Den streifende gatefotografen

Kinesiske Fan Hos fotografier fanger inn enkeltmenneskenes liv, drømmer og harde arbeid i en ekspanderende metropol.

Approaching Shadow 1954 fra “The Living Theater” 2009, copyright by Fan Ho’s Estate, 2016 - Courtesy of Themes+Projects

Fan Ho døde i sommer. Han bar i seg en spesiell sensitivitet for lys, linjer og komposisjon, som fikk komme til utrykk allerede fra han var 14 år og fikk sitt første Rolleiflex-kamera av sin far. Dette var på 1950-tallet i Hong Kong – da Fan Hos familie, i likhet med millioner av andre kinesere, flyktet ved opprettelsen av Folkerepublikken Kina med Mao som formann i 1945. På grunn av sin status som britisk koloni opplevde byen en enorm vekst i handel og industri. Fan Ho drev rundt med kameraet sitt i denne havnebyen, som var i et konstant spenn mellom øst og vest – kommunisme og kapitalisme.

Construction, 1957
Construction, 1957

Modernitetens bevissthet. Ungdomstiden hans som streifende gatefotograf resulterte i en stor samling av bilder som ble stilt ut og distribuert i salongutstillinger og fotokonkurranser i Kina og internasjonalt, og han vant en rekke priser. Materialet av upubliserte negativer var også stort, noe Fan Ho tok frem igjen da han i en alder av 75 år pensjonerte seg fra en lang karriere i filmbransjen, for å ta opp igjen det fotografiske bildet. Resultatet var i første omgang to bokutgivelser: Den ene var Hong Kong Yesterday (2006), hvor fokuset er på form og skygger, og hvor menneskene fremstår som silhuetter i et komposisjonsspill. Tittelen på Fan Hos andre bokutgivelse fra Hong Kong-tiden, Living Theater (2009), gjenspeiler hvordan han ser på verden: som en scene der livets teater utspiller seg. Med sitt øye for lys og dynamisk komposisjon bruker han billedflaten til å ramme inn potensielle historier. Over en periode på 20 år observerte han visualiteten i livet i denne byen, på markedene, på byggeplassene, i bakgatene og på havneområdet. Utgangspunktet ser ut til å være enkeltmennesket, mens perspektivet viser oss noe av helheten vi tar del i. Han var både formalistisk og humanistisk på samme tid – i tråd med Bauhaus-tradisjonen. Referansene til Bauhaus-fotografenes lek med form og perspektiv er tydelig. Mellomkrigstidens blikk på fotografiet som en eksplosiv kraft som skulle forme modernitetens bevissthet – med László Moholy Nagys nye visjon for kameraet som et eksperimentelt instrument som skulle avsløre det vi ikke kan se med det blotte øye – er også synlig i dette tenåringsblikket på en kinesisk by i eksplosiv utvikling. Fan Ho var bemerkelsesverdig påkoblet den rådende estetikken og de intellektuelle strømningene i tiden når det gjaldt fotografiets posisjon fra både Vesten og Russland.

East meets west, 1963
East meets west, 1963

Bittersøt lengsel. Tiden og utviklingen stopper aldri opp – men hvis man er helt til stede i det som foregår nå, kan visuelle sannheter tre frem, som essenser som ekstraheres like forsiktig som parfymen fra en blomst. Dette krever tålmodighet, varhet og tid, noe Fan Ho var en mester i: det å vente på at den rette kombinasjonen oppsto slik at bildet kunne lage seg selv, mens han var der for å bevare det.

Etter 20 år med fotografiapparatet i Hong Kong, gikk Fan Ho over til en etter hvert 35 år lang karriere innen filmbransjen, både som skuespiller og regissør av over 20 filmer. Først og fremst var dette kommersielt orienterte filmer, noen med erotisk innhold, men flere av hans filmer har blitt vist i de offisielle programmene ved filmfestivalene i Cannes, Berlin og San Franscisco. Spesielt verdt å nevne er hans debutfilm Lost fra 1969, som følger en ensom og fortapt mann i det kaotiske Hong Kong. Skjønnheten omgir ham uten at han selv ser den, og han blir fortapt.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.