Den skjulte fascismen

FASCISME: Er det mulig å leve et ikke-fascistisk liv i et samfunn som er bygget på fascistiske maktstrukturer?

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 01.09.2019
Being Numerous: Essays on Non-Fascist Life
Forfatter: Natasha Lennard
Verso Storbritannia, USA

I boken Being Numerous drøfter den britiske journalisten og forfatteren Natasha Lennard fascismen med ulike essays som blant annet handler om nazister, spøkelser, sex og selvmord. Lennard fremmer en mer ekspansiv forståelse av begrepet fascisme, inspirert av den franske filosofen Michel Foucault (1929–1984).

Foucault var den første til å bruke begrepet «non-fascist» om det intellektuelle arbeidet som er nødvendig for å bekjempe hverdagsfascismen: «The fascism in us all, in our heads and in our everyday behavior, the fascism that causes us to love power, to desire the very thing that dominates and exploits us.» Lennard er, som Foucault, opptatt av våre fascistiske tendenser og vaner: den såkalte mikro-fascismen, eller hverdagsfascismen, som jeg velger å kalle den.

Boken åpner med den skjebnesvangre amerikanske valgnatten i 2016 da Donald Trump ble president og hele verden lurte på om han ville bringe fascismen til USA. Media begynte umiddelbart å sammenlikne Trump med Hitler og Mussolini. I de påfølgende ti dagene etter Trumps valgseier ble det rapportert 900 hendelser om vold mot innvandrere, latinamerikanere, afroamerikanere, kvinner, LHBT-folk, muslimer og jøder.

Antifa

Essayene handler om antifascist-bevegelsen antifa, som ifølge Lennard er et aspekt i et større prosjekt om å bekjempe, og etter hvert avskaffe, alle undertrykkende hierarkier som white supremacy (hvit overlegenhet), patriarkatet, nasjonalismen og klasseskiller.

Natasha Lennard

Fascismen og kapitalismen henger sammen. Allerede i 1935 skrev den tyske dramatikeren og sosialradikale samfunnskritikeren Bertolt Brecht: «How can anyone tell the truth about Fascism, unless he is willing to speak out against capitalism, which brings it forth?» Også psykoanalytikeren og legen Wilhelm Reich (1897–1957) skrev om fascismen på 1930-tallet. Han hevdet at samfunnet begjærer fascismen ved (blant annet) å velge et autoritært system: «Fascist mentality is the mentality of the subjugated ‘little man’ who craves authority and rebels against it at the same time.»

Maktstrukturene i samfunnet er bygget på fascistiske ideologier, tendenser og vaner.

Lennard er ikke bare inspirert av Foucault og Reich i sin forståelse av fascisme, men også av filosofen Gilles Deleuze (1925–1995) og psykoanalytikeren Félix Guatarri (1930–1992), som begge var franske. De bygger videre på Reichs idé om folkets perverterte begjær etter fascisme i boken Anti-Oedipus (1972), der de skriver: «It is too easy to be anti-fascist on the molar level, and not even see the fascist inside of you.» Med andre ord betyr det at vi er antifascister og fascister på en og samme tid, uten engang å være klar over det, noe Lennard bekrefter i det fascinerende essayet «Policing Desire».

Kjærlighet og politikk

Nylig kunne vi lese om et lesbisk par som ble banket opp på en nattbuss i London, antakelig på grunn av sin seksuelle legning. Man skulle tro kjærlighet var en privat affære mellom to mennesker, men slik er det dessverre ikke. I denne boken er det personlige politisk. I «Policing Desire» skriver Lennard om hvordan den populære og eldre anarkist-ekskjæresten hennes i New York manipulerer henne til å tro at man kan skape revolusjon ved hjelp av sex. Og ikke en hvilken som helst sex, men «radikal» sex, som ifølge ham er en helt nødvendig politisk overgangsrite. Med dette politiske sex-prosjektet skulle de utfordre og utvikle sitt seksuelle begjær. Da eksen utfordrer henne til å ha sex med en homofil person, og hun nekter fordi hun ikke føler seg tiltrukket av vedkommende, kaller han henne en «body fascist».

I «Policing Desire» understreker Lennard at det til og med i feministiske og anarkistiske aktivistmiljøer finnes misbruk og hverdagsfascisme. Lennard lot seg bli manipulert av den fascistiske ekskjæresten, som brukte politiske ideologier og kjærlighet som «lokkemiddel».

De patriarkalske maktstrukturene i samfunnet er bygget på fascistiske ideologier, tendenser og vaner.

Er det da mulig å leve et ikke-fascistisk liv? Svaret er både ja og nei. Lennard konkluderer med at ethvert menneske har en kjærlighet til makt, autoritet og sosiale hierarkier, og at vi må jobbe mot dette hver eneste dag for å kunne leve et fullstendig ikke-fascistisk liv.

Gratis prøve