Derfor protesterer Sudan

Nei. Det er ikke bensinprisene som gjør at vi går ut i gatene mot Bashir-regimet i Khartoum. Det burde man spesielt vite i Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SAMAH-AHMEDSend din reaksjon til debatt@nytid.no

Samah Ahmed er født og oppvokst nord for Sudans hovedstad. Hun gikk på grunnskole i Saudi-Arabia, i 2005 utdannet statsviter fra Khartoum-universitetet. Har de siste årene vært sosial aktivist, nå for Agenda For Conciliation (AFC). I fjor ble hun arrestert av regimet etter å ha protestert mot matprisøkninger. Studerer demokrati ved University of London og er i sommer, før retur til Sudan, student ved Universitetet i Oslo.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Sudan. De siste to ukene har Sudan opplevd kraftige opptøyer, både i hovedstaden Khartoum og i flere mindre byer og landsbyer i landet.

Den utløsende årsaken til opptøyene fra fredag 22. juni var at myndighetene fjernet subsidieringen av drivstoff, og et påfølgende sammenbrudd i lokal økonomi. Prisene har økt, men lønnen har forblitt den samme. Dette har ført til at folk ikke har råd til å dekke basale behov for seg selv og sine familier.

Opptøyene har eskalert. Det hele begynte med krav om lavere bensinpriser, men det har nå utviklet seg til krav om president Omar al-Bashirs avgang. Det har vært sammenstøt mellom demonstranter og væpnet politi. Regjeringspartiet Det nasjonale kongressparti (NCP) benekter de siste ukenes begivenheter, og at de er protester som andre i den arabiske våren, men regimet skammer seg likevel ikke når utenlandske medier viser demonstrasjonene live, eller når det dukker opp bilder av NCP-politi som arresterer demonstranter.

Human Rights Watch har på sin side bedt Sudans myndigheter om å slutte å bruke vold mot aktivistene, slippe arresterte demonstranter fri og tillate mediene fri dekning av opptøyene.

SLÅTT: Aktivisten Naglaa Sidahmed er blant dem i Khartoum som er blitt overfalt av Bashir-regimets politistyrker. FOTO: PRIVAT

Etter min mening er det ikke slik det fremstilles i pressen – at demonstrantene kun handler om drivstoffpriser. Jeg vil si at kuttet i subsidiene bare var fyrstikken som satte fyr på kruttønna: I nøyaktig 23 år – siden al-Bashir kuppet makten fra den folkevalgte Ahmad Al-Mirghani (1941-2008) den 30. juni 1989 – har hans regjering ødelagt enhver mulighet for et verdig liv i Sudan.

Al-Bashir har tillatt korrupsjonen å forpeste våre offentlige institusjoner. Korrupsjonen har ført til enorme budsjettunderskudd og kraftig økning i matvarepriser – prisene forventes å stige 105 prosent i år!

Darfur-problemet

Ifølge Transparency Internationals måling fra i fjor er Sudan det fjerde mest korrupte landet i verden. I tillegg blir den sosiale og humanitære situasjonen verre og verre for hver dag som går. Folk sulter, og elever må kjøpe skolebøker fordi utdanningsdepartementet ikke klarer å gi dem ut. Det finnes til og med elever som har sluttet på skolen fordi familiene ikke har råd til utdannelsen deres. Lærere har gått uten lønn i månedsvis.

Midt oppi dette skal vi heller ikke glemme situasjonen i Blånilen og Darfur, hvor al-Bashirs regime viser seg fra sin aller styggeste side. Det har kommet frem at myndighetene har solgt flere offentlige sykehus i disse regionene for å gjøre dem om til hoteller. Dette har også ført til protester, men politiet har på sin side arrestert flere aktivister. I skrivende stund er en av dem, Nazim Sirag, fremdeles under arrest.

I Norge har en gruppe sudanesiske aktivister organisert seg for å støtte sine landsmenn i protestene mot al-Bashirs regime. «Sudanese Activists – Norway» holdt en demonstrasjon den 27. juni. De ga det norske Stortinget et memorandum med et krav om å handle for å stoppe volden mot demonstranter i Sudan. Det kan gjøres ved å:


1. Gi mulighet til å demonstrere for et demokratisk system som respekterer befolkningens rettigheter.


2. Øve press på norske myndigheter angående deres holdning til Den internasjonale domstolens beslutning overfor Sudan.


3. Gjennomgå samarbeidet mellom norske myndigheter og al-Bashirs regime, og etablere en internasjonal kampanje for å øve press på Sudans regjering.


4. Støtte opp om «Sudanese Activists – Norway» i deres arbeid for frihet, verdighet og rettferdighet for sitt folk.

Norges rolle

Norge har stort potensiale for å spille en viktig rolle i Sudan. Dette henger sammen med landets aktive deltakelse i arbeidet for fredsavtalen i 2005, men også med at Norge har en ikke-kolonial fortid, og også med det at mange av Sudans innbyggere ser på Norge som en idealstat for beskyttelse av menneskerettigheter og samfunnsutviklingen.

Sudan er på vei til å reise seg. Al-Bashirs regime og hans sikkerhetsstyrker møter demonstrantene med vold og trusler. Unge mennesker blir sendt i fengsel, og politiet bruker ulovlig tåregass mot alle som protesterer. Situasjonen er ustabil og forstyrrende, men jeg stoler på at Sudans folk slåss for sine rettigheter og vår felles framtid.

Dette er ikke bare en demonstrasjon for aktivister, men for alle – også for de som ikke tilhører noe parti og bare ser på dette som en konfrontasjon mellom godt og ondt, mellom rettferdighet og urettferdighet. Eller mellom lys og mørke. ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 06.07.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL