Den solidariske auteur

Anja Breiens 75 årsdag feires onsdag denne uken med et fagseminar i regi av Nasjonalbiblioteket. Dette reaktualiserer Breiens historiske rolle og fortsatte vitalitet som samfunnsengasjert filmskaper.

Anja Breien 2015. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter at den norske filmskaperen Anja Breien nylig viste sin Hustruer (1975) i et fengsel i den franske byen Rennes, var det en spansk innsatt som kom bort til henne og sa: «Slik som det var i Oslo da, slik er det i Spania

Hustruer var en respons på John Cassavetes Husbands (1975), og problematiserte et konformistisk, mannsjåvinistisk A4-samfunn. Breien har gjerne blitt knyttet til denne filmen og til en mer generell feministisk diskurs i den norske offentligheten.

Den eldre filmskaperen er fortsatt aktiv, og får mye oppmerksomhet dette året. I april ble det avholdt et retrospektiv under Minimalen Kortfilmfestival i Trondheim, og i juni vil søkelyset rettes mot regissøren under Kortfilmfestivalen i Grimstad. I forrige uke ble Hustruer vist som del av et norsk fokus på Cinemateket i Praha.

Stort mangfold. Jubileer er en anledning til å feire og samtidig kaste nytt lys over jubilanten. Onsdag 4. juni arrangerer Nasjonalbiblioteket et seminar i anledning Anja Breiens 75-årsjubileum. Eirik Frisvold Hanssen, seksjonsleder for film ved NB, forteller at det på den ene siden har vært et poeng å vektlegge noen særskilte deler av Breiens virke, slik som Hustruer-filmene og kjønnsperspektivet, samtidig som det har vært viktig å «få frem bredden i hennes produksjon – som inneholder langfilm, kortfilm, fiksjon, dokumentar, og et stort stilistisk og tematisk mangfold».

«Slik som det var i Oslo da, slik er det i Spania nå!»

Hanssen forteller at NB har godt bevaringsmateriale av filmene hennes, og at alle er tilgjengelig for gjennomsyn. Flere av filmene til Breien er dessuten tilgjenglige på video og strømmetjenester, og i august utgis en dvd-boks med tre av de mest sentrale verkene hennes, som ikke tidligere har vært utgitt på dvd: Den alvarsamma leken (1977), Arven (1979) og Forfølgelsen (1981). Førstnevnte vil for øvrig bli vist på Cinemateket i etterkant av seminaret. Filmen er i følge Hanssen «en av Breiens beste filmer» til tross for at den ofte blir glemt. Breien synes dette valget er «ypperlig», blant annet fordi mange ikke har sett den. Dessuten er den «på en måte dyttet ut av den norske filmkanon».

Auteuren. Arven har i disse dager blitt aktualisert i forbindelse med Joachim Triers deltakelse i hovedkonkurransen i Cannes – Breiens film er den forrige norske filmen som var med der. Som Trier har Breien ofte blitt knyttet til ideen om regissøren som personlig visjonær: auteuren.

Begrepet «auteur» har fransk utspring og kobles gjerne til en regissør som lager filmer med en tydelig personlig visjon – en filmskaper som uttrykker noe personlig til tross for det store samarbeidssystemet en filmproduksjon ofte utgjør. Et fagseminar som tematiserer en enkelt filmskaper, slik som NBs markering av Breien, er en implisitt anerkjennelse av et slikt personfokus knyttet til film, men åpner samtidig opp for problematiseringer av etablerte holdninger og perspektiver.

Johanne Kielland Servoll har nylig avlagt doktoravhandlingen Den norske auteuren. En begrepshistorisk analyse (2014), og vil under seminaret holde et innlegg om «Breiens balansekunst. Om å være filmkunstner på 70-tallet». I likhet med Ingrid Synneva Holtar, som nylig ferdiggjorde sin masteravhandling om Hustruer, har hun pekt på hvordan Breien og ideen om auteuren har en kjønnspolitisk dimensjon. Holtar mener begrepet er «maskulint ladet» og relatererer det til «utfordringene knyttet til det å inkludere kvinner i en mannsdominert kanon».

Solidaritetsprosjekt. Holtar forstår Breiens Hustruer-prosjekt som «en avvisning av regissøren som auteur, altså som en nødvendig sterk, genial personlighet. [Breien] så regissørens rolle som en blanding mellom kunstner og administrator». Hun mener «Breiens valg om å distansere seg fra et auteur-begrep har en sterk politisk og radikal betydning. Det er nettopp i å understreke samarbeidet og solidariteten [med medarbeiderne] at Hustruer blir en feministisk utfordring til Husbands».

«Det er riktig at Hustruer på en måte var et solidaritetsprosjekt», sier Breien til Ny Tid. «Vi samarbeidet om manus, og skuespillerne var med på å forme sine egne roller. Dialogen kunne være summarisk i manus, men med ‘vendepunktene’ markert. Og vi skrev replikkene ut detaljert sammen, kvelden før eller mens lyset ble satt.» Hun legger til: «Dessuten sminket de seg selv – så på en måte var Hustruer en dogmefilm før de danske.»

Det er i lys av denne produksjonsprosessen man bør forstå Breiens kritikk av fokuset på den individuelle filmkunstneren. «Om du snakker om auteuren i den opprinnelige, franske betydningen, så tror jeg at vi i fremtiden kommer til å trenge auteuren – han eller hun som går sine egne veier og setter sitt preg på filmene, ikke minst visuelt. Det behøver ikke nødvendigvis bety at vedkommende er en særling vis-à-vis medarbeiderne.»

Hustruer IV. Anja Breien er nettopp en som har evnet å kombinere et sterkt personlig uttrykk med en ydmyk og ektefølt solidaritet med menneskene hun har filmet og samarbeidet med. Hun fortjener ikke bare å feires for en historisk rik filmografi, men å settes i kontakt med nåtiden. Holtar mener en film som Hustruer fortsatt er svært relevant. «Bare det at den er en feministisk klassiker som er morsom og befriende, gjør at jeg tenker på filmen som god ’markedsføring’ av feminisme – midt i en tid der man absolutt trenger å bli minnet på hvor frisk, spontan og progressiv kvinnekamp kunne være på 70-tallet.»

«Breiens valg om å distansere seg fra et auteur-begrep har en sterk politisk og radikal betydning. Det er nettopp i å understreke samarbeidet og solidariteten [med medarbeiderne] at Hustruer blir en feministisk utfordring.»

Breien har for øvrig ikke gitt seg. Litt hemmelighetsfull nevner hun at det etter hvert kan komme en Hustruer IV.


endreeid@gmail.com

---
DEL