Den beste festen

VM i fotball er det virkelige 17. mai for alle.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[tv] Da lederen i 17. mai-komiteen i Sandefjord, Arbeiderpartiets Pournima Singh, ønsket å stille i sari i 17. mai-toget, ble det bråk.

Komiteens representanter fra Pensjonistpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fikk kollektiv bakoversveis, og Singh valgte til slutt å stille i vestfoldbunad for å unngå politisk splid. Saken i Sandefjord viser at slagordet «17. mai for alle» fortsatt er et stykke unna å bli virkelighet, så inntil videre må Norges flerkulturelle benytte seg av en annen høytidelighet for å flagge sin nasjonale identitet.

Jeg snakker selvsagt om VM i fotball, for når ellers kan folk med innvandrerbakgrunn åpent og stolt flagge bakgrunn, flagg og nasjonalfølelse uten at noen rynker på nesa? De siste ukene har ghanesere skrålt av lykke på t-banen, mens brasilianerne har danset på Tinghuset og folk fra Portugal og Angola skåler sammen uten å la seg forstyrre av gammelt kolonislagg – alle kledd fra topp til tå i nasjonalfargene. På fotballpuber og rundt storskjermer er VM-måneden blitt en kollektiv og global 17. mai-feiring – en storstilt fest som hvert fjerde år minner oss om hvor mange nasjonaliteter som har slått seg ned i Norge. Nå begynner åttendelsfinalene og den store og inkluderende folkefesten er litt innskrenket, men pell deg på fotballpub i uka som kommer.

Nå er ikke det flerkulturelle samfunnet helt problemfritt under fotball-VM, heller. En ting er den karen som i en blanding av inkludering og forvirring hadde utstyrt seg med flaggene til både Angola, Nederland og Brasil, noe annet er at fotball-VM også tester lojaliteten til bristepunktet hos enkelte. Jeg glemmer ikke norskargentineren som hadde plassert seg på den erkeengelske oslopuben Belfry under fotball-VM i 2002, for å se hatoppgjøret mellom England og Argentina. Problemet var at karen først og fremst var Liverpool-supporter, med klubblogoen tatovert på brystet foran hjertet. Det var derfor han hadde plassert seg i løvens hule i stedet for sammen med sine argentinske landsmenn på The Sportsbar i neste kvartal. Nest etter Liverpool heiet han mest på Argentina og England, i den rekkefølgen, mens Manchester United var hatlag numero uno.

Dermed så det kompliserte regnestykket slik ut: Hvis Liverpools Michael Owen senket Argentina var det topp. Dersom Argentina vant, var det også bra. England-seier kunne også godkjennes. Dessverre for vår mann skjedde det verst tenkelige: Manchester Uniteds David Beckham senket Argentina med et straffespark, og den bunnløse fortvilelsen strålte ut av øynene hans – mens resten av puben eksploderte i glede. Heldigvis var ikke Norge med i VM, for det hadde nok komplisert regnestykket til norskargentineren ytterligere.

[konsert] Lørdag 24. juni skal et samlet Wu-Tang Clan, minus avdøde Ol’ Dirty Bastard, samles på scenen på Frogner Stadion. Den ni mann sterke New York-gruppa revolusjonerte hiphop midt på 1990-tallet, men deres planlagte konsert på Kalvøya i 1997 gikk bokstavelig opp i røyk. Nå venter vi spent på hvem som dukker opp denne gangen.

[cd] Det spøker for en ny Pixies-plate, på tross av den vellykkede gjenforeningen i 2004. Isteden er frontmann Frank Black her med sin 11. soloplate, dobbeltalbumet Fast Man Raider Man. Skaff deg først hans to første soloskiver: Frank Black (1993) og Teenager of the Year (1994).

[dvd] Stup i sjøen hvis sola skinner. Svikter været kan du muntre deg opp med Coen-brødrenes bowlingklassiker The Big Lebowski, nettopp sluppet i ny utgave på dvd. Eller ta deg en tur på nærmeste bowling.

---
DEL

Legg igjen et svar