Den mangfoldige globale landsbyen

MEDIER: Transnasjonale medielandskaper vokser fram og tar form mot et bakteppe av økende mobilitet i vår globale landsby

Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.
Email: melita.zajc@gmail.com
Publisert: 01.12.2019
           Mediascapes. Pratiche dell’immagine e antropología culturale
Forfatter: Ivan Bargna
Meltemi Editore, Italia

I over hundre år har filmscenen blitt dominert av det globale nord – kinofilmen har vært normen, mens andre filmuttrykk har hatt en «etnografisk» vinkling. Dette har endret seg gradvis, særlig med inntoget av en ny, globalisert kontekst: «mediascape». Begrepet er skapt av Arjun Appadurai, og sammenfatter både mediene i seg selv og den verden de skaper. Mediascape som konsept peker på betydningen av våre visuelle omgivelser, samtidig som det understreker alle kulturers flytende og fragmenterte natur idet de kastes ut i den globale malstrømmen.

Klimakrisen har tydeliggjort at vi – alle mennesker i verden – befinner oss i samme båt og må løse problemene i fellesskap. Men den økende europeiske motstanden mot flyktningene som kommer over Middelhavet til Europa, indikerer at selv kontinentet som en gang var en stolt multikulturell bastion, er i ferd med å glemme betydningen av og respekten for kulturelt mangfold. Det er derfor viktig å forstå at vår globale verden er et lappeteppe av en mengde ulike kulturer – flytende, mangefasetterte og forskjellige – og at filmuttrykket er en del av dette mangfoldet. Og det er dette som er målet til Mediascapes. Boken er redigert av Ivan Bargna, en italiensk antropolog med medier og kunst som spesialfelt og professor ved de prestisjefylte italienske universitetene Bicocca og Bocconi i Milano. Bargna er også kunstkurator og driver etnografisk forskning i den nordvestlige delen av Kamerun.

En mediert virkelighet

Virkeligheten er alltid mediert: Det vi opplever som virkelig, er konstruert gjennom samhandling mellom ulike medier, gamle og nye, kjente og ukjente. I introduksjonen til boken hevder Bargna at om vi skal forstå kulturelt mangfold, er det avgjørende at vi er oppmerksomme på prosessen der sosiale konstellasjoner både oppstår og gjenoppstår, og at vi skaper et helhetlig medielandskap og deltar i det globale mediascape.

De ulike artiklene i denne antologien undersøker hvordan den daglige verdensomspennende flyten av bilder, video og tv-sendinger omformes lokalt og re-medieres ut ifra lokale politiske, sosiale og personlige forhold.

Klimakrisen har tydeliggjort at vi – alle mennesker i verden –befinner oss i samme båt.

Mediascapes peker på at samtiden består av mange sentra, og inviterer leseren til å åpne for nye tanker rundt forskjellene mellom nord og sør, mellom sentrum og periferi. Den viser hvor mangfoldig den sørlige delen av verden er, at man i sør ikke lar seg begrense til passivt å konsumere det som har blitt produsert andre steder, men at man aktivt produserer audiovisuelle kulturer som re-medierer både tradisjon og modernitet. Dette er særdeles viktig og innovativt, siden det viser hvor vesentlig kulturell kreativitet er, ikke bare i selve produksjonen, men også i måten det som allerede er blitt produsert på ett sted, sirkuleres og på poetisk vis gis en ny kontekst og form et annet sted.

Ny Tid i julegave

Mangfold

I kapitlet «Political spectacle, imagined landscapes and monarchic eco-propaganda on the north of Thailand» skriver Amalia Rossi om forskningen hun gjorde i 2008–2009 i den nordlige thaiprovinsen Nan, der kampen om kontroll over strategiske naturressurser fikk følge av en «visuell krig», som ble utkjempet gjennom bildepropaganda.

Sara Beretta presenterer i «Dgeneration: Video and subjects of contemporary China» den nye, digitalt baserte «D-generasjonen» av kinesiske filmskapere. Forskningen hennes inkluderer ikke den sosiale og kulturelle virkeligheten filmene er produsert i. Infrastrukturen i piratmarkedet før og etter nettet har muliggjort et alternativ rom for sirkulasjon, konsum og produksjon av informasjon, bilder og kilder som stimulerer selvrefleksjonen hos en generasjon som ikke har som mål å endre samfunnet, men som like fullt representerer og tolker dets brister (s. 100).

media

I kapitlet «Artistic expression, representational practices and migrant spaces. The Milanese case of via Padova» trekker Sara Mramani fram den visuelle antropologiens potensial og begrensninger, med utgangspunkt i bevisstheten om at ehvert uttrykk og enhver formidling ikke bare er en sosial og kulturell konstruksjon, men også instrumenter i kampen for anerkjennelse og selvbestemmelsesrett for hvert individ og hver gruppe.

Og avslutningsvis, i «Spectacle of pain and aesthetiscs of poverty. About Enjoy Poverty by Renzo Martens», skriver Ivan Bargna om videoen den tyske kunstneren laget i Den demokratiske republikken Kongo i 2009, for å analysere relasjonen mellom humanisme og produksjon av bilder som bidrar til å skape et inntrykk av «den andre» som offer. Den kunstneriske aktivismen gir filmen en form som minner om en etnografisk dokufiksjon, og den er tvetydig: Målet til kunstner-etnografen er ikke å oppnå en representasjon som er adekvat eller tar del i den andres smerte, men å vise begrensningene representasjon har, inkludert det umulige ved å forbli på utsiden av det man søker å representere (s. 17).

Denne perlen av en bok bidrar til å heve kunnskapen om våre samtidige mediascapes, særlig når det kommer til den mangfoldige anvendelsen av kinofilmen som uttrykk for verden rundt. Mediascapes vil være interessant lesning ikke bare for eksperter, men også for den jevne leser som er nysgjerrig på film og det som rører seg utenfor deres egen lille boble. Det er synd at boken bare finnes på italiensk. Foreløpig.

Oversatt av Vibeke Harper

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.