Derfor elsker de USA

Fem år etter 11. september er det oppsiktsvekkende hvor lite mislikt USA er utenfor Europa.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[holdninger] «USAs omdømme stadig dårligere.» Slik lød NTBs tittel og oppsummering i sommer, en melding som gikk medie-Norge rundt.

Foran markeringen av femårsdagen for Al Qaidas terrorangrep 11. september er det flere hendelser som problematiserer USAs globale rolle: Ny Taliban-offensiv i Afghanistan, borgerkrigsliknende utvikling i Irak, brutale overgrep begått i Abu Ghraib og på Guantanamo.

Men samtidig viser tallenes klare tale at USAs globale omdømme ikke er så dårlig som NTB og norske medier generelt framstiller det. Går man bak de tabloide overskriftene, og analyserer hva jordas befolkning virkelig mener om USA og verden, kan man finne bakgrunnen for et nytt verdensbilde.

NTB-meldingen ovenfor refererer til en ny måling gjort av det internasjonale instituttet Pew Research, som har intervjuet 17.000 personer i 15 land. Men undersøkelsen viser faktisk at USA, selv i terrorkrigens tidsalder, er høyt respektert i Asia og Afrika, som har størstedelen av jordas befolkning: På topp kommer Japan, som har 63 prosent innbyggere med positivt USA-syn, etterfulgt av Nigeria med 52 prosent, India med 56 prosent og Kina med 47 prosent USA-vennlige.

Bare disse landene har 2,7 milliarder mennesker. India – verdens største demokrati, rammet av terrorisme flere ganger – har innbyggere med et noe ikke-europeisk syn på tilværelsen: Mer enn halvparten har nå tiltro til president George W. Bush, noe som overgår amerikanerne selv. Og to av tre indere svarer at de støtter den «USA-

ledede krigen mot terror», det samme som for fire år siden, og nå på topp i verdenssammenheng. I Pakistan har USA-holdningen gradvis bedret seg siden 11. september 2001.

Afrika for USA

I kontrast til de store landene i Asia har synet på USAs rolle i det mindre folkerike Europa blitt langt dårligere. I Europa har folk blitt overveiende langt mer negative enn positive de siste fem årene. Selv britene er nå mer skeptiske til amerikanerne enn asiater generelt, mens franskmenn og tyskere er blant verdens mest USA-skeptiske. 19 prosent av spanjolene sier de støtter krigen mot terror, mot 38 prosent av indonesierne og 30 prosent av pakistanerne.

Disse lite omtalte USA-holdningene utenfor Europa gjør at man kan tilføye nye dimensjoner i de ofte svart-hvite diskusjonene om «USA mot verden». Den nevnte Pew-undersøkelsen gis ytterligere nyanser dersom vi også sammenligner den med den globale målingen BBC World Service publiserte tidligere i år, en undersøkelse som ikke er omtalt i andre norske medier.

BBC spurte 39.000 mennesker i 33 land om deres syn på verden: Ikke overraskende kom Japan ut som verdens mest populære land. Samtidig viste det seg at Frankrike hadde det mest dramatiske fallet i global popularitet, noe som blant annet kan knyttes til behandlingen av minoriteter under opptøyene i fjor høst.

Og også i denne målingen viser asiater seg å være de mest USA-positive: Filippinere på topp fulgt av nigerianere og afghanere (se tabell). Og innbyggerne i alle de åtte utvalgte afrikanske landene, fra muslimske Senegal i nordøst til Sør-Afrika i sør, er overveiende positive til De forente stater.

Interessant nok mener 38 prosent av innbyggerne i Saudi-Arabia at USA har en positiv påvirkning på verden, nøyaktig like mange som er negative. I Iran og Irak er holdningen til amerikanernes utenrikspolitikk ganske lik den i Frankrike og Tyskland.

I Pew-undersøkelsen kommer det derimot fram at befolkningen i de arabiske landene Egypt og Jordan er langt mer USA-skeptiske, de sistnevnte er mer negative enn selv spanjoler. Men til gjengjeld er den arabiske støtten til Europas Bush-motstandere stor: Halvparten av alle egyptere og jordanere har stor tiltro til Frankrikes president Jacques Chirac, noe som kan forklares med hans sterke motstand mot Irak-invasjonen.

Chirac er nå blitt langt mer populær i arabiske land enn han er i sine europeiske naboland, mens Tony Blair er på popularitetsnivå med Bush også i Midtøsten. Den fem år lange terrorkrigen har slik ført til at de arabere som er mot USAs framferd, til gjengjeld setter sin lit til de mest USA-kritiske frontfigurene i Europa.

USA-forholdets gåte

Hvordan forklare dagens positive USA-holdning utenfor den euroarabiske verden?

Sammenligner vi med andre stilte spørsmål i Pews globale måling, kan landenes mediedekning gi sin del av svaret. I de mest USA-skeptiske landene i Europa er nemlig kunnskapen om Abu Ghraib og Guantanamo enorm: I Tyskland kjenner hele 98 prosent til disse overgrepene, flere enn de som har hørt om global oppvarming og Irans atomprogram. Men i land som Pakistan, India, Nigeria og Indonesia har knapt en femtedel hørt om de amerikanske soldatenes mishandling.

85 prosent av pakistanerne har fått med seg USAs omfattende hjelp til Pakistans jordskjelvofre, men bare to tredjedeler av tyskerne har fått med seg medieomtale av dette. Mens USAs nødhjelp er den klart mest kjente inter-nasjonale politiske hendelsen for pakistanere flest, er dette den minst kjente for tyskerne. Dette eksemplet er et tegn på hvor sjelden tyskere og europeere flest får lese om globale trender og undersøkelser. Slik mister mediebrukerne bakgrunn for å kunne sammenligne USA med EU og FN – som også sliter med populariteten.

En tendens synes å vise seg: Jo mer eurosentrert et lands medier er, jo mer negativt USA-syn blir også befolkningen utsatt for, noe som igjen gjør at USA-skepsisen øker.

Samtidig er det en annen påfallende trend blant de landene i Afrika og Asia som viser høy USA-tilfredshet: De er i langt mindre grad enn de europeiske dominert av Hollywood og amerikansk populærkultur. Mens India har sitt eget Bollywood, Nigeria sitt Nollywood, og Indonesia og Filippinene en sterk, egenprodusert populærkultur, er de vesteuropeiske landene helt avhengige av film- og musikkimport fra USA for å tilfredsstille behovene til sine moderne mediebrukere. Dermed øker også følelsen av kulturell underlegenhet og amerikansk kultur-

imperialisme, noe som lettere skaper negative holdninger til landet som sådan.

Selvmotsigende politikk

Et fenomen som skiller de europeiske og arabiske landene fra resten av verden, er at deres respektive regjeringer i praksis støtter USAs utenrikspolitikk og krigføring – til tross for folkelig motstand og retorikk om det motsatte. Denne selvmotsigelsen kan skape en politisk frustrasjon, ofte med rette, som lettere fører til at sinnet vendes utad, mot stormakten.

Samtidig har land som India tette historiske bånd til USA, som støttet landets kamp for frihet fra det britiske imperiet i 1947. Kombinert med de mange suksesshistoriene til afrikanske og asiatiske innvandrere i USA, kan dette forklare noe av den amerikanske populariteten. USAs muslimske innvandrere tjener nå bedre, og har mer utdanning, enn kristne amerikanere. Muligens er det ikke tilfeldig at ingen av de 19 flykaprerne for fem år siden var fra USA, men som Mohammed Atta snarere hadde studert og blitt radikalisert i Tyskland.

Både Al Qaidas terrorister og de globale målingene viser oss kanskje akkurat dette: Det er ikke bare realpolitikk som teller i dagens verden, men vel så mye holdninger. Som igjen skaper handlinger. Enn så lenge ser heldigvis folk flest mer positivt på verdens tilstand enn man skulle frykte.

---
DEL

Legg igjen et svar