Den nye folkereligiøsiteten

Til helgen strømmer folk nok en gang i tusentall til Den store alternativmessen i Oslo, som har blitt Europas største, med rundt 20 000 besøkende de siste par årene. I tre dager til ende kan man forlyste seg med krystallbollekonserter, healing og foredrag om alt fra auralesning og yoga til antroposofi. Med kjente nordmenn som […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Til helgen strømmer folk nok en gang i tusentall til Den store alternativmessen i Oslo, som har blitt Europas største, med rundt 20 000 besøkende de siste par årene. I tre dager til ende kan man forlyste seg med krystallbollekonserter, healing og foredrag om alt fra auralesning og yoga til antroposofi. Med kjente nordmenn som advokat Cato Schiøtz og forfatter og journalist Peter Normann Waage som foredragsholdere.

New age-bevegelsen har av mange blitt forsøkt erklært død. Krystallsjappene har stort sett pakket sammen, og det er ikke lenger så populært å bli ufokidnappet som det det var for noen få år siden. Selv Jannicke vil ikke lenger snakke om åndelige møter med romvesener og slår seg nå forsøksvis opp under sitt alter ego, den langt mer jordnært sexy J-Diva. Heller ikke engler og lysvesener har det med å vise seg fullt så ofte som før, og videreformidling av telepatisk overførte budskap fra avdøde storheter som Jesus og prinsesse Diana ser ut til å tape terreng, sammen med ideen om en ny og åndelig tidsalder.

Allikevel er det antagelig en sterkere alternativbevegelse vi ser nå enn for noen år siden, nettopp fordi den har blitt mer stuerein. Ikke minst har den fått en del eksponenter langt på siden av de mer mystiske selvutviklende kvinnene med allslags fantastiske evner. Ikke minst prinsesse Märtha Louise, vår alles kjære lysfontene. For noen dager siden kunne NRK Dagsrevyen rapportere at hennes favorittforfatter, Paulo Coelho, hadde stor sans for nettopp «lysfontene»-uttrykket. Noe som ikke er å undres over. Det passer nettopp inn i new age-bevegelsens vokabular, hvor lys stadig gjennomstrømmer den som har oppnådd innsikt i verdens mysterier. Begrepet er også adoptert av et av foredragene på Alternativmessen, hvor «Din indre lysfontene speiles i Aura-Somas fargeglitrende oljer», ifølge programmet. En pilegrimsvandring passer også utmerket inn i et slikt konsept, som låner og synkretiserer tanker og ritualer fra en rekke religiøse retninger, og hvor kristendommens skikkelser som Jesus, Maria og Gud glir lett og ubesværet inn blant andre religiøse figurer som Buddha, Krishnamurti og din egen indre engel. Paulo Coelho hadde den mest solgte boken i verden for noen år siden med sin Alkymisten, new age-bevegelsens kanskje mest feirede og kommersielle skrift, med budskap om åndelig søken og et univers fylt av mystikk og magiske sammenhenger. At det litterære innholdet var så som så, lot ikke til å skremme de mange som søkte mening i tilværelsen.

Det er nettopp new age-bevegelsens inntog i samfunnet for øvrig som er det mest interessante akkurat nå. På helsekostbutikkene finner man ikke lenger bare religiøse fanatikere, allergikere og Steiner-elever. 77 prosent av den norske befolkningen spiser helsekostprodukter jevnlig, noe som ifølge Aftenposten vil gi et samlet salg på 1,5 milliarder kroner i år. Helsekost er ikke lenger bare ideologi. Fokuset på helse harmonerer godt med alle typer helseteorier som har florert i alternativbevegelsen i årevis, fra diverse urters undergjørende kraft til vegetarianisme og blomstermedisin. De har bare endelig fått sitt gjennombrudd i de brede lag.

Det samme kan man si om troen på reinkarnasjon. Det er flere år siden en undersøkelse viste at hver femte nordmann tror på reinkarnasjon, og dette tallet har neppe falt. Samtidig har troen på en ytre Gud fått lavere oppslutning, mens vi tror mer på Gud som en kraft eller på det guddommelige i oss selv. Folk tror på alternativmedisin, på mirakler og på selvutvikling. Bedrifter benytter seg av astrologer og feng shui, en form for åndelig innredningsfilosofi. Antagelig har den katolske kirke gjort det eneste riktige når de har satt fart i helgenutnevnelsene, som aldri har hatt hyppigere frekvens enn under den nåværende paven, og i hvert fall har den kommet nærmere den folkelige hverdagsreligiøsiteten. I katolisismens høyborg, Italia, er new age-bevegelsen sterk, ethvert marked flommer over av åndelig litteratur av så å si alle slag. Den eneste måten kirken kan holde stand, er antagelig å ta på alvor de uttrykkene hvor ny- og gammelreligiøsiteten møtes. Og det er i miraklene. De samme miraklene som vi nylig har sett slå ut i full blomst ved karismatisk kristne ledere som helbreder gjennom TV-skjermen. Det appellerer til et stadig mer kirketrøtt folk som bare lar seg rive ut av godstolen og til kalde kirkebenker når Jan-Werner, Anita Skorgan og alle de andre storkanonene i hobbyreligiøsitet inntar kirkene hver jul. Anita Skorgan bør i denne sammenhengen også huskes for sin Grand Prix-melodi «Karma» som en av pionerene innen norsk new age.

Sånn sett bør Den norske kirke antagelig favne om Märtha og Ari som best de kan, som de ypperste representantene for denne nye miksen av kristendom og new age, av selvkomponerte bønner og eventyr, gospelsang, rosenterapi og spektakulære åndelige aha-opplevelser ute i Guds frie natur, blandet med et kjærlighetsbudskap og karisma.

Om de ikke gjør det, står det nystiftede Holistisk Forbund klare til å fange opp de stadig flere som ikke synes rasjonalisme lenger er nok og som ikke føler seg vel med det kirken har å tilby. «Holistisk Forbund skal bli et livssynsforbund for dem som synes at Den norske kirke og andre trossamfunn er for dogmatiske, og for dem som synes at Human-Etisk Forbund blir for negativ mot all åndelighet,» står det å lese på lederplass i denne månedens utgave av Alternativt Nettverk, den norske new age-bevegelsens viktigste tidsskrift, med et opplag på 15 000. Forbundet akter å skape nye ritualer, men ønsker et vidsyn i hva den enkelte skal kunne tro på.

Ved å etablere seg som trossamfunn har allikevel alternativbevegelsen tatt skrittet over fra de løse nettverkene som har preget den og til en organisasjon med statsstøtte, men med en fritt-frem-ideologi som tidligere har vært ukjent i etablerte trossamfunn. Det passer det moderne individualistiske mennesket ypperlig. For den nye religiøsiteten er også et klart tegn på sviktende autoritetstro og sterkere ønske om å kunne kontrollere og bestemme over sin egen skjebne. Det er da også typisk at foredragene under den forestående Alternativmessen kretser rundt temaer som «Bruk av kinesiske mynter som spådomsremedier og til å kanalisere overflod», «Lær å behandle deg selv og andre med essenser og blomstermedisin», «Hjernen din kan utføre mirakler for kroppen din – bli kjent med mulighetene!», «Opplev stemmens muligheter! Løs opp kropp, sjel og stemme» og «Hypnose i egen og åndelig utvikling». Dette er Akersgatas forbrukerjournalistikk overført til ånden.

New age setter individet i sentrum, så kan man velge å kalle det egoisme, eller man kan velge å se på det som en sunn virksomhet hvor livets mangfoldighet settes i sentrum. Antagelig er det litt av begge deler, men at denne formen for religiøsitet har så stort gjennomslag i en kultur hvor vi fokuserer såpass mye på det enkelte menneskets krav og behov, er mindre mystisk.

---
DEL

Legg igjen et svar