Den seigeste av alle massebevegelser buldrer på porten

Europas regjeringer innfører strenge tiltak i land etter land for å demme opp for den fortvilelse og redsel som er samlet i flyktningene. Det er etter alt å dømme et forgjeves arbeid. «Det er ingenting mennesket frykter mer enn å bli berørt av noe ukjent,» skriver nobelprisvinneren i litteratur for 1981 Elias Canetti i sitt […]

Terje Dragseth
Essayist og filmskaper.

Europas regjeringer innfører strenge tiltak i land etter land for å demme opp for den fortvilelse og redsel som er samlet i flyktningene. Det er etter alt å dømme et forgjeves arbeid.

«Det er ingenting mennesket frykter mer enn å bli berørt av noe ukjent,» skriver nobelprisvinneren i litteratur for 1981 Elias Canetti i sitt tobindsverk Masse og makt (1960). Verket står som hans hovedverk i et hovedsakelig skjønnlitterært forfatterskap.

I vår ungdoms begeistring sendte vi et gratulasjonstelegram fra Solli plass i Oslo til Nobelprissekretariatet i Stockholm samme kveld som Canetti ble tildelt prisen. I et intervju i Aftenposten, tror jeg det var, hadde nobelprisvinneren blottet sitt ambivalente forhold til Nietzsche. Telegrammet hadde følgende tekst: «Die Nacht auch habe eine Sonne» – signert Zarathustra. Til vår skuffelse hørte vi aldri noe fra hverken Nobelprissekretariatet eller Canetti selv. Telegrammet er antakelig arkivert i de noble mapper til Nobelinstituttet.

Overalt på denne kloden viker mennesket engstelig tilbake overfor den fremmede berøring. Om natten og i drømmen, langs ukjente gater i svimlende storbyer – vår paniske angst for det ukjente. Og berøringsfrykt.

Canetti fikk ideen til Masse og makt mens han arbeidet med vinduet åpent på sin hybel i Wien, og hørte massens brus og kollektive utrop fra fotballstadionet. Han så hvordan massen struktureres og demmes opp som kødannelse ved inngangene til stadion; hvordan den samlede massen faller til ro på sitteplasser og farer opp i begeistring når det scores mål; og hvordan den til slutt vandrer ut portene og gleder seg til neste ukes kamp. Canetti hørte massens stemme i det spontane brølet, som en utladning av en felles anspennelse og spent forventning.

Så hva er massen for noe? Hva er den for en størrelse?

Menneskets forvandlingskraft. Massen oppstår i en gruppe som vokser. Å vokse er dens fremste egenskap. Massen står åpen for vekst – overalt og i alle retninger. Og massen gir beskyttelse. Massen blir en felles kropp. Den enkelte overgir seg til massens beskyttelse.

Som et universelt fenomen gjennom alle tider kjenner vi også massen som en fryktelig kraft med uregjerlig ødeleggelsestrang. En amok masse ødelegger alt på sin vei frem mot et ukjent eller kjent mål. Som en flom som røsker alt opp, og ja – gir nytt liv ved å bryte opp og rive ned.

I vår samtid ser vi massen uttrykke seg slik den alltid har gjort. ISIS’ ødeleggelse av en kulturs billedverker og tusenårgamle monumenter, eller nazismens destruksjon av bøker og billedkunst, som symbolsk representerer den makt og det hierarki de ønsker å styrte – og som blir offer for massens utladning i destruktiv handling. Det er ikke enkeltpersoner som overskrider grensene for destruktiv ødeleggelseskraft. Det er det massen som gjør. Massen representerer på en måte den samlede kollektive frustrasjon og vrede, og kan derfor bli en så ukontrollerbar kraft.

I avisene ser jeg et fotografi av en hvit, brennende Porsche på en hovedvei i en fransk by, etter at det har vært opptøyer og demonstrasjoner mot elitens lemfeldige lovendringer av arbeidsfolks rettigheter. Porschen representerer luksus og vettløst forbuk, og blir satt fyr på av massen – for ilden er massens og ødeleggelsens sterkeste virkemiddel. Flammen kan ses på lang avstand, inngir respekt, fremmer frykt og er tiltrekkende, oppildnende.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.