Den misbrukte resolusjonen og norsk flauhet
Publisert: 07.02.2019
8. januar i år sto utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Stortinget og sa at man i 2011 så for seg «et blodbad dersom [Gaddafi] fikk angripe byen». Hun hevdet at regimet var en trussel mot sivile, hvilket legitimerte krigen. Denne dagen ble Libya-utvalgets rapport etter Søreides og forsvarsminister Bakke-Jensens evalueringer overlevert til Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som forbereder en innstilling og debatt i Stortinget fra slutten av mars.
I mellomtiden har forfatterne av rapporten, Christoffer Conrad Eriksen og Målfrid Braut-Hegghammer, nylig skrevet i Aftenposten, men uten å nevne den britiske utenrikskomiteens knusende kritikk: Den forteller at våre allierte på bakken var libyske islamister med bånd til Al Qaida. Det var disse som sto for angrep på sivile, ikke Muammar al-Gaddafis libyske styrker. Men dette er ikke nevnt med et ord i rapporten, en skandale av historiske dimensjoner.
Clinton avbrøt mulighetene
Libya-utvalget snakker om hva Norge kan lære for fremtidig internasjonale innsatser, men det er for sent å lære. Vetomaktene Russland og Kina har sett seg fullstendig lurt. De kommer å nedlegge veto ved hver anledning en slik sak kommer opp i FNs sikkerhetsråd, og en resolusjon i FN er et krav for at Norge skal kunne delta. Alle fremtidige internasjonale innsatser vil kunne være folkerettsstridige.
Norges tidligere etterretningssjef Alf Roar Berg beskrev Libyakrigen som «galskap».
Også Den afrikanske union (AU) mente seg å ha blitt lurt. Som AUs representant sa Sør-Afrikas president Jacob Zuma at resolusjonen «ble misbrukt». Han fordømte NATOs flyangrep og sa at de som utførte dem, «bør også bli holdt ansvarlig».
… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
