Den seigeste av alle massebevegelser buldrer på porten

Europas regjeringer innfører strenge tiltak i land etter land for å demme opp for den fortvilelse og redsel som er samlet i flyktningene. Det er etter alt å dømme et forgjeves arbeid. «Det er ingenting mennesket frykter mer enn å bli berørt av noe ukjent,» skriver nobelprisvinneren i litteratur for 1981 Elias Canetti i sitt […]

Terje Dragseth
Forfatter, poet, musiker. Fast skribent i Ny Tid.

Europas regjeringer innfører strenge tiltak i land etter land for å demme opp for den fortvilelse og redsel som er samlet i flyktningene. Det er etter alt å dømme et forgjeves arbeid.

«Det er ingenting mennesket frykter mer enn å bli berørt av noe ukjent,» skriver nobelprisvinneren i litteratur for 1981 Elias Canetti i sitt tobindsverk Masse og makt (1960). Verket står som hans hovedverk i et hovedsakelig skjønnlitterært forfatterskap.

I vår ungdoms begeistring sendte vi et gratulasjonstelegram fra Solli plass i Oslo til Nobelprissekretariatet i Stockholm samme kveld som Canetti ble tildelt prisen. I et intervju i Aftenposten, tror jeg det var, hadde nobelprisvinneren blottet sitt ambivalente forhold til Nietzsche. Telegrammet hadde følgende tekst: «Die Nacht auch habe eine Sonne» – signert Zarathustra. Til vår skuffelse hørte vi aldri noe fra hverken Nobelprissekretariatet eller Canetti selv. Telegrammet er antakelig arkivert i de noble mapper til Nobelinstituttet.

Overalt på denne kloden viker mennesket engstelig tilbake overfor den fremmede berøring. Om natten og i drømmen, langs ukjente gater i svimlende storbyer – vår paniske angst for det ukjente. Og berøringsfrykt.

Canetti fikk ideen til Masse og makt mens han arbeidet med vinduet åpent på sin hybel i Wien, og hørte massens brus og kollektive utrop fra fotballstadionet. Han så hvordan massen struktureres og demmes opp som kødannelse ved inngangene til stadion; hvordan den samlede massen faller til ro på sitteplasser og farer opp i begeistring når det scores mål; og hvordan den til slutt vandrer ut portene og gleder seg til neste ukes kamp. Canetti hørte massens stemme i det spontane brølet, som en utladning av en felles anspennelse og spent forventning.

Så hva er massen for noe? Hva er den for en størrelse?

Menneskets forvandlingskraft. Massen oppstår i en gruppe som vokser. Å vokse er dens fremste egenskap. Massen står åpen for vekst – overalt og i alle retninger. Og massen gir beskyttelse. Massen blir en felles kropp. Den enkelte overgir seg til massens beskyttelse.

Som et universelt fenomen gjennom alle tider kjenner vi også massen som en fryktelig kraft med uregjerlig ødeleggelsestrang. En amok masse ødelegger alt på sin vei frem mot et ukjent eller kjent mål. Som en flom som røsker alt opp, og ja – gir nytt liv ved å bryte opp og rive ned.

I vår samtid ser vi massen uttrykke seg slik den alltid har gjort. ISIS’ ødeleggelse av en kulturs billedverker og tusenårgamle monumenter, eller nazismens destruksjon av bøker og billedkunst, som symbolsk representerer den makt og det hierarki de ønsker å styrte – og som blir offer for massens utladning i destruktiv handling. Det er ikke enkeltpersoner som overskrider grensene for destruktiv ødeleggelseskraft. Det er det massen som gjør. Massen representerer på en måte den samlede kollektive frustrasjon og vrede, og kan derfor bli en så ukontrollerbar kraft.

I avisene ser jeg et fotografi av en hvit, brennende Porsche på en hovedvei i en fransk by, etter at det har vært opptøyer og demonstrasjoner mot elitens lemfeldige lovendringer av arbeidsfolks rettigheter. Porschen representerer luksus og vettløst forbuk, og blir satt fyr på av massen – for ilden er massens og ødeleggelsens sterkeste virkemiddel. Flammen kan ses på lang avstand, inngir respekt, fremmer frykt og er tiltrekkende, oppildnende.

Canetti har en rekke kategorier og begreper om massen og massens virkning som form (lukket masse, åpen masse, sirkelmasse, forbudsmasse, masse som ring og så videre), som et mangesidig fenomen i menneskets forvandlingskraft. Massens virkning er først og fremst at den alltid vil vokse. Maktapparatet som til enhver tid er på vakt overfor massens bevegelser, har alltid mobilisert motkrefter for å beherske massens uforutsigelighet og omveltende, opprørske plutselighet – ved bruk av politi, køller og vold, og ved ekstreme situasjoner settes det militære inn med våpen og tanks.

Menneskehetens eldste fenomen er massen og masseflukt.

Politikk og religion. Massen representerer likhet. Den representerer samme behov, samme krav, det samme kollektive og individelle raseri, og har samme retning, som kan være et uoppnådd mål, en endring, en drøm om rettferdighet.

En annen drivkraft er massens forfølgelsesfølelse – følelsen av at massen er jaget og forfulgt. Dette er et fenomen man kan gjenkjenne i visse politiske partier, der man dyrker en form for mistrivsel, forurettethet og ideen om at man forfølges – at man som gruppe og parti er et offer som plages av eksisterende og ikke-eksisterende fiender. Her er følsomheten for krenkelsen og rollen som offer stor og nærmest identitetsskapende. Hevntanken er nærliggende, og brukes for alt den er verdt. Og følelsen av fiendskap og forfølgelse utnyttes maksimalt i partiets eget indre og ytre liv. Et sånt parti, som kan tilhøre den politiske høyreside såvel som den venstre, har reelle og fiktive fiender både utenfor sine egne rekker og i dypet av partiets aktive eller passive medlemsmasse, der det lumske hoper seg opp og ulmer med en farlig glød. Man har de innerste sirklers krav om resultater, og de ytre fienders krav om etterrettelighet og besinnelse. Dette er en balansegang de færreste politiske ledere behersker.

Og selvsagt finnes massen som størrelse i de store verdensreligionene. I kristendommen – for eksempel i forestillingen om at massen skal reise seg ved dommedag. De usynlige døde skal som en hærskare stige opp fra dødsriket (sine gravplasser) og samle seg som mange bekker små til en flod av «døde» mennesker, for endelig å rettferdiggjøres til salig frelse eller evig pine. I den nordiske mytologi samles de usynlige døde krigere i Valhall, hvor de slåss og dreper hverandre, for igjen å reise seg.

Den politiske streiken er en masse, og har form som et tog. Deres mål er det forjettede land, skriver Canetti – slik Israels folk vandret ut av Egypt for samlet å nå det hellige målet, sitt eget land.

Den sterkeste massen av alle. Vår egen virkelighet her og nå er massen av flyktninger – en fluktmasse, beskriver Canetti det som. Mennesker på flukt fra en reell trussel.  Alle flykter, alle dras inn i flyktningstrømmen, som et vern mot faren som truer dem alle: krig, bomber, voldtekt, hungersnød, død.

Å flykte sammen er best. Det er det tryggeste. Canetti viser til en urgammel forestilling om at faren for angrep mot flokken slår ned ett sted. Det betyr at mens fienden angriper de få og den enkelte, kan de andre slippe unna.

Masseflukten er kraft – i form av en retning vekk fra det som truer. Masseflukt er den mest omfattende av alle masseformer. En broket masse av foreldre, barn, unge, gamle, sterke, svake. Panikken er det som splitter masseflukten – panikk kan spre folk i alle retninger, uensartet og ubeskyttet. Massen blir uten konsistens, og farer på en måte vill. Derfor er sammenhold viktig for fluktmassen. Så lenge enigheten og et samlet mål holder massen på plass, vil den bevare sin kraft. Den enkelte trygger helheten ved å beholde sin plass, i et slags løfte om samlet å nå målet. Faller noen fra, ansporer det bare de andre til å holde ut, fortsette. At noen faller fra, styrker fluktmassens konsistens, og er helt avgjørende for dens være eller ikke være.

Og fluktens mål er ankomsten. Til det forjettede land. Hvor det er fred og fordragelighet, arbeid, mat, hvile, kanskje en fremtid. Canetti ser på fluktmassen som den sterkeste og seigeste massebevegelsen av dem alle. Det er tankevekkende når vi ser tiltakene og lovendringene regjeringer i Europa – mer eller mindre forgjeves – innfører i land etter land for å demme opp for fortvilelsen og redselen som er samlet i flyktningene. Jeg tror en slik oppdemming er en nærmest umulig oppgave. Menneskehetens eldste fenomen er massen og masseflukt.

Vi ser passivt og nærmest uten håp en viltvoksende masse i form av en eksplosiv befolkningsvekst, som raskt kan settes i bevegelse og skape verdensomspennende endringer. I går sju milliarder mennesker, i morgen ti milliarder. Om 25 år – 15 milliarder?

Elias Canetti ble født i 1905 i Bulgaria av en sefardisk-jødisk familie. Han emigrerte til London fra Wien. Han er spesielt kjent for sin roman Forblindelsen, en selvbiografi i tre bind, samt fortellinger og essays. Canetti døde 1994 i Zürich.  

---
DEL