodet: Vår tid befinner seg, ifølge Levitt, midt oppi et paradigmeskifte som hun døper «the animatic apparatus», hvis fremkomst (genealogi) hun forsøker å utlede i boken sin. Interessant er i denne sammenhengen den etymologiske betydningen av ordet «animasjon»: Det opprinnelige latinske ordet «animatus» betyr noe som «levende» eller «å levendegjøre». Det er langs denne synonymiens underliggende aporier og spenninger at Levitts undersøkelse beveger seg.

Biopolitisk kontroll

Med utgangspunkt i oppfinnelsen av kinematografen omkring 1895 utleder Levitt hvordan filmens oppkomst er ledsaget av et nytt forhold til kroppen –når det kommer til dens gestiske uttrykk så vel som . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Avatar photo
Lukas Lehner
Frilans skribent.

Du vil kanskje også like