Den amputerte likestillingen

Karita Bekkemellems politiske ambisjoner for mannsrollen er lite imponerende.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[kronikk] Nordiske mannsforskere har gjort empiriske funn som avslører at å være mann i Norden i dag kan være direkte helsefarlig. Menn blir tapere både i familie- og arbeidsliv. Funnene skriker etter politisk handling. Men en nærmere gransking av dokumentene som ligger til grunn for Norges likestillingssatsning, spesielt Soria Moria-erklæringen, statsbudsjettet for 2007 og partienes programerklæringer på feltet, avslører beskjedne visjoner.

Mangelen på integrering av arbeidet med mannsrollen er slående. Den nordiske handlingsplanen for menn og likestilling ble vedtatt for perioden 1997-2005. I samarbeidsperioden var det mange banebrytende kryssbefruktninger mellom mannsforskere og erfaringer mellom de nordiske landene. Arbeidsgruppen ble lagt ned i fjor, og er i dag erstattet av en såkalt «mainstreamingsstrategi» av det mannlige kjønnsperspektivet i det videre likestillingsarbeidet.

Vi imøteser den varslede stortingsmeldingen om menn. Men ikke i noen av regjeringspartienes arbeidsprogrammer eller i Soria Moria-erklæringen fremgår det at mannsrollen og kampen for et mer kjønnrettferdig samfunn må ses i sammenheng, eller at en endring av mannsrollen er et nødvendig premiss for likestillingens fremgang. Så lenge de politiske grunnlagsdokumentene mangler dette, kan vi ikke gå god for mainstreaming ennå.

Drøvtygging av fedrekvoten.

Da Norge i februar var vert for den nordiske konferansen om mannsforskning, «Menn – likeverd og velferd», åpnet barne- og likestillingsminister, Karita Bekkemellem, med engasjerende ord om viktigheten av at menn tar aktivt del i likestillingen.

Vi kunne ikke være mer enig. Men her sluttet også visjonene, og riktig flaut ble det da ministeren kunne fortelle hvordan japanske kollegaer ser opp til Norge. Japan er ikke vanskelig å overgå med sitt ulikestilte arbeidsmarked og konservative holdning til kjønn. Å sammenligne seg med Japan i verdenssammenheng setter en pinlig lav standard for utformingen av norsk likestillingspolitikk.

Statsråden ville også berømme regjeringen, og fortelle suksesshistorien om fedrekvoten. Siden den ble innført i 1993 har norske fedre som tar ut deler av fødselspermisjonen økt fra fire prosent til 85 prosent. Suksessen er et tegn på at statlig intervensjon og tilrettelegging av likestilling er absolutt nødvendig. Vi ønsker løftene om at fedre skal få selvstendig opptjening av permisjonsrettigheter velkommen, samt planene om å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker. Men skjer det virkelig så lite nytt i likestillingspolitikken, at regjeringen finner grunn til å drøvtygge på fedrekvotens suksess?

Grådig arbeidsliv.

SV, det eneste av regjeringspartiene med en tydelig feministisk profil, tar i sitt arbeidsprogram til orde mot diskriminering av kvinner i arbeidslivet og legger opp til at arbeids- og familieliv skal kunne forenes, men programmet er blottet for analyser av hvordan det samme arbeidsliv eter menn i sjefsposisjoner.

Det er, som kjønnsforsker Øystein G. Holter sa på konferansen, ikke lenge siden en familiefar og seniorleder i oljebransjen drepte kona, barna og seg selv etter langvarig arbeid med en budsjettsprekk. Var denne hendelsen bare en såkalt familietragedie, eller også et ekstremt symptom på hva det grådige arbeidslivet kan drive folk til? Toppsjiktet i arbeidslivet fører ikke bare til tidsklemmer og dobbeltarbeidende kvinner, men utgjør en fare for menns liv og helse. Sjefsrollen kjennetegnes av stort ansvar døgnet rundt, der det byr på utfordringer å finne tid til omsorg for barn og familie ­- og seg selv.

Til tross for økt satsning på et inkluderende arbeidsliv, møter ennå mange sjefer barrierer for å redusere arbeidspresset. Det er vanskelig å skape holdningsendringer overfor arbeidsgivere som så langt ikke har innsett at det er penger å tjene på å ta menneskelige hensyn, også i ledersjiktet i bedriftene. Dagens arbeidsliv med vektlegging av effektivitet, konkurransedyktighet, krav om stadig fornyelse og omstillingsevne er ikke bare dårlig helsepolitikk, men også dårlig økonomi for bedriftene, på lang sikt.

Helsefarlig mannsrolle.

Selv om Norge ligger langt fremme når det gjelder holdninger til likestilling, regnes mannen ennå som hovedforsørger i familien, sier Holter. Det er ikke nok å jobbe mot diskriminering av kvinner i arbeidslivet og en økning av fedrekvoten, hvis man ikke samtidig jobber med å slå beina under arbeidslivets fundament – den destruktive mannsrollen som henter innhold fra tradisjonelle, patriarkalske verdier.

I sosiolog Ulla-Britt Lilleaas’ forskningsprosjekt om menn med hjerteinfarkt intervjuet hun en mann hvis femårige datter fikk kreft. To år senere døde kona hans, og som førtiåring fikk han hjerteinfarkt. Like fullt kunne han forsikre at han aldri hadde opplevd noen krise. Kriser er slikt bare kvinner rammes av. Menn dør i gjennomsnitt fem år før kvinner, og er dobbelt så ofte utsatt for brå død. Men når sykdommen rammer, den som ikke dreper dem, da er det en tendens til at det er kona i familiene som gjør følelsesarbeidet i familien.

Ingen legger merke til at bak den tause mannen skjuler det seg en som er redd, som har angst, som ikke får sove om natta. Den tause mannen klarer seg selv. I kraft av å ta på seg følelsesarbeidet opprettholder kvinnen den tradisjonelle mannsrollen ved å ta et usynlig ansvar for å bekrefte mannens maskulinitet.

Blodfattig analyse.

Noe tyder på at partienes politiske analyser har fortrengt at patriarkatets verdier har en farlig slagside som i økt grad rammer menn. Hvilke menn dette gjelder er imidlertid ikke gitt, og utfoldes i prismet mellom klasse, etnisitet og geografi. Politiske analyser må favne denne kompleksiteten. Løsningsmodellene kan ikke begrense seg til hvite middelklassemenn og småbarnsfedre, men må også ta høyde for utfordringene marginaliserte maskuliniteter som homofile, innvandrere og arbeiderklassemenn møter.

«Likestilling er en av de viktigste eksportartiklene vi har», sa Bekkemellem på konferansen. Det bør gi økte tilskudd til mannsforskningen, hvis funn bør inkluderes i utformingen av en mer nyansert likestillingspolitikk. Morgendagens menn og kvinner er ikke tjent med amputerte analyser og stykkevise planer for likestilling. Hvis ikke de rødgrønne kan levere en helhetlig politikk, kan ingen. Vi håper Bekkemellem og hennes regjering på feiringen av 8. mars benytter anledningen til å ruste seg for en likestillingspolitikk i takt med forskningen på feltet.

---
DEL

Legg igjen et svar