Den personlige klimakrisen

KLIMAKAMP: Greta Thunberg gjennomskuer de voksnes hykleri med lynskarpt blikk. Kanskje er det bare en person som henne som kan redde verden.

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 03.06.2019
           Scener ur hjärtat
Forfatter: Beata Ernman Malena Ernman Greta Thunberg Svante Thunberg
Bokförlaget Polaris, Sverige

Greta Thunberg er interessant som fenomen. Boken Scener ur hjärtat, som denne svært så spesielle familien har skrevet sammen, men som hovedsakelig handler om moren, slutter den dagen da Greta bestemmer seg for å skulke skolen og sette seg ned med plakaten «Skolstrejk för klimatet» foran riksdagsbygningen i Sverige. Man kan jo innvende at da slutter jo boken akkurat når det virkelig blir interessant. Men streiken har det stått nok om i avisene nå; det er bakgrunnshistorien som bør vekke vår interesse. Og den er høyst interessant.

Dysfunksjonell

At denne familien er sterkt dysfunksjonell, er det ingen tvil om. Alle fire er autister. Greta Thunberg framstår som et svært ensporet menneske – og det gjør også den yngre søsteren hennes, som er aggressiv i tillegg – men nettopp ensidigheten og staheten blir i denne sammenhengen Gretas styrke. Hadde hun vært mer kompromissvillig, ville hun ikke ha kommet dit hun er i dag.

Boken handler om en familiekrise som utløses av klimakrisen. Første gang Greta lærte om klimakrisen, var hun elleve og gikk på skolen i Stockholm. Hun fikk akutt klimaangst da læreren viste klassen en film med søppel som fløt i havet og en ensom isbjørn på et isflak. Med den nye kunnskapen om klimakrisen kom også den personlige krisen. Hun følte klimakrisen som sin egen personlige krise, noe 99 prosent av menneskeheten ifølge Greta ikke gjør. Vi snakker, men er ikke i det vi snakker om. «Jeg vil at dere skal føle smerte», er noe Greta ofte gjentar, og hun formidler ikke naturglede, men natursmerte, blandet med store mengder skam og sinne. På talkshowet Skavlan tidligere i år fortalte hun ganske åpent om seg selv og sin autisme. Det måtte altså et så egensindig menneske til for å få oss til å skjønne alvoret. Hennes protestaksjoner har hatt en enormt rask smitteeffekt. Det må bety at staheten og pågangsmotet hennes virker som en moralsk kraft, siden de fleste vet at hun har rett, og kan ikke argumentere mot hennes samtidsdiagnose. Man kan ikke slå tilbake og si at hun «overdriver». Man kan heller ikke si at hun burde slutte å tenke og bry seg så mye fordi det er skadelig for henne selv. På den måten representerer hun et sterkt opprør mot det kapitalistiske samfunnet.

Hjelpeløs


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Gratis prøve