I boken Fellesskapets arkitektur – opprør! børstes det støv av ettermælet til Norges mest kjente arkitekturteoretiker Christian Norberg-Schulz (1926–2000). I forordet skrevet av redaktør Gro Lauvland etterlyses et opprør mot «et tenkesett som preger mye av dagens byggeproduksjon, som gjør byer og steder verden over stadig mer like – og som også fører til hjemløshet, både i konkret og overført betydning».
Sitatet kunne ha vært fremført av stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H), som tok opp følgende i Aftenposten (4. oktober): «Hvorfor må all ny arkitektur se lik ut?» Nye boligblokker i norske byer får gjennomgå: de er monotone, grå og triste. Heggelund etterlyser mer variasjon og innslag av tradisjonell stil, og han mener at vi igjen må «tørre å prate om stygt og pent».
Arkitektur som kunstverk «skal kunne romme og formidle mening».
Debatten i kjølvannet av Heggelunds utsagn gikk videre i aviser, radio og TV – med konstruktive presiseringer fra blant andre Erling Dokk Holm (Aftenposten 7. oktober) og Camilla Dalen Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (VG 16. oktober). For selv om Heggelund tilsynelatende var inne på ett tema, er det faktisk flere temaer han tar opp: hvorfor vi bygger s …
Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.