Den melankolske vaktposten 

Allegori og melankoli er to stikkord for Walter Benjamins forfatterskap, som nå rykker baklengs inn i norsk kulturliv. Agora tilbyr et forsinket nummer av en «forsinket» filosof.

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 01.03.2018
Agora. Journal for metafysisk spekulasjon.
Forfatter: Nummer 2–3 2017
,

Walter Benjamin er kanskje ikke et navn mange i Norge kjenner, men nå har Solum utgitt en fullstendige oversettelse av hans Passasjeverk – to tykke bind begått av Arild Linneberg – og Agora har kommet med et benjaminnummer.

Agoranummeret inneholder ti interessante essays om ulike aspekter ved Benjamins tenkning og filosofi. Essayene egner seg godt for en politisk og filosofisk interesserte leser, men de krever tålmodighet, for Benjamins filosofiske blanding av anarkisme, jødiske messianisme og dype hverdagslige betraktninger er ikke lett tilgjengelige.

Vi får også en grei oversikt over filosofens triste endelikt på flukt fra nazistene i et essay av Finn Iunker i nummeret. «Hitler-Stalin pakten i august 1939 hadde gjort ham apatisk og motløs,» kan Iunker fortelle oss. Agora byr også på følgende sider ved Walter Benjamin:

Messianisme og Allegorien. Ragnhild Evang Reinton har skrevet essayet «Å tenke dikterisk. Om lesning og skriving hos Walter Benjamin». Hun trekker frem Benjamins jødiske avstamning, og dens betydning for hans tenkning. Hun trekker også frem hans møte med Frankfurterskolen og hans alternative, uortodokse marxisme. Det teologiske perspektivet i filosofiens hans er et utfordrende alternativ til fremskrittsideen som i dag dominerer Vesten. Messianisme er noe helt annet enn å bejae fremskrittet – det er heller å tro at historiens slutt kan inntreffe på hvilket tidspunkt som helst. Tiden er nærmest et evig her og nå i den messianske tradisjonen. Uortodoks marxisme støter sammen med jødisk messianisme i Benjamins filosofi. Fortiden kan omdefineres på vegne av de undertrykte – mot makthaverne – og det trengs en redefinisjon av historien, og et opprør mot fremskrittstanken, mente Benjamin. Hans tenkning er også et opprør mot industrialiseringen og den teknokratiske kapitalismens eneveldige eksistens. Dette kunne skje ved hjelp av «den melankolske aktens allegoriske nedsenkning i fenomenene».

Bolts essay bruker Benjamins tanker rundt estetisering av politikken som en inngangsportal til å forstå dagens politiske situasjon i Vesten.

Problemet er at den skjulte dobbeltbetydningen som allegorien krever, er gått tapt. Dette innbyr til melankolsk grubling. Allegorien er en dikterisk tegnfunksjon som på mange måter er forlatt av moderniteten – til fordel for symbolismen og andre språklige symbolfunksjoner. Allegorien henviser gjerne til en tid da Bibelen ennå var regnet som det dominerende skriftet i Vesten. I dag leser man som kjent gjerne helst konkret og bokstavelig, til nød symbolsk, men aldri allegorisk eller anagogisk. Nær sagt ingen tror vel lenger at verden har en skjult mening som det gjelder å tyde tegnene til, men som Reinton skriver: «Allegorien kan, slik som den langsomme lesningen, se det usette og høre det uhørte.»

… OBS. teksten fortsetter …

Ny Tid i julegave

Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.