Den konsistente oljeklovnen

Erik Haugane i Det norske oljeselskap er åpenbart en oljeklovn. Men i motsetning til Helge Lund opptrer han i hvert fall ikke dobbeltmoralsk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Klima. Han frekventerer nok sjelden spaltene i Ny Tid og Morgenbladet, den frittalende toppsjefen i Det norske oljeselskap, Erik Haugane. Utstyrt med en imagebyggende tversoversløyfe, grove karakteristikker og absurde analyser lager han imidlertid ofte overskrifter i olje- og næringslivspressen. Under oljemessen i Stavanger gikk Haugane til angrep på sånne som meg, altså miljøvernere. «Grønne, sneversynte egoister» som tror på fornybar energi og menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel fikk også gjennomgå, og pressen likeså. Haugane er nemlig geolog, og mener derfor å ha belegg for at vite bedre enn all verdens klimaforskere hvordan klimaet fungerer.

I Stavanger var det mange som humret over Hauganes utspill. Ingen tok ham særlig seriøst, og vi fant det ikke bryderiet verdt å gi noe tilsvar. Dagens Næringsliv valgte på sin side å spandere en lederartikkel, der Erik Haugane ble utropt til «oljeklovn».

Vi er ikke så vant til skikkelige oljemannfolk i Norge, slike som de har i USA. Tøffinger som snakker foraktelig om fornybar energi, og omtaler klimaproblemet som en venstrevridd konspirasjon. Konsernsjef i Statoil, Helge Lund, snakker om klimaproblemet med ansiktet i bekymrede folder, og har også blitt bedt om å gi klimaråd til FNs generalsekretær. Statoil investerer da også i fornybar energi, selv om Helge Lund under oljemessa antydet at det kan bli slutt på dette. Ingen fare for at Dagens Næringsliv skal kalle Lund en oljeklovn.

Fortjente Haugane å bli utropt til klovn? Åpenbart. Men kanskje burde Dagens Næringsliv ha utnevnt han til «den konsistente oljeklovnen»? Det har slått meg at Erik Haugane er den eneste oljetoppen i Norge som fører konsistente resonnementer. Riktignok er argumentasjonen tatt ut av lufta, og konklusjonene hans livsfarlige for jorda. Men han er i det minste konsistent. Han investerer i fossil energi, og han tror det er bra for jorda, og at forbrenning av fossil energi ikke skader klimaet.

Jeg tror kanskje Erik Haugane har en slags ryggrad. Dette er gjetning, men kanskje han ikke har mage til å late som han spiller på lag med klimakampen, mens han investerer i det motsatte? På en måte er dette, i all sin naivitet, et sympatisk menneskelig trekk.

«Det har slått meg at Erik Haugane er den eneste oljetoppen i Norge som fører konsistente resonnementer.»

Helge Lund i Statoil er ikke synlig plaget av den dobbeltmoralen som preger olje-Norge. Uten synlige skrupler snakkes det om Statoil som verdens reneste oljeselskap. Samtidig har selskapet investert milliarder i oljesand – som vil gi en kraftig økning i selskapets karbonfotavtrykk. Mens Helge Lund gir klimaråd til Ban Ki-moon, uten å blunke, driver hans nordområdesoldat, Hege Norheim, Statoils kampanje for å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet.

Åpnes Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet i for eksempel 2011, vil utbyggingen starte etter år med utredning, leting og planlegging. Først om ti-femten år vil produksjon kunne starte opp. Om feltenes levetid er 20-30 år, skal vi altså produsere olje til 2050 – tidsfristen for 60-85 prosent utslippskutt.

Et lite konvoluttregnestykke kan tyde på at norsk olje er 2-3 prosent renere enn verdensgjennomsnittet. Statoil vil altså løse klimaproblemet ved å erstatte Midtøsten-olje med arktisk olje som praktisk talt gir samme utslipp.

Mens Helge Lund bruker mesteparten av sin taletid på oljemessa i Stavanger til å snakke om klimaproblemet, gir hans egne folk et ærligere bilde av Statoils framtidsvisjoner til finansmiljøet. På energikonferansen til First Securities lanserte Statoil naturgassens nye rolle: Gass er ikke lenger en overgangsløsning på vei mot ren energi. Gass er «destination fuel», og «framtidens energikilde».

Det internasjonale energibyrået har regnet på dette. For å halvere utslippene fra energisektoren innen 2050, må utslippene fra kraftproduksjon reduseres til 67 gram per kilowattime. Gasskraft gir utslipp på 350 g/kwh. Det hører med til historien at IEA er nøye med å understreke at halvering av utslippene neppe er tilstrekkelig til å stoppe global oppvarming på to grader. Statoil har nok også regnet på dette. De vet at regnestykkene ikke går opp. Men pytt. Så lenge Helge ikke blunker når han snakker om dette på TV, kjører vi på!

Takke meg til konsistente oljeklovner.

---
DEL