Den kommende finansielle kollapsen

Hva kan Thomas Jefferson lære oss om pengegaloppen som pågår i Europa i dag? Det er ikke bare Hellas som forsøker å løse gjeldsproblemene ved å ta opp enda mer gjeld som aldri vil kunne betjenes.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hellas har tilbrakt 50 av de nærmere 200 årene siden de fikk sin uavhengighet, som insolvent eller konkurs. I 2004 ble Hellas medlem av eurosonen. Det er kjent at Hellas hadde jukset med tallene for nasjonaløkonomien sin, delvis med hjelp fra det amerikanske meglerhuset Goldman Sachs. Deres inntreden i «det gode selskap» gjorde at Hellas plutselig kunne låne penger i euro. Landet utnyttet muligheten godt: Et slående eksempel er sykehuset i Athen med 35 gartnere, men uten hage. Hellas’ første krise kom i 2010. Den neste kom i 2012. EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbank (ECB) introduserte redningspakker. Men Hellas ble ikke reddet. Derimot ble private greske og internasjonale banker reddet. Intetanende greske skattebetalere fikk tredd debitorrollen ned over hodet av greske og europeiske politikere, og de ble bedt om «å spare». Alt for at private banker skulle overleve – alt bestemt av troikaen EU, IMF og ECB. I Hellas tok det seks år før «korporatismen» – den uhellige alliansen mellom statsmakt og finansinstitusjoner, også kalt «crony capitalism» – tok knekken på det greske folk.

I disse dager utspilles siste akt i denne moderne greske tragedien. Hva gikk feil, og vil tragedien spre seg til resten av Europa? For å kunne svare på dette tar vi et historisk tilbakeblikk:

Jeffersons papirpenger. James Madison, George Washington og Thomas Jefferson var hovedarkitektene bak USAs uavhengighetserklæring. Alle tre forsto hvor viktig det var å begrense politikernes innflytelse over folket. Derfor hadde uavhengighetserklæringen to hovedprinsipper: «small government» for å garantere personlig frihet, og «honest money» – at penger var bundet til en gullstandard slik at politikerne ikke skulle kunne «skape penger ut av tynn luft» – for å bruke disse til ymse politiske formål.

Den industrialiserte verdens stater fortsetter å trykke penger.

Da Jeffersons svigerfar Wayles døde i 1773, etterlot han seg eiendommer for 20 000 pund samt en gjeld til britiske kreditorer på 11 000 pund. En god årslønn var den gang 100 pund, så dette dreide seg om store verdier. Mye av eiendommene ble solgt, men mange kjøpere hadde vanskeligheter med å gjøre opp. Derfor ble det gitt kreditt. Men så ble amerikanske papirpenger introdusert som lovlig betalingsmiddel i Virginia. Ukontrollert pengetrykking grunnet krig førte til at disse papirpengene etter hvert ble verdiløse. Jefferson fikk oppgjør for landområdene med verdiløse papirpenger, mens gjelden til britiske kreditorer måtte innfris i pund. Jefferson endte opp som insolvent inntil han døde på USAs nasjonaldag 4. juli 1826.

Gambling. Historien om Jefferson kan forklare oss hva som skjer med Hellas og Europa hvis vi ser nærmere på bruken av finansverktøy som «kvantitative lettelser» (QE) og «Fractional Reserve Lending» (FRL).

CronyCapitalism copy

Kort fortalt representerer FRL et system som ikke er basert på realverdier, eksempelvis gull. Det er et kredittbasert system uten et reelt verdigrunnlag. Hvis politikerne setter bankenes reservekrav til 10 prosent, betyr det at en bank som mottar et innskudd på 100, kreves å plassere 10 av disse i sentralbanken som reserve. De overskytende 90 lånes ut. Disse 90 finner så veien som  innskudd i en annen bank, og denne banken plasserer 9 som reserve i sentralbanken og låner ut 81. Med reservekrav på 10 prosent kan et opprinnelig innskudd på 100 bli til 1000 i total kreditt.

La oss bruke eksempelet på Hellas: Den greske staten mangler 100 millioner euro.

For å løse problemet taster staten ganske enkelt inn «100 millioner euro» på PC-en, kaller det for en statsobligasjon, og selger denne til Piraeus Bank. Piraeus Bank stiller denne statsobligasjonen som sikkerhet for et lån på 100 millioner euro fra den greske sentralbanken. Slik skapes penger «ut av tynn luft».

Statsobligasjonen selges deretter fra Piraeus Bank til Den europeiske sentralbank (ECB) for 100 millioner euro. Dette er QE, det vil si salg av statsgjeld til ECB. Det gjøres via banksystemet, fordi ECB ikke har lov til å gjøre det direkte. Parallelt krediterer ECB Piraeus Banks konto hos ECB med 100 millioner euro.

Vi kan ikke forbruke oss til velstand ved bruk av kreditt.

Basert på krediteringen av 100 millioner euro kan Piraeus Bank låne ut 1000 millioner euro til sine kunder (eller 2000 millioner om reservekravet er 5 prosent). Derav begrepet Fractional Reserve Lending. Vips, så har sentralbanksystemet i Europa skapt kreditt på 1000 eller 2000 millioner euro. Den nyskapte kreditten er ensbetydende med gjeld, og må betales tilbake av vanlige borgerne en gang i fremtiden.

Ovennevnte øvelse innebærer at den greske staten via banksystemet lemper 100 millioner euro i gjeld over til ECB, samtidig som inntil 1000 millioner euro i nyskapt kreditt lempes ut i markedet – forutsatt at bankene tør å forgjelde seg og sine kunder ytterligere, og at kundene også våger det samme. Med denne nyskapte gjelden kan borgerne låne penger til privat forbruk, og politikerne kan finansiere romslige sosiale reformer. I praksis har bankene blitt drevet som et kasino med innskyternes penger som innsats. Det våre politikere, sentralbankene og finansinstitusjonene har holdt på med, er med andre ord reinspikka gambling med borgernes penger.

Debt ot GDP ratiosDagens pengetrykking. Pengetrykking-systemet Jefferson ble utsatt for på 1770-tallet, er det samme store deler av den industrialiserte verden nå har vært utsatt for de siste 30–40 årene. Denne uansvarlige penge- og kredittpolitikken – gjennomført av myndighetene og sentralbankene – med grådige banker og finansinstitusjoner på laget, har ført til en uhåndterbar gjeldsbyrde. Følgende diagram illustrerer problemet (se blått under):

Hvorfor er ovennevnte gjeldsnivå problematisk?

La oss si at gjelden i ovennevnte land var like stor som Bruttonasjonalproduktet (BNP): 100 prosent, eller 1:1. Videre at gjelden betjenes etter en rente på 5 prosent, og at nominell BNP (GDP i diagrammet over) vokser med 3 prosent. Da vil gjelden om ti år utgjøre 163/134 = 122 prosent. Regnestykket viser at gjelden blir et alvorlig problem når den utgjør mer enn 100 prosent.  Den offisielle gjelden til Hellas er i dag anslått å være 180 prosent av BNP, hvilket betyr at Hellas aldri vil kunne spare eller vokse seg bort fra dette. Det er en matematisk umulighet. Hvem blir sittende med svarteper? (Se gult til under.)

bulle-financiere-2-millions-dec2a0milliards-dollars

Skalaen er i kvadrillioner, det vil si tusen trillioner. Verdens samlede GDP/BNP er cirka 80 trillioner amerikanske dollar. Totale finansielle aktiva (aksjer, obligasjoner, derivater) beløper seg til 2000 trillioner amerikanske dollar.

Med andre ord er finansielle aktiva 25 ganger større enn realøkonomien. Trengs det nesten 2000 trillioner dollar i finansielle aktiva for at realøkonomien skulle trenge å gå rundt? Selvfølgelig ikke. De oppblåste tallene er fremdeles et resultat av tidligere nevnte Fractional Reserve Lending (FRL) og stadig nye finansielle produkter.

Men hvem nyter godt av dette? De som tjener på dette systemet, er bankenes aksjonærer og «kredittverdige» kunder. Dernest også bankenes ansatte og bankens ledelse, som har stadig høyere lønner, bonuser, opsjoner og sluttpakker. «Kredittverdige» bedrifter/kunder som bankene bruker lånte penger til å kjøpe aksjer i, har også klare fordeler av dette. Men ikke minst nyter politikerne godt av dette, da de kan bruke kreditten til finansiering av velferdsstatens utgifter – som tilskudd til «Gladmatfestivalen», «Foreningen for støy», eller en «Navarsete-tunnel» på Vestlandet. Politikernes popularitet og maktposisjon øker således sosialt og økonomisk i samfunnet, utover hos bankene og investeringsmiljøene.

Europeiske politikere er trengt inn i et hjørne. De ofrer borgerne før de ofrer sitt politiske liv.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here