I mars fremla regjeringen sin nye strategi for norsk våpenindustri – Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar (Meld. St. 17, 2020–2021). Med denne skal et gjensidig forsterkende samarbeid mellom staten og våpenindustrien videreutvikles og styrkes. Da norsk våpenindustri allerede har mer enn 75 prosent av sine inntekter fra krigsmaterielleksport, må denne strategien også forstås som politikk for fremme av norsk våpeneksport.
Regjeringens strategi tar utgangspunkt i at krigsmateriellindustrien er viktig for landet. I tillegg til at industriens eksport gir store inntekter, sikrer våpenindustrien omtrent 5000 arbeidsplasser i Norge. Dette gir betydelige regionale ringvirkninger. At norsk våpenindustri dessuten har 2000 ansatte i utlandet, viser at Norge også er en attraktiv samarbeidspartner for andre lands våpenindustri og myndigheter.
I tillegg til at industriens eksport gir store inntekter, sikrer våpenindustrien omtrent 5000
arbeidsplasser i Norge. Dette gir betydelige regionale ringvirkninger.
Strategiens mål er også å sikre internasjonal markedsadgang for norsk våpenindustri. Man ønsker videre å styrke samarbeidet mellom Forsvaret, som bruker av våpnene, norske forskningsmiljøer som utvikler ny krigsteknologi, og våpenindustrien selv. Norsk våpenindustriell forskning er langt fremme innen eksempelvis missilteknologi, kryptoteknologi og integrerte kampsystemer. Dette skyldes statlig støtte og internasjonalt samarbeid. Med dette trekantsamarbeidet mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøene og våpenindustrien har Norge etablert et særegent militærindustrielt kompleks. Denne samarbeidsmodellen bidrar nå til et økt politisk trykk for å åpne opp for enda mer våpeneksport fra Norge.
Regjeringens strategi anser også internasjonal markedsadgang som avgjørende for våpenindustriens evne til å opprettholde produksjonsvolum, kompetanse og teknologiutvikling. Dette forstås igjen som avgjørende for å kunne understøtte det norske forsvaret. Det er denne logikken som får regjeringen til å anse økt våpeneksport for å være i landets nasjonale sikkerhetspolitiske interesse. I tillegg gjør våpeneksporten Norge til en nyttig alliert, hvilket også er viktig for utenrikspolitikken.
Med denne strategien vil regjeringen øke statens støtte til våpenindustriens eksport gjennom målrettet bruk mange virkemidler. Regjeringen vil for eksempel ytterligere subsidiere utvikling av krigsmateriell og bruke statens mange armer mer effektivt for å markedsføre norske våpen i utlandet. Dette samrøret mellom næring og stat omfatter både utenrikstjenestens ambassader, Innovasjon Norge, Forsvarsdepartementet, statsbesøk og alskens støtte til utstillinger, messer og demonstrasjoner av norsk krigsmateriell i utlandet.
Gjenkjøpsavtaler
Regjeringen legger også til rette for at våpeneksporten gir gjenkjøpsavtaler, noe som nå kalles «industrisamarbeid». Poenget er uansett det samme: Ved norske anskaffelser av krigsmateriell fra andre land legger Norge føringer for at norsk våpenindustri også skal få kontrakter hos dem vi kjøper fra.
Slikt «industrisamarbeid» er både et proteksjonistisk og et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Regjeringen mener slike avtaler er avgjørende for å sikre norsk våpenindustri nødvendig markedsadgang internasjonalt. Dette fordi våpenmarkedet ikke har noen åpen konkurranse.
Siden strategisk eksport per definisjon påvirker fremmede makters militære evne, preges handelen på denne måten selvsagt også av sikkerhetspolitikk. Dagens marked for krigsmateriell gjennomgår likevel betydelig liberalisering. Så lenge våpenhandel er avgjørende for staters nasjonale sikkerhet, vil imidlertid handelsbarrierer alltid eksistere. Dermed vil også den våpenindustrien som har den mest aktive staten i ryggen, med tydelige krav om gjenkjøp ved egne våpenanskaffelser, ha klare fordeler fremfor konkurrentene.
Den nye forsvarsindustrielle strategien vil behandles i Stortingets utenriks- og
forsvarskomité i nær fremtid.