Den nye fascismen


Vi er flere som risikerer å bli stemplet som konspirasjons­teoretikere hvis vi stiller spørsmål ved såkalte vedtatte sannheter – uansett hva fakta sier eller hva historien burde ha lært oss.

Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 2017-09-14

Ny Tids redaktør Truls Lie skrev i sommer et par linjer på sin private Facebookside om hva som muligens kunne ligge bak hendelsene den 11. september 2001. Han slettet meldingen umiddelbart, men ikke før noen hadde lagt merke til og tatt en skjermdump av den – for Lie ble kort tid etterpå angrepet i både VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet for «lefling med konspirasjonsteorier».

Problemstillinger som var selvfølgelige å diskutere i media og selv i USAs kongress på 70-, 80- og 90-tallet – om amerikanske statskupp, narkotikahandel, terrorisme og mord på politikere («US Select Committee on Assassinations» og «Iran–Contras-affæren») – kan nå ikke lenger snakkes om, men kalles i stedet «konspirasjonsteorier». Kritikk av amerikanske eller britiske illegale metoder (fra slavehandel og kolonialisme) blir redusert til det samme. Vi har fått et samfunn der ingen tør å reise kritikk, og jo mer sentral posisjon en eventuell kritiker har, desto hardere blir angrepene. Dette er en form for skjult fascisme som infiserer alt politisk liv.

Historiske gjentakelser. På 1930-tallet beskrev svenske aviser Adolf Hitler som en «normal politiker» som skulle redde Tyskland – Sveriges beskyttermakt. De samme avisene skulle senere karakterisere George W. Bush og Hillary Clinton på samme måte og støtte deres kriger i Irak og Libya.

På 30-tallet ble min mor nektet av min bestefar å gå på offiserball fordi det var så mange nazister der. Det samme var tilfellet blant akademikerne. På universiteter, blant offiserer og embetsmenn så vel som i media var det mange tysklandsvenner. I 1939 var det forsvarssjefen, general Olof Thörnell, som ledet den svenske delegasjonen til Berlin for å gratulere Der Führer på hans 50-årsdag. Enkelte skrev allerede da om tyske konsentrasjonsleirer, men dette var kun marginale røster. I dag ville vi ha kalt disse «konspirasjonsteoretikere». Journalister og akademikere kunne ikke forestille seg at Tyskland – den store kulturnasjonen – kunne gjøre seg skyldig i slike uhyrligheter. Når vår beskyttermakt USA i dag begår folkemord, terrorisme eller starter krig, eller når Frankrike, Storbritannia og USA går inn i væpnede konflikter i allianse med libyske islamister med røtter i Al Qaida, nekter vi å ta fakta inn over oss. Det britiske parlamentets utenrikskomité kom med hard kritikk av bombingen til støtte for islamistene, men dette tør vi ikke engang å …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal