Den nye asylrøsten

Ett år etter pågripelsen av Maria Amelie er en ny asylbevegelse opprettet, som korrektiv til UD og UNE: «Foreningen av tolvte januar» sier de vil få fram de sannhetene myndighetene skjuler.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Protesterer. Hver dag får norsk offenlighet vite om nye asylskjebner:

 

Onsdag ble en palestiner pågrepet i Palestinaleiren ved Akerselva. Samme dag skrev Stavanger Aftenblad at det nå er minst fire dokumenterte tilfeller av asylsøkere som Norge har sendt ut til tortur eller forfølgelse: En av dem er Ny Tid-omtalte Rahim Rostami, 19-åringen som ble sendt ut fra Norge og skal ha havnet rett i Evin-fengslet i Iran.

 

Nå er motreaksjonen kommet: «Foreningen av tolvte januar». Den er oppkalt etter datoen for da Maria Amelie ble pågrepet ved Nansenskolen 12. januar 2011. En gruppe menneskerettighetssaktivister fra ulike deler av Norge står bak stiftelsen, som opererer via egne nettsider og sosiale medier som Facebook.

 

Også slik har aksjonen fellestrekk med Den arabiske vår og Egypts «25. januar-bevegelse». 12. januar-foreningen ønsker å bli «den norske våren».

 

– Jeg ser en stor potensiell politisk kraft i å synliggjøre utestengingen av asylsøkere fra samfunnet. Det er viktig å gjøre folk bevisst på de menneskerettighetsbruddene som foregår iblant oss daglig, men som vi er blitt mer og mer bevisstløse overfor. Vi vil hindre at feilaktig informasjon og fordommer ligger til grunn for avgjørelser som blir tatt.

 

STIFTER: Psykolog Karl Eldar Evang fronter Foreningen av tolvte januar.

 

Det sier Karl Eldar Evang, psykolog og menneskerettighetsaktivist, også tilknyttet Psykologforeningen. Evang er også barnebarn av tidligere helsedirektør Karl Evang (1902-1981), som var sentral i kretsen rundt avisa Orientering da den ble opprettet fra 1952.

 

Evang er pressetalsmann for Foreningen av tolvte januar, mens Egil Opsahl er daglig leder. Slik omtaler de seg selv, den nye bevegelsen som nå er kommet til Norge:

 

«Foreningen av tolvte januar vil fungere som motvekt og korrektiv til informasjon fra utlendingsmyndighetene, da foreningen mener at det i økende grad produseres politisk retorikk som ikke har som primærhensikt å informere, men å bygge aksept for en asylpolitikk som fremstår som mer og mer hensynsløs og ikke verdig Norge som foregangsland for menneskerettigheter.»

 

Twitter-revolusjonen

 

Ett år er gått siden det stormet som verst rundt Maria Amelie, den papirløse forfatterinnen som kjempet for å få bli i landet. Hun var bare èn, men Evang mener at oppmerksomheten rundt saken hennes satte søkelys på en utfordring norske myndigheter før hadde viet lite oppmerksomhet.

 

I likhet med pådriverne bak opprørene i Midtøsten og de internasjonale Occupy- bevegelsene, tar også Foreniningen av tolvte januar aktivt i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter. Foreningens medlemmer administrerer dessuten flere støttegrupper for norske asylsøkere på Facebook. Evang framhever viktigheten av sosiale medier for å mobilisere krefter til bevegelsen, som blant annet tar sikte på å skape en ny bevissthet rundt norsk innvandringspolitikk.

 

– Vi tar aktivt i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter, dette for å mobilisere folk på grasrota, fagpersoner og politikere. I tillegg er dette avgjørende verktøy for å holde kontakt mellom oss som jobber aktivt med foreningen, forteller Evang.

 

Organisasjonen har akkurat startet opp, men har allerede samlet en rekke sentrale mennesker innen asylfeltet, deriblant tidligere leder for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), Paula Tolonen.

 

– Etter å ha kommet innenfor og fått se hva som skjer i løpet av asylintervjuet og den videre saksgangen, ser jeg hvor viktig det er å kontrollere hva som foregår i de ulike leddene av asylvurderingen. Min erfaring er at norske myndigheter har for mye tillit til utlendingsforvaltningen. Men feil skjer i behandlingen av asylsøknaden, det er sikkert. Det er viktig at det norske folk blir klar over dette. En av foreningens mål er å belyse svakheter i dagens praksis, forklarer Evang.

 

Han forteller om tilfeller der tilfeldigheter og misforståelser har fått store konsekvenser for videre gang i saken. En annen sentral målsetning er å komme til livs det Evang kaller en «mistenkelighets-retorikk» rundt asylsøkere i Norge.

 

– Foreningen mener det i økende grad produseres politisk retorikk som ikke har som mål å informere, men å bygge aksept for en asylpolitikk som hardere og mer hensynsløs enn før. Det kan virke som om en streng asylpolitikk er det eneste gangbare når det kommer til denne typen problemstillinger, forteller Evang. ■

 

 

Vil ha Jasmin ut

 

Nå sier Regjeringen at «Barn på flukt»-rapporten skal komme i juni. Den er utsatt for tredje gang. Imens blir Jasmin og hennes tre yngre søsken kastet ut av Norge.

AV CARIMA TIRLLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

 

Fortvilet. 7. oktober fortalte Ny Tid om brevskriver Jasmin Tunc (16) fra Lillesang. Etter endelig avslag om asyl fra Utledningsnemnda (UNE), skrev hun fortvilet et personlig brev til saksbehandleren sin.

 

Bakgrunnen var at saksbehandleren enda en gang hadde gitt henne, hennes tre yngre søsken og foreldre, atter et avslag på søknaden om opphold i Norge. Jasmin har levd 9 år i Norge. Småbrødrene er født her. I begynnelsen av november ble faren pågrepet og transportert ut. Han oppholder seg nå i Tyrkia. Den 23. januar fikk resten familien nok et avslag fra UNE, med beskjed om å forlate det eneste landet de kjenner til. Den skoleflinke jenta sier nå til Ny Tid via telefon:

 

– Jeg vet ikke lenger hva jeg skal si. Vi ønsker bare å leve i fred og ro, men det er umulig. Jeg er nær ved å gi opp. Jeg vil ikke gå på skolen, klarer ikke konsentrere meg, og mister all motivasjon. Jeg vet ikke hva som skal skje med meg, min mor, mine små søsken. Det er så vanskelig å vite at livet mitt kan endre seg i løpet av minutter. Fra dag til dag vet jeg ikke om jeg får lov til å fortsette livet mitt i Norge. Det er vanskelig å leve i denne uvissheten, forteller en tydelig preget Jasmin til Ny Tid.

 

Innvandringshensyn

 

Ved en eventuell retur er det usikkert hvor familien må bosette seg. Foreldrene flyktet fra Libanon i 1982, og UNE mener de er tyrkiske statsborgere. Men familien er tidligere nektet innreise i Tyrkia. Ifølge brevet til familien var det også denne gangen «innvandringspolitiske hensyn» som var den utslagsgivende faktoren for at familien må reise.

 

Skuffelsene til tross, Jasmin fester sin lit til stortingsmeldingen «Barn på flukt». Ifølge de siste opplysningene fra Justis- og beredskaps-departementet ventes stortingsmeldingen åJustisminister Knut Storberget være ferdig i juni 2012, ett år etter den opprinnelige datoen satt av justisminister Knut Storberget.

 

– Jeg håper stortingsmeldingen kommer snart – den er vårt siste håp. Jeg håper regjeringen vil tenke på oss barna og livene våre, ikke bare innvandringspolitiske hensyn, avslutter Jasmin.

 

Rundt 400 barn i Norge deler skjebne med Jasmin Tunc, og hennes tre yngre søsken. Stortingsmeldingen «Barn på flukt», som tar for seg papirløse barns situasjon i Norge, skulle først ferdigstilles i juni 2011, men er hittil utsatt ett år. På Stortinget nettsider står det nå at meldingen er ventet lagt fram for Stortinget i juni 2012. ■

 

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL