Den nødvendige ulydigheten

Når lovverket truer menneskers mulighet til å ha det godt med sin kropp og sin identitet, kan det være nødvendig å bryte loven.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Forestill deg en steinknaus. Sorter de små steinene i en haug, og de store steinene i en annen. Det vil gå greit ganske lenge, men etter hvert vil du komme til de mellomstore, de som det ikke er så lett å plassere. Tenk på andre blandede mengder. I alle vil noen kategorier skille seg klart ut, mens andre forblir vage.

Nå er champagneflaskene tømt og sigarene stumpet. Rettighetskampen for lesbiske og homofile er kommet til en viktig seier med den nye ekteskapsloven, og den kampen kan trappes ned. Mange påpeker at tiden nå er inne for internasjonalt arbeid og har rett i det. Tiden er også inne for å utvide våre perspektiver innenfor våre nasjonale grenser. Stort sett har organisasjoner som Skeiv Ungdom og LLH kjempet for seksuelle minoriteter. Men diskrimineringsmekanismene vi utsettes for, er de samme som usynliggjør kjønnsoverskridere. Anslag sier at én av 10 000 er transkjønnet. Noen kvalifiserer til diagnosen «transseksualisme» og får kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalets klinikk for Gender Identity Disorder (GID). Men flere avvises derfra, ofte fordi de ikke ønsker fullstendig kjønnsbekreftelse. Disse står uten medisinsk tilbud, og uten diskrimineringsvern.

«De fleste har en opplevelse av å være kvinne eller mann og forstår disse som de eneste alternativene. Dette gjelder ikke alle. Noen føler seg ikke som kjønn i det hele tatt, føler seg som begge kjønn, eller vil ikke forholde seg til kjønn. Noen vil bare ha en øvre operasjon, eller bare hormoner, eller begge deler, men ikke ‘ny’ penis eller vagina. Da er de ikke ekte etter definisjonene til GID», skriver Caro Kirsebom i et opprop til Helsetilsynet. Vi er her tilbake til steinknausen: Variasjonene mennesker imellom er enorme, å tro at biologisk, genetisk, sosialt, fysisk og kulturelt kjønn enkelt lar seg forene i to altomfavnende og gjensidig utelukkende kategorier er mildt sagt forenklende.

En av dem som har vært sentrale i å utvide forståelsen av kjønn er legen og sexologen Esben Esther Pirelli Benestad. Esben Esther opplever seg selv som tokjønnet eller «helt uspesifisert trans». Hin lever godt med det, slik andre lever godt som for eksempel ikke-kjønnet. Som lege har hin hjulpet tre transpersoner som ikke får hjelp fra GID, med å få fjernet brystene. De har fått rekvisisjon om «brystreduksjon på grunn av ryggsmerter» til en privatklinikk.

Historien om en av de Pirelli Benestad har hjulpet, har lekket til GID og Helsetilsynet. Det er tatt ut anklage mot Benestad fordi det i Norge bare er GID som har tillatelse til å behandle kjønnsrelaterte behov. Hin er også anklaget for misbruk av statens midler fordi det er brukt en rekvisisjon der staten betaler for kirurgien, og det er ulovlig både å skrive og følge en feilaktig rekvisisjon.

Her er det nødvendig å se på bakgrunnen til lovbruddene. For dem det gjelder, handler det om liv og helse. Det er helt nødvendige lovbrudd. Årsaken er GIDs enevelde og ekskluderende kjønnsforståelse, som står i utakt med mye samfunnsfaglig og naturvitenskaplig teori. Esben Esther mente at hin etisk sett måtte ta ansvar og være den som brøt loven til det beste for dem som ikke finner seg hjemme i et strengt tokjønnsregime.

GID er livsviktig for dem som får behandling der, men kan også være livsfarlig for dem som avvises derfra. Når lovverket truer menneskers mulighet til å ha det godt med sine kropper, identiteter og liv, kan det være nødvendig å bryte loven. Pirelli Benestad har gjort det, men det betyr ikke at det er hins legepraksis som skal korrigeres, men heller lovverket og behandlingstilbudet.

---
DEL