Den fordømmende norske maktkirken

La meg innledningsvis på dette innlegget få dra noen historiske linjer for min påstand om kirken som et tradisjonelt maktorgan: I pakt med vår generelle folkeopplysning her i landet, har kirken gradvis mistet sin makt. Ikke for at jeg tror det brede laget av folket har mistet så mye av sin grunnleggende kristne tro og […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

La meg innledningsvis på dette innlegget få dra noen historiske linjer for min påstand om kirken som et tradisjonelt maktorgan:

I pakt med vår generelle folkeopplysning her i landet, har kirken gradvis mistet sin makt. Ikke for at jeg tror det brede laget av folket har mistet så mye av sin grunnleggende kristne tro og legning. Nei, folk flest har nok en grunnleggende kristenhet i seg, og som også er grunnlaget for vår nasjonale lovgivning. Jeg tror heller at folk flest etter hvert har fått nok av maktkirkens åk.

I alle de 1000 årene den kristelige kirken har eksistert her i landet, har den utøvd makt. Olav den hellige omvendte ikke akkurat det norske folk ved et landsomfattende vekkelsesmøte. Nei, når man står der med sverdet mot strupen er jo i grunnen valget greit. Bedre kristen enn hodeløs. Men jeg tror neppe Jesus ville vært med på et slikt raid, eller gitt det sin velsignelse. Men Olav ble helgen.

I løpet av disse tusen årene har kirken og alle dets tilstøtende menigheter gjort hva de kan for å holde «grepet» på folket. Det er ikke så mange hundre år siden at vår kristne kirke var vel så bestialsk og fundamentalistisk som vi opplever at de muslimske fundamentalistene er i dag. Da brente de noen kvinnfolk på bålet som var så «dumme» at hadde sine brysomme meningers mot. Hekser ble de kalt. Med Jesus velsignelse? Neppe.

Jeg kan gi noen flere eksempler: For eksempel på hvordan «Vestlandsfanden» herjet med sine sambygdinger for bare noen få tiår tilbake. (Utlagt betyr «Vestlandsfanden» den velstående industriherren i de forskjellige og avlokkede bygdesamfunn på Vestlandet, som «spanderte» et nytt bedehus på bygda og dermed fikk fri adgang til å forkynne sin egen tolking av Bibelen. Og disse tolkinger meget refsende, og det var mange av dem. Etter hvert ble vel disse snevre fortolkningene samlet i det som i dag heter Menighetsfakultet, støttet av menigheter med et fortsatt forblindet syn.)

Også i dag mener jeg at vår kristne statskirke er ei kirke med alt for mange maktbegjærlig personer. Problemet til kirken i dag er at det ikke lenger er så mange som lar seg underkue av kirken. Den siste gruppen kirken kan få herje med er de homofile og lesbiske. Med mørkt blikk og nesten beklagende stemme (helt profesjonelt) prediker flertallet av våre bisper og prester at homofili er synd. Nå skal ikke jeg her og nå ta noen diskusjon på akkurat det, men jeg er klar over at det nevnes som synd i Bibelen, visstnok av Paulus. Men mine prester og biskoper – er det bare homofili som er synd? Hva med dere presters og biskopers egen synd? Hva sliter hver og en av dere med av synd? For ingen av dere vil vel erklære dere syndfrie? Og hvem har foretatt rangeringen av hva som er «tillatt» synd, og hva som ikke er det i kirken? Homofili må etter min mening komme langt ned på en eventuell graderingsliste for synder. De homofiles synd går i alle fall ikke utover andre enn dem selv ved en eventuell Dommens dag. Det er jo en langt større synd dere gjør mot de homofile. Dere vil bryte ned de homofiles selvkjensle og fordømme det som er det innerste og det mest ekte i et hvert menneskes liv, nemlig deres kjærlighets- og seksualliv. Tror dere virkelig at Jesus ville vært med på «laget» deres? Jeg tror i hvert fall ikke det. Selv om mange av dere er så ensporet at dere fortsatt tror at homofili er noe man tar seg til, er nok sannheten den at de er skapt slik. Og for de fleste som i ung alder oppdager sin «annerledeshet», har nok det skapt store problemer, ofte med selvmord som resultat. Heldigvis er livet blitt lettere for disse de senere årene. Jeg vil tro at Skaperen som har skapt dem slik nok selv vil ta konsekvensene av sin egen skapelse når den tid kommer.

Ut fra Jesu befaling går dere lang utenfor deres mandat her på Jorden. Jesu befaling til sine disipler var ikke å gå ut i verden og grip den med makten. Nei, de (dere) skulle gå ut og forkynne det kristne budskapet. Ikke fordømme noen. Så får heller hver enkelt av oss stå til rette for våre liv til sist. Eller for å stave det for dere: Dere må selvsagt få predikere at homofili er synd, men dere har intet mandat fra Vår Herre til å utføre noen forhånddømming.

Det som også forundrer meg, er at dere ikke selv forstår hva galt dere gjør. Stadig flere av oss vanlige mennesker gjør nemlig det. Derfor må dere heller ikke stille dere undrene til hvorfor stadig flere av oss legfolk vender dere ryggen og slutter stadig mindre opp om kirken utenom de rent seremonielle ting som barnedåp, begravelser, juleaftener etc. Som en teolog sa til meg: Man kan jo godt være kristen selv om man ikke står i statskirken. Amen.

Jeg har samtalt med flere prester om dette med kirken og de homofile. Til og med en av vår konservative biskoper stilte jeg spørsmålet til om hans personlige synder i forholdet til de homofiles synd. Jeg fikk intet svar.

Til sist kan vi kanskje fundere over hvorledes Jesus selv ville ha stilt seg dersom han hadde vandret i blant oss i dag. Hadde han vært medlem i den norske statskirke? Jeg har mine store tvil om det. Han hadde i alle fall ikke vært med i dagens flertall, og han hadde ganske sikkert vært en meget brysom person for de fleste av dere. Jeg tror heller ikke Han hadde vært med i noen av de «mørkeste» menighetene. Hadde Jesus engasjert seg i dag, er jeg overbevist at vi hadde funnet ham for eksempel i Blåkors, Frelsesarmeen, eller for den saks skyld Kirkens Bymisjon.

For å nevne til slutt: Verken jeg, noen av min familie eller venner er homofile eller lesbiske. Mitt engasjement er ene og alene fundert på elementær kristen medmenneskelighet. Takket være biskop Rosemarie Køhn er jeg fortsatt medlem i statskirken. Men skulle dere mot alle mine forestillinger ha Jesus på deres side, og at utsiktene til et evig liv betyr at jeg må dele det med flertallet av dere biskoper og prester i den norske kirken – ja, da tror jeg at jeg vil finne på noe annet når den tid kommer.

---
DEL

Legg igjen et svar