National Reconnaissance Office

Den skjulte verdens geografi


BILLEDKUNST: Gjennom de siste tiårene har den amerikanske kunstneren og geografen Trevor Paglen rettet kameralinsen mot den hemmelige delen av forsvarsindustrien – dette enorme apparatet som ser alt, men som selv forsøker å unngå å bli sett.

Email: s.j.helsvig@gmail.com
Publisert: 2015-08-19

Resultatene har Paglen stilt ut i kunstgallerier. Han har kartlagt spionsatellitter, hemmelige fengsler i Afghanistan og CIAs uregistrerte flyvninger med fangetransporter. Arbeidene hans kan like gjerne karakteriseres som undersøkende journalistikk som kunst. Dette kunne man kanskje kalle et paradoks, og innvende at disse to områdene er gjensidig utelukkende. Om estetiske spørsmål ikke er bannlyst i den undersøkende journalistikken – også den har en tradisjon med et særegent formspråk – bør de i hvert fall være underordnet etikken. Dette gjelder i særlig grad når temaet er så presserende som myndighetenes systematiske overvåking, slik den er blitt avslørt gjennom Edward Snowdens lekkasjer.
Trevor Paglen er viet en større retrospektiv presentasjon på kunstmuseet Frankfurter Kunstverein i Frankfurt i sommer. Her vises flere av prosjektene hvor han kaster lys over det som militæret, med sin sedvanlige sans for treffende metaforer, selv kaller «den svarte verden». Paglen kom først på sporet av denne skyggeverdenen da han som geografistudent på 1990-tallet oppdaget at det fortsatt finnes blanke landområder på kartene – ikke fordi de er uoppdagede som i den klassiske kartografiens terra incognita, men fordi de holdes hemmelige for allmennheten. Paglen har utgitt flere bøker og skrevet mange artikler om den svarte verdens geografi (han var også en av filmfotografene for Laura Poitras Snowden-dokumentar Citizenfour), men det er gjennom kunstutstillinger og kunstbøker at arbeidet hans har hatt størst gjennomslagskraft.

Paglen: They Watch
Paglen: They Watch

Overvåkingens topografi. Forsvars-industriens innhenting av data har vist seg å være av et så uoverskuelig omfang, og er for de fleste så uangripelig, at den alminnelige reaksjonen er en følelse av avmakt. Denne avmakten går ofte over i en kynisk likegyldighet. Det synes kanskje i overkant optimistisk å tro at et kunstverk kan bøte på denne resignasjonen. For hva er egentlig et kunstverk i stand til?
Mens journalistikken kan formidle fakta, kan bilder som Paglens fotografier anskueliggjøre det teknologiske apparatet som gjør overvåkingen mulig. Ta for eksempel et av fotografiene som vises i utstillingen i Frankfurt: Her …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal