Derfor må ikke Hafslund selges

Hafslund er Norges største på kraftomsetning, Norges største lokalnettseier og eier store deler av kraftnettet rundt Oslo-fjorden og produserer omkring 3 milliarder kWh i året. Et salg av Hafslund vil for alltid frata oss verdiskapningen fra konsernets kraftstasjoner.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siden Hafslund kjøpte kraftomsetningen i Oslo Energi sommeren 2001, har Oslo Energi stort sett ligget blant de dyreste. Denne uka har Oslo energi, som nå har blitt en del av Hafslund Strøm, den tiende dyreste kraftprisen i landet på Konkurransetilsynets oversikt med en kraftpris på 47,70 øre per kilowattime.

Årsaken er at Hafslund skal tjene inn igjen pengene konsernet betalte for kraftomsetningen i Oslo Energi. Eneste måten å gjøre det på er å kutte kostnader, si opp ansatte og selge kraften dyrest mulig. Det betyr lite for et konsern som har over 600.000 strømkunder, at noen få tusen velger en billigere kraftleverandør.

Når en ny kjøper snart skal tjene inn igjen investeringa si fra kjøpet av Hafslund, vil de måtte igjen selge strømmen dyrt for å tjene inn igjen pengene de har betalt for konsernet.

Kraftnettet var nedbetalt

Kraftnettet i Oslo var nedbetalt av byens borgere og næringsliv gjennom nettariffen siden vi fikk et kommunalt lysverk i byen i 1892. Når kraftnettet selges slik Oslos Høyre-dominerte byråd gjorde i 2001 til Hafslund, må byens innbyggere og næringsliv betale nettet på nytt for at kjøperen av nettet skal tjene igjen investeringa si. Nå legger finansbyråden opp til at nettet skal selges enda en gang, denne gangen til utlandet og gjøres til et privat monopol, som er den verste av alle tenkelige løsninger.

Etter at dagens Høyre-dominerte byråd solgte kraftnettet til Hafslund i 2001, har nettleien i Oslo steget fra den laveste i landet før moms på 17 øre per kWh i 2001 til 22 øre i år.

Dyrest i landet?

Fra nyttår økte bare fastbeløpet på nettleien fra 400 til 1000 kroner i året. Det gjør at folk i borettslag som bruker under 20.000 kWh i året betaler mye per kilowattime i nettleie. Fastleddet gir store ekstra inntekter til Viken Energi (eid av Hafslund) i en by hvor så mange bor i mindre leiligheter. Jo mindre forbruk, jo dyrere blir hver kilowattime. En som bor i en liten leilighet og bruker 4000 kWh i året, vil betale 46,6 øre per kWh i nettleie. Det er blant den dyreste nettleien i landet.

Kjøperen får framtidig kraft gratis

Vannet vil renne gjennom Hafslunds kraftstasjoner i Glomma til «evig tid». Kraftstasjonene er også nesten evigvarende. Dette blir ikke fanget opp av markedets nåverdiberegninger, som legges til grunn ved kjøp av virksomheter.

Når Hafslund skal selges, vil kjøperne betale for kraften fra disse kraftstasjonene de kommende 30 til 40 år, avhengig av kjøpesummen. Nåverdiverdien av kraften som blir produsert lenger fram i tid, blir verdsatt til ingenting. All kraft som blir produsert etter dette tidspunktet, får kjøperen gratis. Det er alle disse framtidige inntektene Høyres finansbyråd vil gi bort gratis. Den beste betegnelsen på dette er et ran av fellesskapets verdier. Typisk nok gjøres det også i hui og hast foran et kommunevalg over sommeren som vil feie Høyre ut av maktens korridorer i Oslo Rådhus. Partiene som ligger an til å danne flertall over sommeren, er alle motstandere av å selge Hafslund til utlendinger. Et salg av Oslo kommunes 53 prosent av aksjene i konsernet, vil utløse tilbudsplikt og tvinge de øvrige eierne ut av Hafslund.

Et vannkraftverk er ikke som en bil som blir skortet etter noen år. Hafslunds kraftstasjoner vil også produsere strøm om to hundre år med beskjedne kostnader til vedlikehold. Flere av Hafslunds kraftstasjoner har for eksempel fortsatt turbiner fra før første verdenskrig. Dersom Hafslund solgte kraften fra sine kraftverk for de neste 30 årene, vil det innbringe omtrent like mye som salg av selv kraftverkene, men da kunne salget av kraften gjentas hvert 30. år.

Pengemaskiner

Hafslunds kraftstasjoner produserer omkring tre milliarder kilowattimer i året og er for lengst nedbetalte. De produserer strøm til en kostnad på 3-4 øre per kilowattime i året og får i dag betalt 26,6 øre per kilowattime i spotmarkedet for strømmen. Fortjenesten er omkring 23 øre for hver produserte kWh. Nedbetalte kraftstasjoner er det nærmeste vi kommer en pengemaskin.

I årets tre første måneder satt Hafslund igjen med 180 millioner kroner etter skatt. Forsetter konsernet å tjene like godt resten av året, vil overskuddet bli på nærmere 800 millioner kroner i år. I dag har Oslo kommune en andel på 53 prosent i dette overskuddet. Ved å selge Hafslund vil byen gå glipp av årlige utbytter fra Hafslund opp til flerhundremillionersklassen i året for all framtid. Det er inntekter Oslo trenger til skoler, sykehjem og velferd. Med 53 prosent av aksjene er det i dag Oslo kommune som hvert år vil bestemme hvor mye eierne skal hente ut av overskuddet i konsernet.

Aksjespekulasjon

Isteden vil Høyres finansbyråd plassere pengene fra et salg i finansmarkedet. I Bærum solgte Høyre-flertallet i kommunestyret energiverket, og høsten 2001 gikk kommunen ut med 1,8 milliarder energiverkkroner i aksje- og obligasjonsmarkedet. Nå er i overkant av 1,5 milliarder kroner igjen. Nærmere 300 millioner kroner er borte. Porsgrunn fikk 670 millioner etter salg av eierandel i energiverket SKK (en del av Skagerak Energi nå) og sølte bort 100 millioner kroner i aksjemarkedet i fjor. Også Larvik rotet bort over 100 millioner kroner i aksjemarkedet i fjor og har i vært nødt til å redusere antall ansatte med 300 i år.

De eneste som har tjent på kommunenes aksjeeventyr etter salg av energiverk er så langt meglere og finansrådgivere. Bare salget av 45 prosent i Agder Energi til Statkraft kostet 45 millioner kroner i meglerhonorarer.

Salget av Hafslund er ikke noe folkekrav. 87 prosent av befolkningen mener at de norske vannkraftressursene må forbli i norsk eie, viser en spørreundersøkelse som Norsk Gallup har gjennomført etter oppdrag fra Landssamanslutninga for Vassdragskommunar for et år siden.

Beredskap

Jeg har alltid trodd Høyre hadde mange forsvarsvenner som var opptatt av beredskap og forsvar. Er ikke disse folkene bekymret for at kontrollen med disse strategisk viktige installasjonene forsvinner ut av landet? Det er nettet i Oslo som forsyner regjeringen, Stortinget og hele sentraladministrasjonen med strøm. Hva gjør vi i en krisesituasjon eller når krig truer? Da vil nettet og kraftflyten i lokalnettet være kontrollert fra Helsinki. Eller har ikke Høyre i hovedstaden fått med seg at krig forekommer?

«Spekulationsaffære»

Da det kommunale elektrisitetsverket ble opprettet i 1891 var det ingen som talte for privat drift av elektrisitetsverket i Oslo. Tvert imot uttalte bystyrets representanter at kommunal drift var tryggere for abonnentene. Privat drift kunne bli en «Spekulationsaffære» (Sitert etter Finn Erhard Johannessen: I støtet. Oslo Energi gjennom 100 år. 1892-1992). Høyre hadde flertall i bystyret, og ingen gikk inn for privat drift. Det burde være noe å tenke på for Høyres finansbyråd Andre Støylen som nå åpner for et børsnotert finsk monopol på nettdriften rundt store deler av Oslofjorden.

---
DEL

Legg igjen et svar