ILL.: MARILENA NARDI. SEE WWW.LIBEX.EU

Den som kontrollerer nettet

DATALOVGIVNING: Verdens autokratier innfører nye internettlover for å hindre framveksten av «opprørske» grupper, som demokratibevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner.

Janjira Sombatpoonsiri
Sombatpoonsiri er universitetslektor i stats- vitenskap ved Thammasat University og tilknyttet German Institute of Global and Area Studies (GIGA). Hun er også forfatter av Humor and Nonviolent Struggle in Serbia. (c) Project Syndicate, 2019. www.project-syndicate.org
Email: janjira@nytid.com
Publisert: 01.08.2019

Selvom det fremdeles er grunn til bekymring for sivile overgrep frasikkerhetsstyrkene i autokratiske regimer, har disse regimene de senere årene iøkende grad benyttet seg av juridiske og byråkratiske verktøy for å lammemotstanderne. For eksempel har Kambodsja, Kina, Egypt,Etiopia, Jordan, Russland,Tanzania, Thailand,Usbekistan og Venezuela innført stadig strengere krav til registrering avorganisasjoner, utenlandsk finansiering og offentlig forsamling. Autokratienehar dessuten tatt seg store friheter i sin tolkning og bruk av alleredeeksisterende lover som forbyr vagt definerte lovbrudd, som ærekrenkelser ogoppfordring til opprør, samt antiterror-lovgivningen. Det siste tilfanget tilderes arsenal av undertrykkelsesmetoder er de nye internettlovene.

Defleste land har vedtatt internettlover som skal sikre personvernet, bekjempekriminalitet og sørge for økonomisk transparens – og det med god grunn. Men autokratiske regimer utvikler ofte slike lover i den hensikt åholde sine motstandere i sjakk, noe de lykkes med ved å benytte et tvetydigspråk i utformingen av lovene. For eksempel når det gjelder kartleggingen av hvem som utgjør en samfunnstrusselpå nett, kan slike lover peke på grupper eller individer som har «en ondsinnetvilje», som søker å «motarbeide staten», «sette rikets sikkerhet eller ideologii fare», «forvrenge fakta for å skape offentlig panikk», «fremme homofili»eller «skape antistatlige folkebevegelser». Slike uspesifiserte definisjonergjør det mulig for autokratene å framstille enhver motstander som ensikkerhetsrisiko – og dermed skaffe seg et påskudd til å feie motstanderen avbanen samtidig som innbyggerne skremmes til å stille seg bak regimet.

Lovfestet undertrykkelse

Det finnes mange eksempler på dette i Sørøst-Asia: Sju av de ti medlemslandene i Association of Southeast Asian Nation (ASEAN) har fremdeles en eller annen form for autokrati: autoritært skinndemokrati (Kambodsja, Singapore og Myanmar), ettpartistyre (Laos, Vietnam), eneveldig monarki (Brunei) og militærstyre (Thailand). Fram til 2018 var Malaysia et autoritært skinndemokrati. I løpet av det siste tiåret har disse landene utvidet sin dissident-fiendtlige lovgivning med flere data- og nettsikkerhetslover – som alle følger samme oppskrift. Kambodsjas internettlov, håndhevet av en ny internettspesialenhet, benytter et tvetydig språk i den hensikt å begrense ytringsfriheten. I Singapore fyller Internet Code of Practice samme funksjon med den nye Protection from Online Falsehood and Manipulation-loven i ryggen, mens regimet i Myanmar utnytter internettreguleringene (vedtatt i 2000) som begrenser hva som kan deles og spres på internett: Telecommunications Law fra 2013 kriminaliserer ærekrenkelser, mens loven om elektroniske transaksjoner (vedtatt i 2004, revidert i 2013) tillater strenge straffer for en lang liste med uklare overtredelser. Autokratiene anvender dessuten lovene som var ment for å hindre spredning av falske nyheter – som paragraf 65 i Laos’ straffelov – mot opposisjonen: Under 2018-valgkampen i Malaysia vedtok regjeringspartiet en lov mot falske nyheter i et forsøk på å lamme opposisjonen – som allikevel vant.

I hele SørøstAsia – og i autokratier verden over – merker
aktivistene de nye tiltakene på kroppen.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.