Den skeive filmens professor


«Kritikernes rolle er viktigere enn noensinne,» sier den amerikanske filmakademikeren og kritikeren B. Ruby Rich. Hun har selv vært sentral i å løfte LGBT-filmer ut til et bredt publikum.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2018-12-03

Den amerikanske filmprofessoren, kritikeren og redaktøren B. Ruby Rich er opphavskvinnen til begrepet «New Queer Cinema», som betegner fremveksten av uavhengige filmer med LGBT-tematikk på slutten av åtti- og begynnelsen av nittitallet. Ny Tid møtte Rich på Filmens Hus i Oslo da hun nylig gjestet et seminar i regi av Norsk filmklubbforbund, der temaet var nettopp skeiv film.

«Det var en sterk vilje til nyskaping på den tiden,» sier hun om filmbølgen, som blant andre inkluderer Todd Haynes’ Poison, Laurie Lynds RSVP, Derek Jarmans Edward II og Gregg Arakis The Living End. Retningen oppsto i en tid preget av utfordringer – med politikere som Reagan, Bush og Thatcher ved roret, og utbruddet av aids – men også behjelpelige tekniske nyvinninger, ikke minst videoformatet. Selv om filmene tilhørte det smalere arthouse-segmentet, ble de startskuddet for at filmer med skeiv tematikk etter hvert fant veien inn i det mer kommersielle landskapet.

«Jeg tror disse filmene åpnet et marked som fortsatt eksisterer. Se på suksessen til Call Me By Your Name – en film som på ingen måte unnskylder at den er en homsefilm,» sier Rich til Ny Tid. Hun peker også på Ang Lees Brokeback Mountain (2005) og tv-serien The L Word (2004–2009) som sentrale bidragsytere til denne overgangen.

Kritikeren som kurator

Merkelappen New Queer Cinema var i seg selv viktig for å gi skeive filmer en plass på filmkartet, og følgelig skal ikke Richs rolle underkjennes i denne sammenhengen. Hva mener hun selv om filmkritikernes betydning? «Vi er ment å tenke at kritikernes tid er over, i og med at absolutt alle har fått en stemme på nettet. Jeg mener imidlertid at kritikere er viktigere enn noensinne, på grunn av den massive mengden av såkalt innhold som er tilgjengelig. Dette burde være kritikernes gullalder! Vi har en nødvendig jobb å gjøre, utover bare å gi terningkast. Vi må veilede folk i hva som er verdt å vie oppmerksomhet – og peke på hvilke verdier som står på spill,» sier hun. «Med den økte mengden produksjoner å vurdere har arbeidsmengden blitt mangedoblet. Samtidig har det – muligens – blitt vanskeligere å få folk til å høre på oss. Men uten kritikere er man fullstendig overlatt til …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)