Zero Zero Zero

Den tragiske mafiaen

VENEZIA: Mafia og korrupsjon var gjennomgangstemaer i flere filmer på filmfestivalen i Venezia i september. Men hvorfor blir så mange tiltrukket av makt, da den så lett korrumperer over tid?

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 01.10.2019

Kan et knippe filmer på den årlige filmfestivalen i Venezia antyde noe om makt i vår tid? Muligens. La oss se hvordan de tar for seg det tragiske ved makten:

Den portugisiske filmen A herdade (the Domain) av Tiago Guedes ligner italienske Bertoluccis epos 1900 – der man følger makthavere og undersåtter i flere generasjoner. I nesten tre timer følger vi i A herdade («Domain») historien til den rike familien Fernandes. 1946: Faren oppdrar sin sønn João – hardhendt. 1973: Portugals nepotistiske og fascistiske politiske overklasse presser det nye  familieoverhodet med voksne João Fernandes (spilt av Albano Jerónimo) til å støtte dem – han nekter til tross for at han er i familie med dem; han er ikke korrupt.

A herdade (the Domain)

Så styrter den portugisiskenellikrevolusjonen Estado Novos autoritære regime i 1974 – slik vi ser ifilmen, der de rike fascistene må flykte hals over hode til Brasil. João harderimot vært en mer uavhengig jordeier, og blir. Han møter tidens utfordringer.Men han er den styrtrike på toppen, slik faren oppdro hamtil å bli. Og han gleder seg gjerne litt med kvinnene i arbeidsstokken – og detgår sakte, men sikkert den gale veien. 1991:Godset med sine enorme korn- og rismarker som forsynte Portugal i en årrekke,er solgt ut stykkevis, og rikdommen har minket. Og det gjør nå også familien,som begynner å forlate ham. Løgnene var blitt for mange. Skjebnen innhentetJoão. Kona forlot ham. Og hans unge sønn minnes å ha blitt badet i iskaldt vannsom barn, for å herdes – der han i en krangel forteller sin far at hansfølelser for ham forble like iskalde, slik han sier det på vei ut av døren vedfilmens slutt. Og så, forlatt, sprengrir João i fortvilelsen sin kjære svartehingst, som til slutt stuper. Enda en han skadet. Han må skyte hesten, ogfilmen ender der den begynte, med den nå eldre João som søker tilflukt i denlille ruinen der han lekte som barn – like alene.

For mye makt som nevnt en tendens til ående tragisk, korrumperende.

Den aldrende mafiabossen innen det såkalte ’Ndrangheta regjerer
i skjul fra sin hule i bakken.

Francesco Rosi

I Venezia fikk vi også se Italias tidligere regissør Francesco Rosi (1922–2015) i den dokumentariske biografien Citizen Rosi, laget av hans datter Carolina. Han tilhørte spesielt 60- og 70-tallets politiserte neorealister som Pier Paolo Pasolini, Taviani-brødrene og Ettore Scola. Dokumentaren vi ser, er egentlig et samfunnskritisk portrett av Italia gjennom små kommentarer der far og datter sammen i sofaen ser mange av hans filmer – om maktforhold, korrupsjon og mafia.

Ny Tid i julegave
Citizen Rosi. Regissør Francesco Rosi

… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.