Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Den ukjente historien om «det røde gullet»

The Empire of Red Gold
Regissør: Jean-Baptise Malet og Xavier Deleu
(Frankrike)

Med tomatpuré som utgangspunkt gir The Empire of Red Gold et utrolig innblikk i den globale økonomiens mekanismer og i produksjonsmetoder som inntil nå har vært ukjente. 

Hvis det er én dokumentarfilm du har tenkt til se dette året, sørg for at det blir The Empire of Red Gold. Filmen er en oppsiktsvekkende redegjørelse for hvordan produksjonen av tomatpuré foregår. Forfatteren Jean-Baptiste Malet – en gravejournalist som har skrevet for blant annet Le Monde Diplomatique og Charlie Hebdo – har i tillegg til dokumentaren skrevet en bok om samme tema. Både boken og filmen bygger på undersøkelser Malet og hans medarbeidere utførte i perioden 2014 til 2016 om produksjonen, markedsføringen og forbruket av tomatkonsentrat – fra Frankrike til Kina og fra USA til Italia.

Ikke bare tomatkonsentrat. I dag er tomaten nøkkelingrediensen i det store flertallet av verdens kjøkken. Afrika, med sin raskt voksende befolkning, er det største markedet for tomatkonsentrat. Nigeria har nærmere 200 millioner innbyggere – bøndene der dyrker tradisjonelt tomater, men de lokale produsentene av tomatpuré konsentrerer seg nå om å hermetisere importert puré. Nigerianske myndigheter utførte en analyse av flere forskjellige merker som selges på markedet – noen av dem inneholdt lite eller ikke noe tomat overhodet.

Tomatpuré plasserte Kina i den globale kapitalismens førersete. 

Én av grunnene til dette er at mesteparten av den produserte tomatpureen kommer fra Kina, som interessant nok ikke bruker tomat i sitt eget kjøkken. Kina er ikke desto mindre den ledende produsenten av tomatkonsentrat i verden, og det i en slik grad at selv når pureen og purébaserte produkter (som ketchup eller tomatjuice) selges i pakker som oppgir for eksempel Frankrike som opphavsland, er det en stor sjanse for at selve pureen er laget i Kina.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

- annonse -

De endringer Kina har introdusert innen produksjonen og markedsføringen av tomatpuré, plasserte landet i den globale kapitalismens førersete.

Gravejournalistikk på sitt beste. Ett av de mest fascinerende aspektene ved dokumentaren er at den utgjør et levende bevis på at media og journalister fortsatt utgjør en grunnleggende demokratisk kraft. Malet utførte en grundig studie av hvordan den globale produksjonen av tomatpuré egentlig foregår, og han har samtidig konstruert en mesterlig presentasjon av undersøkelsens resultater.

I en medievirkelighet hvor det samme innholdet forenkles og resirkuleres for å tilfredsstille mottakernes behov for å få bekreftet det de allerede vet, møter vi her en journalist som faktisk har gjort jobben sin og dermed avslørt forhold som verken offentligheten eller forbrukere var klar over.

Som et gravejournalistisk bidrag deler The Empire of Red Gold flere trekk vi kjenner fra nyhetsmediene, inkludert bruken av tegninger og diagrammer. Men den har også en sterk narrativ struktur, en kvalitet vi vanligvis finner innen fiksjonsfilmsjangeren som også inkluderer et betydelig spenningskomponent – i løpet av filmens gang blir seeren gravis klar over at ingenting er som det først gir inntrykk av å være.

Utrolige avsløringer. Vi blir vitne til at deltakerne i produksjonssystemet selv blir tatt på sengen; produsenter av tomatpuré som taper markedsandeler fordi den er blitt for dyr, så vel som forbrukere som ikke vet hvor den røde pureen på tallerkenene deres kommer fra og hva den inneholder. Ofte tar skjebnene deres uventede vendinger. Idet kinesiske produsenter av tomatpuré vant frem på det afrikanske markedet, sluttet for eksempel afrikanske bønder å dyrke tomater fordi den importerte pureen var billigere enn deres egne ferske produkter.

Nigerianske myndigheter utførte en analyse av flere forskjellige merker som selges på markedet – noen av dem inneholdt lite eller ikke noe tomat overhodet.

I dag er mange av dem blant migrantene som i sin jakt på en bedre framtid risikerer livet for å krysse Sahel-ørkenen og Middelhavet på vei til Europa. Til slutt finner de arbeid på Sør-Italias tomat-åkre.

Kunnskap som makt. På et vis demonstrerer The Empire of Red Gold at kunnskap er makt. Kanskje tomatkonsentrat har vært historiens sentrale drivkraft – i det 20. århundrets industrielle- og det 21. århundrets globale kapitalisme – simpelthen fordi det utgjør en universell ernæringsingrediens. Og kanskje skal det ikke så mye til for å unngå den ødeleggende virkningen produksjonen av tomatpuré har i dag for bønder, produsenter og forbrukere nå som vi først har fått innsikt i omkostningene.

Flere ting har endret seg etter at filmen kom ut. Den italienske regjeringen har innført et krav om at opphavslandet til tomatene som brukes til å lage pureen og andre produkter, skal stå klart markert på etiketten.

Afrikanske bønder sluttet å dyrke tomater fordi den importerte pureen var billigere enn deres egne ferske produkter. 

Allikevel har lite endret seg hittil – sannsynligvis fordi lagrene med den importerte pureen fortsatt er fulle.

Det er imidlertid grunn til optimisme. Et steg i riktig retning for både forbrukerne, bøndene og matprodusentene ville være om EU fulgte Italias eksempel. Takket være The Empire of Red Gold kan ingen si at de ikke visste om det.

Filmen kan du leie her

[/ihc-hide-content]

Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte