Grusomhetens teater

Den nye fascismen

KONSPIRASJON / Vi er flere som risikerer å bli stemplet som konspirasjons­teoretikere hvis vi stiller spørsmål ved såkalte vedtatte sannheter – uansett hva fakta sier eller hva historien burde ha lært oss.

Ny Tids redaktør Truls Lie skrev i sommer et par linjer på sin private Facebookside om hva som muligens kunne ligge bak hendelsene den 11. september 2001. Han slettet meldingen umiddelbart, men ikke før noen hadde lagt merke til og tatt en skjermdump av den – for Lie ble kort tid etterpå angrepet i både VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet for «lefling med konspirasjonsteorier».

Problemstillinger som var selvfølgelige å diskutere i media og selv i USAs kongress på 70-, 80- og 90-tallet – om amerikanske statskupp, narkotikahandel, terrorisme og mord på politikere («US Select Committee on Assassinations» og «Iran–Contras-affæren») – kan nå ikke lenger snakkes om, men kalles i stedet «konspirasjonsteorier». Kritikk av amerikanske eller britiske illegale metoder (fra slavehandel og kolonialisme) blir redusert til det samme. Vi har fått et samfunn der ingen tør å reise kritikk, og jo mer sentral posisjon en eventuell kritiker har, desto hardere blir angrepene. Dette er en form for skjult fascisme som infiserer alt politisk liv.

Historiske . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Ola Tunander
Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO. Se også wikipedia, hos PRIO, samt en bibliografi på Waterstone

Du vil kanskje også like