Den svenske toppsjefen

Margareta Hruza
Hruza er filmskaper.

The Russian Job

Petr Horký

Tsjekkia

Det var med Berlinmurens fall i 1989 at rammene om mitt liv plutselig åpnet seg. Nå kunne vi reise tilbake til Praha, hjembyen min far hadde snakket så mye om gjennom min barndom. Som ferdig utdannet statsviter flyttet jeg til den tsjekkiske hovedstaden høsten 1990, og ved en kafkask tilfeldighet ble jeg en ettermiddag ringt opp av selveste miljøvernminister Varvoušek. Han lurte på om han kunne sende meg en bil og få meg fraktet over til departementet med det samme. Varvoušek og hans team satt med en gruppe nordmenn rundt bordet i et forhandlingsrom uten å greie å kommunisere; kontraktene lå derfor på bordet usignerte. Slik fikk jeg min første jobb, og slik ble jeg kjent med det lille norske forretningsmiljøet som spesialiserte seg på tungindustri i Øst-Europa.

Naiv. Jeg var en blåøyd optimist og trodde det knapt var mulig å uttale ord som «norsk» og «korrupsjon» i én og samme setning. Men etter å ha observert, på god avstand, maktforhandlinger innen denne norske gruppen, ble jeg klar over at verden ikke var så enkel som vi hadde lært på skolen. Kort og presist: Han som bråkte og provoserte mest, endte opp med en utplassering til Russland. Etter dét ble det stille.

Ti år senere år møtte jeg den samme mannen på et cocktailparty i Oslo, men våget ikke forhøre meg ordentlig om hvordan ting hadde utartet i Moskva. Tilbake fikk jeg bare et skjevt smil. Det var som om noe hadde gått i knas inni ham. Nå er mannen død, og mine spørsmål om hvordan det var/er å arbeide som vestlig toppleder i Russland, forblir ubesvarte.

Jeg trodde det knapt var mulig å uttale ord som «norsk» og «korrupsjon» i én og samme setning.

Ladas redningsmann. Det var derfor med stor interesse jeg satte meg ned for å se dokumentaren The Russian Job av Petr Horký, som nylig hadde premiere ved Amsterdam dokumentarfilmfestival. Filmen tar for seg den svenske toppsjefen Bo Inge Anderssons ferd til en provins i Russland for å redde en døende bedrift med 60 000 ansatte: fabrikken AvtoVAZ, som blant annet produserer Lada-bilene. Andersson har flere suksesser bak seg i bilindustrien, og er kjent for å ha snudd lavprofittbedrifter til svært lønnsomme sådanne, slik han gjorde med både Saab og General Motors. Hans mål med Russland-jobben er å revitalisere Lada og å produsere en ny bilmodell som kan konkurrere på det internasjonale markedet. Dette blir den røde tråden gjennom filmen. Vi følger prosessen fra idé til, utrolig nok, lansering av Lada Vesta, modellen som blir den mest solgte Lada-bilen noensinne.

Men til tross for denne udelte suksessen, ulmer det blant de fabrikkansatte: Anderssons radikale tiltak med å halvere antall arbeidere til 30 000 blir ikke møtt med forståelse.

Vakker debut. The Russian Job er journalisten Horkýs filmdebut. På oppdrag fra et tsjekkisk økonomisk tidsskrift dro Horký først til AvtoVAZ for å intervjue Bo Andersson med tanke på en lengre reportasje. Som vitne til de absurde situasjonene som oppsto mellom den energiske Andersson og de lokale arbeiderne, bestemte han seg imidlertid for å lage film om hendelsene. Med på laget fikk han den dyktige kameramannen Milan Bureš og klipperen Filip Veselý – og resultatet er en nydelig komponert dokumentar. Bildene av vide, snødekkede sletter, løshunder som hilser arbeiderne ved inngangsporten, arbeidere som går til sine poster uten egentlig å vite hva og hvorfor de er der, forsamlingsrom med tusenvis av avdelingsledere som faller i søvn gjennom morgenmøtene, fabrikken med sine kontinuerlige oversvømmelser, falleferdige rør og tomme haller – alt er satt sammen på en fortreffelig måte.

God tross mangler. En svært visuell fortelling – naturlig nok for en film – men når det gjelder skildringen av Andersson, er faktisk Wikipedia en mer interessant kilde enn Horkýs film. Andersson, med utdanning fra Militärhögskolan Karlberg og Harvard Business School, ser ut som en noen-og-førtiåring, men har utrolig nok passert de 60. Han fremstår som en behagelig lukket person uten ytre preg av de enorme prøvelsene han har vært igjennom ved den russiske bilfabrikken.

Bo Andersson blir holdt personlig ansvarlig for et tap på én milliard dollar, til tross for at han klarte å produsere Ladas mest populære bilmodell noensinne.

Beklageligvis kommer vi aldri inn i kjernen av problemene; det er gjennom Katecina, en leder i Anderssons tsjekkiske team og svenskens elskerinne, vi får de korte, usammenhengende historiene om den absurde situasjonen Andersson og medarbeiderne hans befinner seg i. Katecina hvisker kjapt at vi må oppholde oss minst 60 meter fra bygningene om vi skal snakke sammen, og tar oss med ut på en islagt innsjø. «Vi var ikke klar over at vi ble avlyttet. Hadde vi visst hva som ventet oss her, hadde vi forberedt oss bedre.» 

Det er tydelig at Katecina er nervøs – stemmen hennes skjelver – men hennes paranoide tilstand er vanskelig å forstå så lenge vi får vite så lite om hva som egentlig foregår. At Bo Andersson har falt i unåde hos sin tidligere venn Putin og blir holdt personlig ansvarlig for et tap på én milliard dollar selv om han frembrakte Ladas mest populære bilmodell noensinne, er eksempler på viktige ting filmen ikke opplyser om.

Sine mangler til tross: The Russian Job en fascinerende, vakker, stilren og underholdende film.

---
DEL