Den svenske toppsjefen

Margareta Hruza
Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.

The Russian Job

Petr Horký

Tsjekkia

Det var med Berlinmurens fall i 1989 at rammene om mitt liv plutselig åpnet seg. Nå kunne vi reise tilbake til Praha, hjembyen min far hadde snakket så mye om gjennom min barndom. Som ferdig utdannet statsviter flyttet jeg til den tsjekkiske hovedstaden høsten 1990, og ved en kafkask tilfeldighet ble jeg en ettermiddag ringt opp av selveste miljøvernminister Varvoušek. Han lurte på om han kunne sende meg en bil og få meg fraktet over til departementet med det samme. Varvoušek og hans team satt med en gruppe nordmenn rundt bordet i et forhandlingsrom uten å greie å kommunisere; kontraktene lå derfor på bordet usignerte. Slik fikk jeg min første jobb, og slik ble jeg kjent med det lille norske forretningsmiljøet som spesialiserte seg på tungindustri i Øst-Europa.

Naiv. Jeg var en blåøyd optimist og trodde det knapt var mulig å uttale ord som «norsk» og «korrupsjon» i én og samme setning. Men etter å ha observert, på god avstand, maktforhandlinger innen denne norske gruppen, ble jeg klar over at verden ikke var så enkel som vi hadde lært på skolen. Kort og presist: Han som bråkte og provoserte mest, endte opp med en utplassering til Russland. Etter dét ble det stille.

Ti år senere år møtte jeg den samme mannen på et cocktailparty i Oslo, men våget ikke forhøre meg ordentlig om hvordan ting hadde utartet i Moskva. Tilbake fikk jeg bare et skjevt smil. Det var som om noe hadde gått i knas inni ham. Nå er mannen død, og mine spørsmål om hvordan det var/er å arbeide som vestlig toppleder i Russland, forblir ubesvarte.

Jeg trodde det knapt var mulig å uttale ord som «norsk» og «korrupsjon» i én og samme setning.

Ladas redningsmann. Det var derfor med stor interesse jeg satte meg ned for å se dokumentaren The Russian Job av Petr Horký, som nylig hadde premiere ved Amsterdam dokumentarfilmfestival. Filmen tar for seg den svenske toppsjefen Bo Inge Anderssons ferd til en provins i Russland for å redde en døende bedrift med 60 000 ansatte: fabrikken AvtoVAZ, som blant annet produserer Lada-bilene. Andersson har flere suksesser bak seg i bilindustrien, og er kjent for å ha snudd lavprofittbedrifter til svært lønnsomme sådanne, slik han gjorde med både Saab og General Motors. Hans mål med Russland-jobben er å revitalisere Lada og å produsere en ny bilmodell som kan konkurrere på det internasjonale markedet. Dette blir den røde tråden gjennom filmen. Vi følger prosessen fra idé til, utrolig nok, lansering av Lada Vesta, modellen som blir den mest solgte Lada-bilen noensinne.

Men til tross for denne udelte suksessen, ulmer det blant de fabrikkansatte: Anderssons radikale tiltak med å halvere antall arbeidere til 30 000 blir ikke møtt med forståelse.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.