Alle foto: Kaisa Ytterhaug

Den positive jødiske erfaring


Staten Israel fyller 70 år i mai, og i den forbindelse har Ny Tid satt søkelyset på den norske jødiske minoritetens verdier og tenkning. Vi har møtt fem nordmenn med jødisk bakgrunn. Hva oppfatter de som positivt ved å ha en jødisk identitet? 

Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.
Email: ykaisa@hotmail.com
Publisert: 2018-04-05

Hva er din jødiske identitet?

For Janne Michal Jaffe Hesstvedt (salgs- og markedsdirektør), så har den en stor plass: «Den er jo meg. Min mors familie var jødiske, og de fleste ble drept under krigen. Jaffe-familien var en stor familie som kom fra Vilna (Vilnius). At mange ble borte, det er alltid sårt å snakke om, og det er alltid sårt å tenke på. Jo eldre jeg blir – jo mer følsomt blir det.»

Forfatter og sanger, Øystein Wingaard Wolf, forteller at han ble oppmerksom på sin jødiske identitet da han var ti år. «Det skjedde den dagen jeg og min mor besøkte Auschwitz-monumentet på Østre gravlund i Oslo. Min bestefar ble drept i Auschwitz. Han hadde vært en del av mensjevikenes kommunistparti, som var de mer moderate, og kjente både Martin Tranmæl og Leo Trotskij. Jeg fant min jødiske identitet gjennom å skrive. Jeg hadde ingen rabbi, så jeg måtte gjøre det selv. Jeg har skrevet en seks, syv bøker om jødedom – der har jeg gått inn i de jødiske skriftene og forsøkt å vri og vrenge på dem. Lite var den gangen skrevet på norsk, og det var spennende å ta tak i det som nå var min nye erfaring. Nå har jeg funnet noe nytt å ta tak i, og kommer med tre romaner til min 60-årsdag i april.»

JANNE MICHAL JAFFE HESSTVEDT

«Min identitet er i liten grad knyttet til det jødiske,» sier Theo Koritzinsky – tidligere politiker for SV. Han er nå pensjonert, men veileder og underviser i samfunnsfag. «Far var fra en jødisk familie. Han giftet seg med mor, som ikke var jødisk, og det ville han sannsynligvis aldri ha gjort hvis hans foreldre hadde levd. Ekteskapet mellom ham og mor ble boikottet av de aller fleste i fars familie
– man skulle gifte seg med en som var jødisk. Far var veldig aktiv i å skrive mot all form for rasisme og diskriminering i 1930-årene, og ble nok av den grunn nokså uglesett fra en del medier og kritikere som hadde sympatier i retning av rasetenkning. Det var kanskje en av grunnene til at han ble tidlig arrestert. Han ble sendt til Falstad i desember 1941 av norsk politi – da var han direktør ved Trondheim sykehus. Jeg var da en måned gammel. Han døde i 1942 mens han ennå satt …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal