Raving Riot Regissør Stepan Polivanov
Raving Riot Regissør Stepan Polivanov

Den postsovjetiske byen hvor dans er politisk

TECHNO-PROTESTER: En dansende protest og dens vekst og fall foran parlamentet i Georgia.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2019-12-01
Raving Riot

Stepan Polivanov (Land??XXXXX)

En dokumentarfilm om klubbliv i Georgia, Raving Riot hadde premiere for et fullsatt 1500 seters auditorium under årets Beat Film Festival i Moskva. Den energiske blomstringen til en ung, kreativ skueplass i den tidligere sovjetrepublikkens hovedstad, Tbilisi, har satt byen på kartet for folk i hele verden, og trass i eksisterende geopolitiske spenninger er ikke Russland noe unntak. Men det var ikke det eneste som trakk moskovitter til Raving Riot, regidebuten til Stepan Polivanov, produsert av det veletablerte uavhengige kollektivet Stereotactic i Moskva. Filmen er sentrert om politiraidene mot Tbilisis største klubb, Bassiani, i mai 2018, som fikk tusener til å protestere foran Georgias parlament ved å danse i trass til dundrende techno. Dette har paralleller til et raid i august 2017 mot Rabitza, en DIY techno-klubb i Moskva, der politiet også gjennomførte hardhendte pågripelser av gjester og ansatte. Men heller enn å svare med kollektiv motstand stengte Rabitza ganske enkelt – og moskovittene ønsket å se hva det var i situasjonen i Georgia som gjorde en offentlig motstandsbølge mulig.

Klubbkultur

Raving Riot strekker seg over flere deler. De første handler om framveksten av klubbkultur i Georgia mot det svært annerledes bakteppet til et konservativt og ikke særlig urbanisert samfunn (opptak fra landsbygda framhever den avvikende techno-kulturen, som vanligvis er knyttet til industri, men som blomstrer her). Mye av filmen ble tatt opp om natten. En undergruppe av den unge generasjonen har gjort timene etter solnedgang til sin lekeplass der de kan uttrykke seg fritt og med tid til å samtale med hverandre («dagen er for folk som er redde», sier en av klubbgjengerne). Polivanov fant mange av protagonistene sine på Tinder, og hans løst impresjonistiske stil, der han menger seg med grupper av tilfeldige venner på parkeringsplasser og i klubber, kler inntrykket av henslengte, hedonistiske utekvelder. Disse scenene kunne vært reminisenser av Michael Marczaks febertåkete portrett av ungdom i Warszawa, All These Sleepless Nights – hadde det ikke vært for den politisk ladede intensiteten som sprenger seg …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.