Leder: Den pressede ytringsfriheten

Propagandaen vil ha det til at man bør boikotte en FN-konferanse i Sveits.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Etter blasfemibråket og hijabstriden er det nå klart for en ny runde med ytringsfrihetsdebatt i Norge.

Fra 20. til 24. april arrangerer nemlig FN konferansen «Racism, Racial Discrimination, Xenophobia, and Related Intolerance» (WCAR) i Geneve, Sveits. Den blir også kalt Durban II, siden den skal følge opp konferansen i Sør-Afrika i september 2001. Det var da Israel og Bush-administrasjonen stormet ut av lokalene 8. september, bare tre dager før terrorangrepene rammet USA.

Den gang var USA og Israel ganske alene om sin protest mot Israel-kritikken. Nå har klimaet imidlertid endret seg. Nå er det også snakk om å diskutere islamofobi, eller eventuelt blasfemiske ytringer. Israel har trukket seg, de konservative regjeringene i Canada og Italia har varslet det samme. USA sitter på gjerdet.

Denne uka gikk KrFs Dagfinn Høybråten ut og ba Regjeringen boikotte hele konferansen, til tross for at FNs generalsekreætær Ban ki-Moon trygler alle medlemslandene om å møte opp. Men FN-sporet er ikke lenger så viktig. Nå er det nok mer valgsporet som teller. Og dagens regjeringsledelse har vist seg så svak i prinsipielle spørsmål at den nok lett kan bøye av for bloggerkampanjer og populistiske utspill fra opposisjonen, igjen.

«Vi må stå vakt om menneskerettighetene. Dette tegner til å bli en konferanse hvor man drøfter hvordan ytringsfriheten skal begrenses, her må regjeringen være krystallklar,» uttalte Høybråten onsdag. Frp-leder Siv Jensen antyder det samme. At boikott kan bli aktuelt. Før man i det hele tatt har møttes.

Det hjelper ikke at ledende intellektuelle som palestinske Ramzy Baroud, redaktør av Palestine Chronicle, i en kronikk denne uka forklarte hvorfor det er viktig at verden kommer sammen for å drøfte spørsmålene, selv om noen skulle komme til ikke å vinne fram. Som om noen tror at noen i Norge kommer til å bry seg om et FN-vedtak om rasisme, når vi ikke engang synes å bry oss Kyoto-avtalen.

Men presset for å boikotte eller være ekstra «hard» i Sveits, vil nok vinne fram i norsk offentlighet i ukene som kommer. Onsdag ettermiddag sendte Israels ambassade ut denne mailen til pressen: «I april dette år arrangeres oppfølgeren til Durban I – konferansen, som fant sted i 2001. Durban II – konferansen har skapt adskillig debatt både i Norge og internasjonalt. Ambassaden ønsker derfor å gjøre oppmerksom på følgende artikkel, som har mange gode poeng…»

Og så viser pressemedarbeider Hildegunn Hansen til en mer eller mindre obskur artikkel på det amerikanske nettstedet newsmax.com (sic!).

Presset på politikere og medier øker. Aftenposten klarer å sette følgende subjektive og kommenterende beskrivelse i en påstått «faktaramme»: «Islamske land presser på for å sidestille religionskritikk og rasisme. Spørsmålet er om Norge kan være med og forhandle på et slikt grunnlag.»

FNs generalsekretær vil nok neppe kjenne seg igjen i denne oppsummeringen. Spørsmålet er om man i Norge kan være med på å diskutere saken med et slikt tendensiøst faktagrunnlag. Kanskje noen også burde ta til orde for å boikotte norsk ytringsfrihetsdebatter?

---
DEL