Den søte giften

Bør vi anse sukker som et giftstoff på linje med tobakk? To dokumentarer setter fokus på det søte stoffets skadevirkninger, og på sukkerindustriens forsøk på å bagatellisere disse.

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Sugar Coated
Regi: Michèle Hozer, foto: Neville Ottey
og
Sugar Blues
Regi: Andrea Culcova,
foto: Martin Stepanek m.fl.

Vi vet det ikke er bra for oss. Men vi er ikke nødvendigvis klar over hvor skadelig sukker faktisk er. To dokumentarer retter nå søkelyset mot det søte stoffets mange negative virkninger, og på matvareindustriens arbeid for å opprettholde en allmenn oppfatning om at det ikke er bevist at sukker fører til alvorlige sykdommer.

Lite søte tall. «Alt med måte,» heter det. Dette bestrides for så vidt ikke av ekspertene som uttalelser seg, verken i Sugar Coated eller Sugar Blues. Det er imidlertid lite som tyder på at vi er spesielt måteholdne når det gjelder vårt inntak av det søte stoffet. I løpet av de siste 30 årene har verdens totale sukkerkonsum økt med hele 46 prosent, hevdes det i den kanadiske dokumentaren Sugar Coated, regissert av Michèle Hozer. I samme periode skal antallet overvektige ha blitt fordoblet, og teller nå 600 millioner mennesker, mens antallet diabetikere skal være tredoblet, til 347 millioner. For først som sist å få et av de obligatoriske ordspillene unnagjort: Filmen argumenterer godt for at konsekvensene av vårt overdrevne sukkerinntak ikke er spesielt søte.

Den gir også en tankevekkende påminnelse om hvor dypt integrert sukker er i kulturen vår. Sukkerholdige produkter som kaker, sjokolade og konfekt er blitt en måte å uttrykke kjærlighet og glede på. Sukkeret er blitt en selvsagt del av ikke bare bursdagsfeiringer og brylluper, men også nasjonaldagen og høytider som jul og påske, samt mer nylig importerte feiringer som Halloween og Valentine›s Day. Stoffet finnes dessuten i langt flere matvareprodukter enn de typiske søtsakene, for eksempel i kornblandinger, sauser, kjøttprodukter og brødvarer. Skal man dømme etter antall navn, er det liten tvil om at sukker er et kjært barn: I Canada finnes det visstnok 56 ulike navn på produkter som alle egentlig er sukker, som fruktose, glukose, sukrose, sakkarose, agave, panocha, sirup, honning, bordsukker og rørsukker.

Historiens største epidemi. I filmen møter vi blant andre barnelegen Robert H. Lustig, som er en av de mest markante aktørene i kampen mot den søte faren. Han bruker generelt store og tydelige ord, og nøler ikke med å si at sukker i større doser rett og slett er giftig. Lustig har skrevet boka Fat Chance: Beating the Odds against Sugar, Processed Food, Obesity and Disease, og hans forelesning Sugar: The Bitter Truth har nådd ut til svært mange via nettet. Blant hans opprørende poenger er at sukker er en direkte årsak til hjertesykdommer, diabetes og overvekt – sannsynligvis også kreft og demens. Videre mener han at slike lidelser er blitt mer utbredt enn smittsomme sykdommer som for eksempel HIV i afrikanske og asiatiske land, i takt med at sukkerkonsumet har økt. Barnelegen hevder også at 13 prosent av unger med normal vekt og hele 30 prosent av overvektige barn har såkalt ikke-alkoholisk fettlever, en sykdom som ikke engang var beskrevet før 1980. Ifølge Lustig er dette den største epidemien i verdens historie, som han setter i direkte sammenheng med inntaket av sukker. Som sagt: store ord.

Lustig får støtte av en rekke mindre predikantaktige stemmer i Sugar Coated. En av disse er forskningsjournalisten Gary Taubes, en annen er tannlegen Cristin Kearns. Sistnevnte har avdekket en rekke konfidensielle dokumenter som viser hvordan matindustrien jobbet mot den formodentlig sunne debatten som oppsto på 70-tallet om hvorvidt sukker er giftig. Metodene minner mistenkelig om tobakksindustriens bruk av PR-eksperter og spin doctors tiåret før, omtrent slik det er portrettert i tv-serien Mad Men. Hvordan selge et produkt som ifølge forskningen er direkte helseskadelig? Ved å hysje ned denne forskningen og lede oppmerksomheten over på noe helt annet – som at Lucky Strike er toasted. Kearns synes dessuten å kunne dokumentere at matindustrien finansierte rapporter av forskere som kom til noen etter deres smak langt søtere konklusjoner – og at disse forskerne hadde tette bånd til mat- og ernæringmyndighetenes etater og utvalg.

30 prosent av overvektige barn har såkalt ikke-alkoholisk fettlever, en sykdom som ikke engang var beskrevet før 1980. Ifølge Lustig er dette den største epidemien i verdens historie.

Ingen tilsvar. Ikke alt som kommer frem i Sugar Coated er nytt. Robert Lustig var for eksempel også nylig med i den amerikanske dokumentaren Fed Up (Stephanie Soechtig, 2014), som argumenterte for at det skjulte sukkerinnholdet i en rekke matvarer er en vesentlig årsak til fedmeproblemet i USA. Cristin Kearns og hennes avsløringer om sukkerindustriens taktiske tåkelegging av forskningsresultater er imidlertid et varp fra filmskaper Michèle Hozers side, som i seg selv gjør filmen hennes til et viktig dokument.

Sugar Coated inneholder intervjuer med flere ulike fagpersoner – alle klart skeptiske til sukkeret. Ifølge rulleteksten har Hozer forsøkt å få ulike bransjeorganisasjoner og relevante myndigheter til å delta i filmen, men disse har enten takket nei eller unnlatt å svare. Muligens etter råd fra sine sukkerspinndoktorer, som vet at den beste mediestrategien av og til er å ikke stille opp i media.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here