Den personlige klimakrisen

KLIMAKAMP: Greta Thunberg gjennomskuer de voksnes hykleri med lynskarpt blikk. Kanskje er det bare en person som henne som kan redde verden.

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 03.06.2019
Scener ur hjärtat
Forfatter: Beata ErnmanMalena ErnmanGreta ThunbergSvante Thunberg
Bokförlaget Polaris, Sverige

Greta Thunberg er interessant som fenomen. Boken Scener ur hjärtat, som denne svært så spesielle familien har skrevet sammen, men som hovedsakelig handler om moren, slutter den dagen da Greta bestemmer seg for å skulke skolen og sette seg ned med plakaten «Skolstrejk för klimatet» foran riksdagsbygningen i Sverige. Man kan jo innvende at da slutter jo boken akkurat når det virkelig blir interessant. Men streiken har det stått nok om i avisene nå; det er bakgrunnshistorien som bør vekke vår interesse. Og den er høyst interessant.

Dysfunksjonell

At denne familien er sterkt dysfunksjonell, er det ingen tvil om. Alle fire er autister. Greta Thunberg framstår som et svært ensporet menneske – og det gjør også den yngre søsteren hennes, som er aggressiv i tillegg – men nettopp ensidigheten og staheten blir i denne sammenhengen Gretas styrke. Hadde hun vært mer kompromissvillig, ville hun ikke ha kommet dit hun er i dag.

Boken handler om en familiekrise som utløses av klimakrisen. Første gang Greta lærte om klimakrisen, var hun elleve og gikk på skolen i Stockholm. Hun fikk akutt klimaangst da læreren viste klassen en film med søppel som fløt i havet og en ensom isbjørn på et isflak. Med den nye kunnskapen om klimakrisen kom også den personlige krisen. Hun følte klimakrisen som sin egen personlige krise, noe 99 prosent av menneskeheten ifølge Greta ikke gjør. Vi snakker, men er ikke i det vi snakker om. «Jeg vil at dere skal føle smerte», er noe Greta ofte gjentar, og hun formidler ikke naturglede, men natursmerte, blandet med store mengder skam og sinne. På talkshowet Skavlan tidligere i år fortalte hun ganske åpent om seg selv og sin autisme. Det måtte altså et så egensindig menneske til for å få oss til å skjønne alvoret. Hennes protestaksjoner har hatt en enormt rask smitteeffekt. Det må bety at staheten og pågangsmotet hennes virker som en moralsk kraft, siden de fleste vet at hun har rett, og kan ikke argumentere mot hennes samtidsdiagnose. Man kan ikke slå tilbake og si at hun «overdriver». Man kan heller ikke si at hun burde slutte å tenke og bry seg så mye fordi det er skadelig for henne selv. På den måten representerer hun et sterkt opprør mot det kapitalistiske samfunnet.

Hjelpeløs

Greta Thunberg viser ikke noen som helst usikkerhet overfor autoritetspersoner. Ikke engang da hun møtte paven virket hun nervøs, mener moren Malena, som har ført boken i pennen. Scener ur hjärtat er skrevet i jeg-form, som regel fra morens perspektiv, og Malena Ernman er ikke noen hvem som helst. Hun er utdannet operasangerinne, men måtte avslutte karrieren da Greta belærte henne om det umoralske ved å fly. Hun forteller at hun har stått på en scene og sunget for et offentlig publikum siden hun var seks år gammel. Hun vant hun den svenske Eurovisjon-finalen i 2019 og representerte Sverige i den internasjonale finalen i Russland. Sin musikalske begavelse til tross: Malena virker fullstendig hjelpeløs når det gjelder praktiske oppgaver og er ikke engang i stand til å opprette en bankkonto selv.

Greta følte klimakrisen som sin egen personlige krise.

Greta har overdrevent sterke sanseopplevelser, stikker nesen dypt i andres mat med ubevegelig ansikt, og nekter å gå på skolen. Hun er mutistisk og snakker nesten ikke, gråter til stadighet og gjør de samme bevegelsene om igjen og om igjen. Aspberger syndrom lyder diagnosen fra skolepsykologen. Tålmodighet fra foreldrene er det eneste som virker, for hun kan bruke fire timer på å spise et halvt eple. Greta har en sykelig trang til å telle maten som ligger på tallerkenen i stedet for å spise den, og det eneste som fungerer for foreldrene er å holde frustrasjonene tilbake.

Ved ett tilfelle slutter hun helt å spise. Hun holder faktisk på å dø av avmagring og legges inn på sykehus. Etter at hun endelig begynner å ta til seg mat igjen, kan den nevropsykologiske undersøkelsen begynne. Diagnosen er OCD med autisme – søsteren er diagnostisert med det samme. Boken forteller at Beata, Gretas yngre søster, slår og sparker, skriker «fittejævel» til moren og slenger ting i veggene.

Hva er det med Greta?

Er boken først og fremst en sykdomshistorie? Nei, jeg vil ikke si det. For det er noe ved Greta Thunberg som hever seg over all diagnostikk og enhver nevropsykologisk utredning. Hos alle særegne mennesker ser man ofte en «tredje» faktor, noe som ikke helt kan forklares, som ikke kan reduseres til nevrologiske forstyrrelser og til hjernens forvirrede tilstander. Denne faktoren er det viktig å respektere. Å forklare hennes handlinger som sykdom eller handikap er overflatisk og lettvint, for hva med alle andre «aspbergere»?

Hva er det med akkurat henne? Gir boken noe svar på det? Ja, det synes jeg den gjør. Greta er utvilsomt et intelligent menneske, og paradoksalt nok var det kanskje klimakrisen hun trengte for å bli mer sosial. Hun uttrykker seg godt både muntlig og skriftlig, og hun gjør et sterkt inntrykk der hun står og snakker på perfekt engelsk i FNs generalforsamling, for eksempel. Fritt Ords pris har hun også fått. «Greta er smart», fastslår moren. Greta har fotografisk hukommelse og kan hovedstedene i alle verdens land utenat. Hun kan søren meg plassere de fleste byer riktig også. Hun kan også ramse opp det periodiske system på mindre enn 35 sekunder, og hun kom seg raskt videre på skolen ved hjelp av spesiallærere. Men å sitte i et klasserom? Åpenbart umulig for henne, som ikke fungerer så godt sammen med andre.

Hun er kanskje en gledesløs smertesøker, men kanskje nettopp derfor en gallionsfigur for vår tid.