ILL.: MARILENA NARDI. SEE WWW.LIBEX.EU

Den som kontrollerer nettet


DATALOVGIVNING: Verdens autokratier innfører nye internettlover for å hindre framveksten av «opprørske» grupper, som demokratibevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner.

Sombatpoonsiri er universitetslektor i stats- vitenskap ved Thammasat University og tilknyttet German Institute of Global and Area Studies (GIGA). Hun er også forfatter av Humor and Nonviolent Struggle in Serbia. (c) Project Syndicate, 2019. www.project-syndicate.org
Email: janjira@nytid.com
Publisert: 2019-08-01

Selv om det fremdeles er grunn til bekymring for sivile overgrep fra sikkerhetsstyrkene i autokratiske regimer, har disse regimene de senere årene i økende grad benyttet seg av juridiske og byråkratiske verktøy for å lamme motstanderne. For eksempel har Kambodsja, Kina, Egypt, Etiopia, Jordan, Russland, Tanzania, Thailand, Usbekistan og Venezuela innført stadig strengere krav til registrering av organisasjoner, utenlandsk finansiering og offentlig forsamling. Autokratiene har dessuten tatt seg store friheter i sin tolkning og bruk av allerede eksisterende lover som forbyr vagt definerte lovbrudd, som ærekrenkelser og oppfordring til opprør, samt antiterror-lovgivningen. Det siste tilfanget til deres arsenal av undertrykkelsesmetoder er de nye internettlovene.

De fleste land har vedtatt internettlover som skal sikre personvernet, bekjempe kriminalitet og sørge for økonomisk transparens – og det med god grunn. Men autokratiske regimer utvikler ofte slike lover i den hensikt å holde sine motstandere i sjakk, noe de lykkes med ved å benytte et tvetydig språk i utformingen av lovene. For eksempel når det gjelder kartleggingen av hvem som utgjør en samfunnstrussel på nett, kan slike lover peke på grupper eller individer som har «en ondsinnet vilje», som søker å «motarbeide staten», «sette rikets sikkerhet eller ideologi i fare», «forvrenge fakta for å skape offentlig panikk», «fremme homofili» eller «skape antistatlige folkebevegelser». Slike uspesifiserte definisjoner gjør det mulig for autokratene å framstille enhver motstander som en sikkerhetsrisiko – og dermed skaffe seg et påskudd til å feie motstanderen av banen samtidig som innbyggerne skremmes til å stille seg bak regimet.

Lovfestet undertrykkelse

Det finnes mange eksempler på dette i Sørøst-Asia: Sju av de ti medlemslandene i Association of Southeast Asian Nation (ASEAN) har fremdeles en eller annen form for autokrati: autoritært skinndemokrati (Kambodsja, Singapore og Myanmar), ettpartistyre (Laos, Vietnam), eneveldig monarki (Brunei) og militærstyre (Thailand). Fram til 2018 var Malaysia et autoritært skinndemokrati. I løpet av det siste tiåret har disse landene utvidet sin dissident-fiendtlige lovgivning med flere data- og nettsikkerhetslover – som …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
Abonnement kr 195/kvartal