Minoritetsgrupper har ofte vært forfulgt og utslettet. I Tyskland ble sigøynerne og jødene utsatt for massemord. I Latin-Amerika drives det i dag menneskejakt på indianerne.
Metodene kan variere fra ett land til et annet, i Frankrike f.eks. forsøker man å kvele bretagnernes kultur og språk ved å forby det i skolen og administrasjonen. I samme stilling er samene i de nordiske land. Midlene i forskjellige land kan være massakrering eller fordekt assimilering, men målet er det samme: Å utslette folk som etnisk gruppe.
I de samiske bosetningsområder satses det nå sterkt på bygging av militære anlegg og øket militærpersonell, det skal importeres arbeidere til gruveanlegg, fylket oppretter stadig nye stillinger for å planlegge hvor samene skal bo, og skolen tar nye krafttak for å fornorske samene.
Daglig kan man høre norske administratorer, fra maskinskrivere til etatsjefer på fylkesplan, slå «morsomme» vitser på samenes manglende norskkunnskaper. Hensikten hos den norske «intelligentsia» er klar: Indoktrinere at samenes dårlige norskkunnskaper indikerer at samene er lite begavede og usiviliserte.
I en tid da sentralmyndighetene synes å tro at samene får det stadig bedre økonomisk og sosialt, sender Det Norske Samlaget ut en Orion-bok med tittelen Nordisk nykolonialisme, red. av Lina Homme. Det er fem innlegg som danner en helhet og viser den norske samepolitikkens forfeilede linje. En linje myndighetene fortsatt følger.
De svenske samers ombudsmann, Tomas Cramer, trekker opp den historiske bakgrunnen for samenes hevdvunne og juridiske rettigheter til land og vann. På en saklig og overbevisende måte dokumenterer han at de nordiske land har annektert samenes land og fratatt dem deres rettigheter.
Prof. Vilhelm Aubert tar utgangspunkt i Kautokeino-opprøret i 1852 og hvordan de norske herskere med jernhånd slo ned opprøret.
Kulturproblemet, fattigdomsproblemet og vanmaktsproblemet er de tre punkter prof. Aubert drøfter inngående. Og han advarer mot løsninger som bygger på populasjon (som mange politikere streber etter). Slike tanker er jo i virkeligheten den gamle harde fornorskningslinje i ny forkledning.
Mens mag.art. Anton Hoem kommer inn på skolespørsmål, tar adjunkt Nils Jernsletten opp kulturspørsmålet og identitetsproblemet. Jernsletten imøtegår de forskjellige grupper som ønsker full assimilasjon og nedvurderer den samiske kultur. På en mesterlig måte smuldrer han opp deres argumenter.
Hoem har etter oppdrag av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1964/65 gjort en undersøkelse om samenes skolegang. Undersøkelsen avslører et fullstendig forfeilet undervisningstilbud for samebarn. I den siste tida er det gjort visse forbedringer, men de når på langt nær alle samebarn. Hoems undersøkelse er fortsatt stemplet «fortrolig, kanskje for at dette ikke skal bli alminnelig kjent blant samene. Norskopplæringen for samisktalende barn bygger på norsk morsmålsundervisning, med den følge at samisktalende barn ikke når kunnskaper tilsvarende Normalplanens minstekrav for småskolen i løpet av sin skolegang, og kunnskapsmessig blir avstanden mellom samisktalende elever og norsktalende elever større jo flere år de er i skolen.
Innleggene til de fire bekrefter det universitetsstipendiat mag.art. Per Otnes slår fast, nemlig at samene lever under samme vilkår og har samme status som er vanlig for folk i oversjøiske kolonier, eneste forskjellen måtte være at de norske myndighetene benekter faktum.
Boka bør bli lest av folk som avgjør spørsmål angående samene, dvs. de kommunale myndigheter, ansatte i fylkets administrasjon og departementsfolk. Alle viktige avgjørelser angående samer blir tatt av dem, fordi de folkevalgte organer ikke fungerer her hos oss.
Klassesett av denne boka burde finnes på den såkalte samiske folkehøgskole og gymnas med samisk.
«Nordisk nykolonialisme» er uten tvil den beste samtidsbok om samiske spørsmål, men det hindrer selvsagt ikke at noe bedre kan komme.
Av Odd Mathis Hætta
NORDISK NYKOLONIALISME
Lina Homme. Orion-debatt
Det Norske Samlaget
Les også: Det samiske språket drukner
