Den nye asylrøsten

Ett år etter pågripelsen av Maria Amelie er en ny asylbevegelse opprettet, som korrektiv til UD og UNE: «Foreningen av tolvte januar» sier de vil få fram de sannhetene myndighetene skjuler.

Ny Tid

Protesterer. Hver dag får norsk offenlighet vite om nye asylskjebner:

 

Onsdag ble en palestiner pågrepet i Palestinaleiren ved Akerselva. Samme dag skrev Stavanger Aftenblad at det nå er minst fire dokumenterte tilfeller av asylsøkere som Norge har sendt ut til tortur eller forfølgelse: En av dem er Ny Tid-omtalte Rahim Rostami, 19-åringen som ble sendt ut fra Norge og skal ha havnet rett i Evin-fengslet i Iran.

 

Nå er motreaksjonen kommet: «Foreningen av tolvte januar». Den er oppkalt etter datoen for da Maria Amelie ble pågrepet ved Nansenskolen 12. januar 2011. En gruppe menneskerettighetssaktivister fra ulike deler av Norge står bak stiftelsen, som opererer via egne nettsider og sosiale medier som Facebook.

 

Også slik har aksjonen fellestrekk med Den arabiske vår og Egypts «25. januar-bevegelse». 12. januar-foreningen ønsker å bli «den norske våren».

 

– Jeg ser en stor potensiell politisk kraft i å synliggjøre utestengingen av asylsøkere fra samfunnet. Det er viktig å gjøre folk bevisst på de menneskerettighetsbruddene som foregår iblant oss daglig, men som vi er blitt mer og mer bevisstløse overfor. Vi vil hindre at feilaktig informasjon og fordommer ligger til grunn for avgjørelser som blir tatt.

 

STIFTER: Psykolog Karl Eldar Evang fronter Foreningen av tolvte januar.

 

Det sier Karl Eldar Evang, psykolog og menneskerettighetsaktivist, også tilknyttet Psykologforeningen. Evang er også barnebarn av tidligere helsedirektør Karl Evang (1902-1981), som var sentral i kretsen rundt avisa Orientering da den ble opprettet fra 1952.

 

Evang er pressetalsmann for Foreningen av tolvte januar, mens Egil Opsahl er daglig leder. Slik omtaler de seg selv, den nye bevegelsen som nå er kommet til Norge:

 

«Foreningen av tolvte januar vil fungere som motvekt og korrektiv til informasjon fra utlendingsmyndighetene, da foreningen mener at det i økende grad produseres politisk retorikk som ikke har som primærhensikt å informere, men å bygge aksept for en asylpolitikk som fremstår som mer og mer hensynsløs og ikke verdig Norge som foregangsland for menneskerettigheter.»

 

Twitter-revolusjonen

 

Ett år er gått siden det stormet som verst rundt Maria Amelie, den papirløse forfatterinnen som kjempet for å få bli i landet. Hun var bare èn, men Evang mener at oppmerksomheten rundt saken hennes satte søkelys på en utfordring norske myndigheter før hadde viet lite oppmerksomhet.

 

I likhet med pådriverne bak opprørene i Midtøsten og de internasjonale Occupy- bevegelsene, tar også Foreniningen av tolvte januar aktivt i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter. Foreningens medlemmer administrerer dessuten flere støttegrupper for norske asylsøkere på Facebook. Evang framhever viktigheten av sosiale medier for å mobilisere krefter til bevegelsen, som blant annet tar sikte på å skape en ny bevissthet rundt norsk innvandringspolitikk.

 

– Vi tar aktivt i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter, dette for å mobilisere folk på grasrota, fagpersoner og politikere. I tillegg er dette avgjørende verktøy for å holde kontakt mellom oss som jobber aktivt med foreningen, forteller Evang.

 

Organisasjonen har akkurat startet opp, men har allerede samlet en rekke sentrale mennesker innen asylfeltet, deriblant tidligere leder for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), Paula Tolonen.

 

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.