Memoaren Papa stirbt, Mama auch (« Pappa dør, mamma også») er skrevet av Berlin-forfatteren Maren Wurster. Hun har studert filmvitenskap og filosofi i Köln og litterær skriving ved det tyske litteraturinstituttet i Leipzig. I denne boken skriver hun om sin alvorlig kreftsyke far, som ligger på intensivavdelingen, og moren, som lider av demens.
Barneperspektivet i boktittelen gjør den universell og emosjonell for alle som har opplevd, opplever eller vil oppleve at foreldrene deres dør. Wurster er en uavhengig kvinne, alenemor til en liten gutt og midt i livet da foreldrene blir syke og avhengig av daglig omsorg og pleie. Omsorgsrollene snus. Datteren, enebarnet, blir omsorgsperson. Hun suser frem og tilbake mellom sykehjemmet og sykehuset, slik foreldrene en gang suste fram og tilbake fra barnehage og skoler for henne.
I denne lange avskjeden med foreldrene blir vi vitne til familiebånd som forsterkes, barndomsminner som dukker opp, følelser som reaktiveres, og bekreftelse av familiemønstre man trodde var forsvunnet.
Boken oppleves som en roman på grunn av formen og sine litterære kvaliteter.
Faren ønsker bare å dø med en gang, og moren vil ikke på sykehjem. Wurster beskriver en sterk scene der hun henter moren fra Stuttgart til Berlin, der moren innser at de ikke har kommet fram til et pensjonat, men et sykehjem: «Hulkingen hennes går over i skriking. Hun skriker navnet mitt. {…} Hun tar tak i armen min og holder meg fast. Jeg slår meg løs og legger på sprang.»
Dette er virkeligheten til Wurster og hennes døende foreldre på institusjon – og til mange andre i lignende situasjoner rundt omkring i verden, i såkalte velferdsstater. Hun er mye til stede hos sine døende foreldre, og de får god behandling der de er, ifølge Wurster. Men det er ikke mange foreldre som er like heldige som hennes.
Eldreomsorgen i Norge
Eldreomsorgen i Norge ble kraftig kritisert i lys av NRKs brennpunkt-dokumentarserie Omsorg bak lukkede dører (januar 2023). I dagens Norge blir eldre uverdig behandlet. Vi blir flere eldre, og færre til å ta vare på dem. Mange familiemedlemmer føler seg hjelpeløse siden de ikke kan vie all sin tid til foreldrene. Foreldrene får ofte ikke plass på sykehjem og må bo hjemme, under uverdige forhold – med respektløst hjemmetjenestepersonell som ikke vier sin fulle oppmerksomhet til pasientene, og som ikke utfører jobben sin med empati og medmenneskelighet. De siste årene, som egentlig skal være gullårene i livet, blir heller en lidelse.
Før i tiden var døden mer en del av livet. Familie, venner og bekjente samlet seg rundt den som lå på dødsleiet. I dag blir døende og alvorlig syke plassert på institusjon, siden storfamiliekonseptet ikke eksisterer i like stor grad, og tidene har forandret seg. Vi vil ikke lenger se døden og lar helsepersonell ta seg av den i stedet. Derfor er mange redde for å dø. Dette er en farlig tendens. Vi må ikke frykte døden gjennom hele livet. Døden er fortsatt en del av livet, og vi trenger å ha et avslappet forhold til den og alderdommen. Vi skal ikke måtte grue oss for å bli eldre. Men det er kanskje ikke så rart at vi gjør det likevel, når samfunnet ikke har tilrettelagt godt nok for alderdommen.
På 1980-tallet fant det sted det et skifte i eldreomsorgen i Norge. Baktanken var at eldre skulle bli hjemme så lenge som mulig. Bo-trygt-hjemme-reformen går ut på at eldre skal få bo i egen bolig så sant de kan og vil. Målet er at det skal være trygt og godt å bo hjemme – noe som ofte ikke er tilfellet, slik Brennpunkt-dokumentarene har vist.
Andelen underernærte i norske sykehjem var i 2021 på 46 prosent.
Ifølge nye tall fra Helsedirektoratet har problemet med underernæring på sykehjem økt de siste årene. Andelen underernærte var i 2021 på 46 prosent, ifølge Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikator. Våre eldre lever et uverdig liv. Helse- og omsorgsministeren i Norge, Ingvild Kjerkol (Ap), uttalte nylig for NRK at vi må ta større ansvar for egen alderdom.
Velferdsstaten vår kan ikke ta seg av de eldre. I Norge er det nå over én million alderspensjonister. Om 17 år vil vi trenge opp mot 90 000 nye medarbeidere innenfor kommunal helse og omsorg, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Tyskland og Østerrike
Wursters tema er aktuelt. Situasjonen i Tyskland og Østerrike er ikke bedre enn i Norge. I Østerrike er for tiden tre kvinnelige helsearbeidere i 30- og 40-årene og en 36 år gammel mannlig helsearbeider anklaget for å ha mishandlet og misbrukt pasienter i et sykehjem (SeneCura). De prøvde å legge dem i medisinsk koma under pandemien fra mars 2020 til 2021, da det ikke var tillatt med besøk fra pårørende og ingen legekontroll.
Ifølge en kontroversiell rapport fra den tyske sosialforeningen (SoVD) døde minst 10 000 mennesker i tyske sykehjem allerede i 2004 på grunn av mangelfull omsorg. Ifølge Gabriele Hesseken, helse- og omsorgspolitiker i SoVD, er situasjonen ved mange av de 8440 eldresentrene med totalt 717 000 plasser (per 2006) dramatisk: «Det er den største sosiale og menneskelige katastrofen siden andre verdenskrig.» Og det fortsetter den å være.
