FRI VILJE: På mesterlig vis stiller miniserien Devs store spørsmål om et deterministisk verdensbilde versus fri vilje, og moderne «tech»-selskapers nærmest ubegrensede makt.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Science fiction er en filmsjanger som gjerne krever store budsjetter, men vel så viktig for et vellykket resultat er de store tankene disse fortellingene kan romme. På sitt aller beste er dette dessuten en sjanger som benytter seg av filmmediets fulle estetiske potensial, slik Stanley Kubrick gjorde med 2001: en romodyssé (1968). En film som kombinerte filosofiske tankeeksperimenter og banebrytende effektmakeri i en enestående filmatisk opplevelse.

Science fiction-sjangeren har også lenge gjort seg gjeldende innen tv-serieformatet, med serier som Star Trek, Doctor Who og V. Etter hvert som seriene har fått budsjetter som ikke står tilbake for kinofilmenes, samtidig som vitenskap og teknologi realiserer stadig mer av det sjangeren pleide å fabulere om, er det ikke overraskende at «sci fi» appellerer til de mange som storkonsumerer audiovisuelle fortellinger hjemme i stua.

Et av de nyeste tilskuddene i så måte er miniserien Devs, signert den britiske forfatteren og regissøren Alex Garland (f. 1970), som er en ren maktdemonstrasjon av dette formatets formmessige og dramaturgiske muligheter. …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal