Departement for fred

Kan vi stoppe krig med krig? Nei, mener flere organisasjoner i den norske fredsbevegelsen. Frem mot valget i september intensiverer de arbeidet for et eget fredsdepartement. 

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

«Fred er fravær av krig,» sier én. «Fred er aksept og sameksistens på tross av ulikheter,» sier en annen. Rundt 20 mennesker har samlet seg i en ring på gulvet og driver med idémyldring.

Vi befinner oss på Fredshuset i Oslo. Anledningen er en workshop om etableringen av et fredsdepartement. Et eget departement eller et direktorat som står for utdanning innen ikkevoldelige metoder, har lenge vært et tema hos ulike fredsorganisasjoner i Norge.

Nå håper de fremmøtte på Fredshuset på å få temaet på agendaen til de norske partiene frem mot valget i september.

 

«Det er viktig å bygge fred fra grasrota og opp.»

 

 

«Tiden før stortingsvalget i høst er en veldig gunstig tid for å få dette på dagsordenen,» sier Susanne Urban fra Internasjonal kvinneliga for frihet og fred (IKFF). «Vi håper at mange partier vil programfeste en utredning av et fredsdepartement.» Sammen med Bestemødre for fred og Norges fredslag er IKFF med på å arrangere workshopen som er en del av årets Klimafestival i Oslo.

I januar skrev Ny Tid om fredsskatt, som en naturlig gjeninnføring av siviltjenesten. En slik skatt vil gi mulighet til å omfordele deler av skattepengene som nå går til militære formål, til å finansiere fredsbyggende, ikkevoldelig arbeid.

Allerede i 1964 la Johan Galtung frem ideen om et eget norsk fredsdepartement. Formålet var å skape en plattform der fredsbevegelsen kan møte politikere og forvaltning og legge frem sine synspunkter og forslag.

IKFF la frem et forslag om å opprette et fredsdepartement allerede på begynnelsen av 1980-tallet, men forslaget ble ikke fulgt opp aktivt før på årsmøtet i 2008 – da det ble satt ned en egen arbeidsgruppe for temaet.

Arbeide med brobygging. Fredsdepartementet er tenkt å være en slags parallell til Forsvars- og beredskapsdepartementet.

«Vi mener ikke at et fredsdepartement skal erstatte et forsvarsdepartement, men at de skal drives parallelt,» sier Urban. «Årlig bruker Norge over 44 milliarder kroner på Forsvaret, mens fredsorganisasjoner til sammen får rundt fire millioner. Vi synes også det er en ubalanse i at Forsvaret er statlig organisert, mens fredsarbeid for det meste foregår i frivillig sektor,» fortsetter hun. «Der Forsvarsdepartementet jobber med det militære, skal et fredsdepartement jobbe tilsvarende for fredelige konfliktløsninger.»

Henger sammen. I 1972 opprettet Norge – som det første landet i verden – et eget miljøverndepartement. Denne historikken bør tjene som en inspirasjon til å være tidlig ute også med et fredsdepartement, mener Urban. Og ettersom krig og konflikter ofte er uløselig bundet til andre faktorer, bør et slikt departement være tverrfaglig:

«Siden fred, utvikling og miljø henger sammen, er det nødvendig med et tverrfaglig departement. Det er viktig å bygge fred fra grasrota og opp. Årsaker til konflikter må kartlegges, legitime mål må identifiseres, oppståtte skader må erkjennes og bøtes på om mulig – og de stridende parter må forsones,» sier Urban.

«Empati er en forutsetning for brobygging. Det trengs utdannede fredsmeklere som kan fremme partenes evne til å se konflikten også fra motpartens synspunkt – og gjerne hjelpe partene til å bruke kreativitet for å skape nye muligheter. Det er her kreativitet og historiekunnskap kommer inn i bildet – det hjelper alltid å lære av andre som har klart å takle liknende utfordringer.»

Brobygging mellom legitime mål og anerkjennelse av alle parter i en konflikt er ifølge Urban stikkord for en ikkevoldelig tilnærming til konfliktløsning:

«Til grunn for dette kan vi for eksempel legge Johan Galtungs Transcend-modell. Den går ut på brobygging mellom legitime mål, og innebærer blant annet å identifisere og anerkjenne alle parter i en konflikt, og foreta enkeltmøter med hver part for å finne ut av hva som ligger til grunn til konflikten. Hvilke drømmer er det konflikten står i veien for? Hvordan kan man komme frem til en trinnvis overskridelse av fastlåste uenigheter?» sier Urban til Ny Tid.

---